Anmeldelse og flukt: En kvinne anmeldte en mann for voldtekt i Oslo sentrum i 2015. Han ble sluppet løs fra arresten etter kort tid og forlot Norge.
Pågripelse: Mannen ble først funnet i Frankrike og pågrepet i november 2025. Han nektet straffeskyld og hevdet at han trodde saken var henlagt.
Dom: Oslo tingrett dømte ham til ubetinget fengsel i tre år og seks måneder. DNA-funn og kvinnens konsistente forklaring veide tungt.
Erstatning: På grunn av den lange ventetiden, som var svært belastende for kvinnen, ble erstatningen satt til 300.000 kroner.
Tidlig en maidag i 2015 ringte en kvinne til Oslo-politiet. Hun fortalte at hun hadde overnattet hos en mannlig venn i Oslo sentrum, våknet av smerter i underlivet og sa mannen hadde voldtatt henne.
Over elleve år senere slår Oslo tingrett fast i en dom at kvinnen snakket sant.
Ble sluppet fri
– Retten er etter en samlet vurdering av bevisene overbevist om at NN førte penis inn i skjeden mens hun sov, heter det i dommen som nylig er avsagt.
For å forstå hvordan det kunne gå så lang tid må vi spole tilbake til tiden etter at kvinnen hadde anmeldt mannen, som i dag er 42 år gammel.
Han ble avhørt og fraktet til arresten. Men ble sluppet løs etter kort tid.
I juli 2015 reiste mannen, uten politiets viten, ut av Norge. Han ble etterlyst internasjonalt, men årene gikk og politiet visste ikke hvor den voldtektsmistenkte mannen befant seg.
Først nesten ni år senere, rett før jul i 2024, fikk politiet et tips om at mannen kunne befinne seg i Frankrike.
Nektet straffeskyld
Men fortsatt skulle det gå tid før det ble rettssak. I november 2025 ble mannen pågrepet i Frankrike, og 2. desember samme år ble han overført til Norge.
Deretter ble det tatt ut tiltale mot mannen og rettssaken ble til slutt gjennomført i september i år.
Da rettssaken mot 42-åringen startet nektet han straffeskyld. Mannen er av kamerunsk opprinnelse, men har familie bosatt i Frankrike. I rettssaken forklarte han hvorfor han forlot Norge i 2015.
Hovedsaklig skyldtes det at hans bestemor på det tidspunktet var alvorlig syk, forklarte han.
Men 42-åringen sa også at han ble i Frankrike av andre grunner, blant annet grunnet fengsling i forbindelse med andre straffbare forhold.
Videre la han til at han fikk barn og at koronapandemien kom. 42-åringen hevdet at han trodde voldtektssaken mot ham var henlagt, og at han ikke visste at norsk politi lette etter ham.
– Helt usannsynlig
Oslo tingrett trodde imidlertid ikke på tiltaltes forklaringer på hvorfor han forlot Norge i 2015 og aldri meldte seg for norsk politi.
– Han må ha forstått at saken ikke var avsluttet, skriver retten, som peker på at mannen aldri ga norsk politi noen adresse eller kontaktinformasjon.
Retten la også vekt på at han ikke har erkjent straffeskyld, og fant ingen formildende omstendigheter. Han ble dømt til tre år og seks måneder. 313 dager i varetekt trekkes fra.
Kvinnen fortalte retten om store psykiske plager gjennom mange år. Hun beskrev angst, søvnvansker, høyt alkoholkonsum og frykt for å være ute blant folk.
Kvinne beskrev også selvmordstanker og at traumer ble gjenopplivet da politiet igjen tok kontakt med henne da 42-åringen ble pågrepet i 2025.
Oslo tingrett mener den lange ventetiden frem til rettssaken har vært svært skadelig for kvinnen.
Må betale erstatning
– Det som imidlertid skiller seg markant fra andre saker, er den lange tiden fra voldtekten og til saken kom opp for retten, heter det i dommen.
– Det innebar en særlig belastning for henne å bli kontaktet av politiet igjen etter ti år, skriver tingretten.
Derfor setter retten oppreisningserstatningen høyere enn det normerte nivået på drøyt 270.000 kroner. 42-åringen idømmes å betale kvinnen 300.000 kroner i erstatning.
Mannen nektet hele tiden for at det hadde skjedd et samleie, og mente at kvinnen kunne ha planlagt alt for å få penger av ham.
DNA-funn
Retten avviser forklaringen og kaller det 42-åringen påstår for å fremstå «oppkonstruert».
Sentralt i bevisbildet var at kvinnens DNA ble funnet to steder på mannens penis, til tross for at han hadde dusjet og vasket seg.
Retten mener den «klart mest nærliggende forklaringen» er at DNA-et ble avsatt ved direkte seksuell kontakt.
I dommen legges det også vekt på at kvinnen ga en konsistent forklaring om selve overgrepet fra første kontakt med politiet og frem til hovedforhandlingen over elleve år senere.
