– Oslo er svært positiv til at det innføres en mulighet til å innføre nullutslippssoner, sier miljøbyråd Marit Kristine Vea (V),Foto: Arnsten Linstad / Anders Høilund
Borgerlig byråd applauderer forbud mot bensin- og dieselbiler i deler av Oslo. Men sier foreslåtte bøter er for lave
Høyre/Venstre-byrådet sier ja til kameraovervåking for å stenge fossilbiler ute fra deler av Oslo. Og mener bot på 1000 kroner er alt for lavt.
Regjeringen og Statens vegvesen foreslår å gi kommunene lovhjemmel til å innføre nullutslippssoner, der bensin- og dieselbiler kan stenges ute.
Høyre/Venstre-byrådet er fornøyd men vil ikke ha en fast bot på 1000 kroner. Miljø- og samferdselsbyråd Marit Kristine Vea (V) mener kommunen bør kunne bestemme gebyrstørrelsen lokalt, slik at den også virker avskrekkende for store virksomheter.
Forslaget åpner for automatisk kameraovervåking og bøter uten manuell saksbehandling. Oslo frykter mange feilbøter og klager fordi kjøretøy med unntak kan mangle i forhåndsregistreringen, og foreslår at fører eller eier må dokumentere at unntaket gjelder.
Det er ennå ikke bestemt hvor i Oslo en sone kan komme. Kommunen har tidligere pekt på en sone for varebiler og tunge kjøretøy innenfor Ring 2.
– Oslo kommune har i mange år arbeidet for å få på plass en nullutslippssone, og er svært positiv til at det innføres en mulighet til å innføre nullutslippssoner som kan fastsettes lokalt, skriver miljø- og samferdselsbyråd Marit Kristine Vea (V) i uttalelsen.
Opprinnelig startet saken med at det tidligere Ap/SV/MDG-byrådet for fem år siden ba statlige myndigheter om å få lovhjemmel til å innføre nullutslipssoner.
Den gangen fikk ikke de rødgrønne med seg den borgerlige Høyre/Venstre/KrF-regjeringen.
Heller ikke den etterfølgende Ap/Sp-regjeringen var villig til å la Oslo eller andre kommuner innføre forbudssoner mot diesel- og bensinbiler.
Nytt kontrollregime
Men det siste året har arbeidet med å utforme et nytt lov- og regelverk for nullutslippssoner blitt gjort av Statens vegvesen. Og den nåværende Ap-regjeringen sendte det ut på høring tidligere i år.
Der åpnes det for at kommuner som Oslo kan innføre områder der kun elbiler, hydrogenbiler og eventuelt biogassbiler får kjøre.
Forslaget er banebrytende og åpner for et helt nytt kontrollregime på norske veier.
Dersom det blir vedtatt gis kommuner hjemmel til å opprette soner der bensin- og dieseldrevne biler rett og slett ikke har adgang.
Det er imidlertid mange spørsmål som må avklares før sonene kan innføres. Blant annet hvordan kontroll og bøter skal håndheves.
Kameraovervåking
I forslaget fra Samferdselsdepartementet og Statens vegvesen legges det opp til at kommunen selv må forhåndsregistrere kjøretøy som har rett til å kjøre i nullutslippssoner.
Overvåkingen skal da skje med kamera, som luker ut hvilke biler som kjører lovlig og ulovlig.
Miljøbyråd Vea støtter automatisert kameraovervåking, men er ikke begeistret for andre deler av kontrollen.
Hun mener blant annet at kommunen kan bli pålagt merarbeid med den skisserte løsningen, og at den kan føre til store vansker med å behandle klager fra bilister som urettmessig bøtelegges.
– Vi tolker dette som at kommunen ikke har hjemmel til å ilegge overtredelsesgebyr dersom motorvognen reelt sett er omfattet av et unntak, men at kjøretøyet av ulike grunner ikke har blitt forhåndsregistrert, skriver miljøbyråden.
Mer arbeid for bilister
– Dette vil trolig medføre at det ilegges mange overtredelsesgebyr som må oppheves ved klager, dersom fører eller eier av kjøretøyet dokumenterer at et unntak var oppfylt, mener Vea.
Det siste betyr også at miljøbyråden og kommunen frykter at kameraene vil bøtelegge folk som egentlig har lov til å kjøre der. Og at det kan gi kaotiske tilstander med massevis av klager.
Løsningen Vea og Oslo kommune foreslår er ikke å gjøre systemet mer treffsikkert, men i stedet å flytte arbeidet over på bilistene.
I høringssutalelsen fra Oslo ber miljøbyråden statlige myndigheter vurdere om det er «hensiktsmessig å pålegge eier/fører å dokumentere at motorvognen er omfattet av et unntak».
Vil ha høyere bøter
Det innebærer at den som kjører lovlig må bevise det, i et automatisert kameraovervåkingsssystem der bøter kan komme uten at noen fysiske saksbehandlere har vurdert saken.
Miljøbyråd Marit Kristine Vea er også uenig i størrelsen på bøtene. Statens vegvesen foreslår å sette boten for en enkelt overtredelse til 1000 kroner. Istedet må Oslo selv få bestemme, mener hun.
Vea skriver at «gebyrets størrelse bør fastsettes i lokal forskrift, alternativt at det angis et spenn i den sentrale forskriften».
Poenget hennes er at boten skal virke avskrekkende, og det gjør det ikke likt for alle.
For en vanlig bilist i en fossilbil kan 1000 kroner svi. Men for et stort firma med mange fossildrevne biler på veien er det småpenger, og kanskje noe bedriften bare regner inn og videresneder til kunden i fomr av økte priser.
Vil ha flere soner
Miljøbyråd Vea peker selv på at den avskrekkende effekten varierer med hvem som får regningen.
Mange bilister vil lure på hvor nullutslippsonene kan bli innført. Som tidligere nevnt er det ikke avklart. Forslaget fra statlige myndigheter krever imidlertid at sonen skal være «avgrenset, sammenhengende, enhetlig og tydelig skiltet».
Miljøbyråd Marit Kristine Vea og Oslo kommune mener «enhetlig» er uklart, og vil heller ha ordningen forenklet, slik at det er nok at sonen kan skiltes tydelig.
Vea skriver at hun «anbefaler at flere soner kan innføres under samme lokale forskrift».
I praksis kan det egentlig bety å dele byen inn i flere soner med én og samme forskrift. Og siden forslaget ikke begrenser sonens størrelse, kan det bety at store områder i Oslo blir nullutslippssoner i fremtiden.
Oslo ikke alene
Som nevnt var det de rødgrønne som initierte arbeidet med nullsutlippssoner i Oslo. Men forslaget fra staten kommer heller ikke ut av det blå. Norge har gjennom klimalovenforpliktet seg til å bli et lavutslippssamfunn innen 2050.
Transportsektoren står imidlertid fortsatt for en betydelig del av klimautslippene i Oslo, særlig i vare- og næringstransporten, der elektrifiseringen henger etter personbilmarkedet.
Samtidig er ikke Oslo alene om å be om kommunal styring som gir anledning til å innføre nullutslippssoner.
Flere norske byer har i lengre tid bedt om mulighet til å innføre slike soner, og regjeringen har pekt på at lokalt tilpassede virkemidler kan være nøkkelen til å kutte utslipp raskere.
Langt unna klimamål
I Oslo er det vedtatt svært ambisiøse klimamål. Bystyret vedtok i 2020 at Oslo skal være en tilnærmet nullutslippsby ved å redusere direkte klimagassutslipp med 95 prosent innen 2030.
Ifølge siste offisielle utslippsregnskap fra Miljødirektoratet er klimagassutslippene i Oslo redusert med 30 prosent fra 2009 til 2023.
– Vi planlegger for en fremtid der vi når klimamålene våre. Vi skal fjerne nesten alle klimagassutslipp og samtidig gjøre Oslo til verdens beste by å bo i, sa byrådsleder Eirik Lae Solberg(H) for to år siden.
Men dersom de ambisiøse klimamålene skal nås i Oslo må noe helt opplagt endres.
