– Vi er bekymret for at elever kan bruke KI til å ta faglige snarveier, sier direktør i utdanningsetaten, Marius Arnason Bøe.Foto: Haripriya Rao
40.000 prøvekaniner – går osloskolen for raskt fram med kunstig intelligens?
Direktør for osloskolen: – KI har blitt en del av dette samfunnet, enten skolen vil eller ikke. Skolens oppgave kan ikke først og fremst være å skjerme elevene, vi må lære dem å bruke teknologien på en kritisk og ansvarlig måte.
Utdanningsetaten frykter at KI kan bli en faglig snarvei for elevene.
Lærerne har stor frihet til å bestemme om KI skal brukes i undervisningen.
Ingen elevundersøkelse om KI-avhengighet er planlagt.
Når elever overlater tenke- og skriveprosessen til KI-verktøy, oppstår det eksperter omtaler som «kognitiv utflagging», altså at teknologien tar over den kritiske tenkningen.
Å få et raskt og velformulert svar fra kunstig intelligens gir eleven en følelse av mestring, selv om vedkommende ikke har tilegnet seg kunnskapen som kreves for å anvende stoffet selvstendig.
Men skolen skal ikke bare lære elevene å løse oppgaver raskt og effektivt. Den skal også være et sted der de lærer å samarbeide, tenke sammen og diskutere. Dette kan bli svekket dersom KI tar for stor plass.
Marius Arnason Bøe tok over som direktør i utdanningsetaten i april i fjor.Foto: Haripriya Rao
Det er nettopp når vi gjør feil, prøver å sette ord på egne tanker og tenker på nytt, at vi lærer best og kunnskapen fester seg.
Under innføringen av KI Osloskolen i 2024 sa daværende divisjonsdirektør Trond Ingebretsen: «KI kan bli en fantastisk ressurs, men det er også fare for at det kan redusere læring hvis det brukes som snarvei.»
Hva sier osloskolen nå, gitt den økte temperaturen i debatten og innsikten om tematikken? Direktør i utdanningsetaten, Marius Arnason Bøe, er bekymret for at elevene bruker KI til å ta faglige snarveier. Samtidig mener han KI har en viktig rolle å spille i osloskolen.
– Da du tiltrådte som direktør for utdanningsetaten i 2025 ble du spurt av Klassekampen om du mente det var for mye eller for lite skjerm i skolen. Du svarte da at du ikke kunne uttale deg om det. Hva mener du nå, ett år senere?
Fakta
Osloskolens versjon av ChatGPT lagrer ingen personopplysninger, og avtalen med OpenAI innebærer at elevenes bruk ikke skal trene algoritmen til ChatGPT.
I Oslo er det bare elever på ungdomsskole og videregående skole som bruker KI-modellen, ikke barneskoleelever.
Osloskolen skal lære elevene fem grunnleggende ferdigheter: lese, skrive, regne, uttrykke seg muntlig, samt digitale ferdigheter.
– Jeg mener det er en fin balanse i dag. Det viktigste er å bruke rett verktøy til rett tid. Når bok, penn og papir er viktigst, brukes dette. Det er vanskelig å gi generelle eksempler på når bok, penn og papir bør prioriteres, da det er avhengig av faget, hvor i læreplanen man er, hvilke oppgaver som skal løses og de enkelte elevenes forutsetninger.
– Hvilke muligheter har lærerne til å styre elevenes bruk av KI-modellen?
– Det er opp til læreren selv hvordan og om de vil bruke KI som en del av opplæringen.
Innrømmer bekymring
I rapporten «Kunstig intelligens i skolen, skolelederes erfaringer og vurderinger», fra juni 2026, kommer flere bekymringer til uttrykk: «Rektorene trekker særlig frem en bekymring for at elever kan ta snarveier i arbeidet, noe som på sikt kan føre til hull i kompetansen.»
– Hvordan mener utdanningsetaten at skolene og lærerne kan hindre elevene i å bruke KI som snarvei i skolearbeidet?
– Det er klart at KI krever at vi må jobbe på nye måter. Blant annet hvordan vi skal vurdere elevenes arbeid. Vi er også bekymret for at elever kan bruke KI til å ta faglige snarveier. Samtidig må vi se denne utfordringen i en større sammenheng. Det statlige Fellesskoleutvalget peker på at vi skal forberede elever på et samfunn preget av raske teknologiske endringer, påpeker Arnason Bøe.
– Kan ikke skjerme elevene
Ifølge skoledirektøren er osloskolens arbeid med digital dømmekraft en viktig del av skolens samfunnsoppdrag.
– KI har blitt en del av dette samfunnet, enten skolen vil eller ikke. Skolens oppgave kan derfor ikke først og fremst være å skjerme elevene, vi må lære dem til å bruke teknologien på en kritisk og ansvarlig måte.
– Dersom elever skal kunne delta i utdanning, arbeidsliv og bli demokratiske medborgere i fremtiden, må de lære og vurdere teknologien de omgir seg med kritisk, mener Arnason Bøe.
I elevveilederen fra 2024 advarer osloskolen mot å overlate lesingen til KI, gjenta KI-svar uten å forstå dem og bruke teknologien som erstatning for egen innsats. Å levere KI-generert innhold som eget arbeid beskrives som uakseptabelt.
– Er det gjennomført eller planlagt undersøkelser blant Oslos elever for å kartlegge i hvilken grad de opplever å bli avhengige av å bruke KI i skolearbeidet?
– Det er ikke planlagt gjennomført noe slikt nå. Vi baserer oss på tilbakemeldingene vi får fra skolene, oppgir sjefen for osloskolen.
– Det har fra mange hold blitt etterspurt mer forskningsbasert kunnskap om bruk av KI-verktøy i undervisningen. Har utdanningsetaten utført eller planlagt å utføre tester for å dokumentere eventuelle læringseffekter ved bruk av KI i undervisningen?
– I osloskolen bruker vi KI brukes først og fremst for å gi elever og lærere kompetanse til å forstå, utforske og bruke kunstig intelligens på en trygg, kritisk og læringsfremmende måte.
– Det vil være et helt enormt forskningsarbeid å dokumentere læringseffekter. Det må andre institusjoner gjøre. Men vi samarbeider med forskningsmiljøer og følger selvsagt med på ny forskning på området, forteller Arnason Bøe.
En revidert versjon av rapporten «Kunstig intelligens i skolen, skolelederes erfaringer og vurderinger», der også lærerperspektivet er inkludert, forventes i januar 2027.
En rapport om elevperspektivet virker derimot ikke å være på trappene. Det vil derfor ta tid før man finner ut om KI i undervisningen er et læringsverktøy eller jukseverktøy.
I mellomtiden hevder KI-kritikere at dagens elever er forsøkskaniner. I så fall har osloskolen denne skolehøsten landets høyeste kanintall: 40 000.
