Har du noen gang vært i et rom, hørt folk prate om noe du er godt informert om, men likevel følt deg dum og dummere etter at samtalen var ferdig?
Jepp. Sånn følte deg jeg det etter samtalen «Fra natteliv til byliv» under Kulturarenakonferansen på Sentralen.
For dem som ikke kjenner konferansen: Her samles byråkrater, arkitekter, eiendomsutviklere og prosjektledere, altså folk som jobber med det offentlige kulturrommet – museer, teatre, ungdomshus, konsertscener, kulturhus og nattklubber. Denne gangen var temaet nattelivet.
Jeg hadde selvfølgelig plukket ut én panelsamtale jeg skulle få med meg. I panelet satt Paal Mangerud fra Feber og tidligere Internasjonalen, DJ og kommunikasjonsrådgiver Selena Sefay og Eivor Evenrud (Ap) fra Oslo bystyres kultur- og utdanningsutvalg.
Temaet var klubbkultur, hva den betyr for byen – og hvorfor klubbscenen ligger der og peser på siste vers. Og allerede her begynte déjà vu-en.
Takker nei hver gang
Jeg har invitert både Evenrud og byrådsleder Mehmet Kaan Inan (H) opptil fem ganger til mine egne panelsamtaler for å snakke om akkurat disse problemstillingene. Hver gang har de takket nei. Faktisk har nesten hele kultur- og utdanningsutvalget takket nei. Kun Darya Shut (V) har tatt turen derfra.
Det er mildt sagt pussig. For mens utelivet prøver å holde skuta flytende, virker det tidvis som om politikerne står på kaia og roper gode lovnader.
Under samtalen var Evenrud flink til å snakke om hvor viktig nattelivet er, hvor tilgjengelig kulturen på dansegulvet bør være og hvor stor skyld Høyres ledelse har.
Men elefanten i rommet er større enn dansegulvet. Arbeiderpartiet sitter i bystyret, Høyre jobber ikke alene.
Kulturpolitikk for nattelivet
Derfor vil jeg bruke anledningen til å fremheve de viktigste spørsmålene fra samtalen:
✔️ Hvorfor er kulturnæringen i sentrum på nattestid kun avhengig av alkoholsalg og skjenkebevilling for å drifte økonomisk?
I Oslo var det registrert 1390 skjenkebevillinger ved utgangen av 2025. Av disse var 250 nattklubber. Siden pandemien, perioden 2023 til 2025, har byens klubber og barer opplevd knallharde tider og en 35 prosent omsetningssvikt. I 2025 gikk over 100 utesteder konkurs, en økning på 27 prosent fra året før.
Så hvorfor har vi ikke en egen kulturpolitikk for denne tiden på døgnet hvor klubbene faktisk lever? Hvorfor har man ikke støtteordninger og subsidier for nattelivet? Hvorfor får man ikke lengre åpningstider, noe bransjen har bedt om i over ti år? Hvorfor skal en klubb som driver kultur i praksis måtte selge alkohol for å få økonomien til å gå rundt?
Hvis kommunen ønsker å drive en alkoholfokusert politikk, hvorfor ikke like greit gjøre alkoholavgiften for utelivet lavere enn i dagligvarebutikken?
Vi har en av Europas strengeste skjenkelover, samtidig som vi har en utelivspolitikk som i praksis gjør alkohol til hovedmotoren. Det er litt som å sette bilen på tomgang og klage på bensinforbruket.
Strenge åpningstider
✔️ Hvorfor har ikke nattklubber tillatelse til å holde åpent lengre?
Preket om åpningstider er en evig runddans. Under en samtale på Bylarm nylig, lærte jeg at for 20 år siden kunne man klubbe til fem på morgenen. Hvordan en by klarer å drive regressiv politikk forbauser meg. Oslo ligger her 15 år bak nesten alle andre europeiske hovedsteder. Det er flaut for nordmenn og sjokkerende for turister.
I Stockholm og København kan man søke om egne tillatelser for utvidet åpningstid. I Helsinki har de innført utvidete åpningstider i deres nye byplan. Hvordan våre politikere ikke klarer å se potensialet, forstår jeg ikke.
Vi diskuterer fortsatt hvordan utelivet skal endre seg for å spille på politikeres lag, når mange utesteder allerede har forsvunnet og bylivet blir stadig mer generisk.
Alt det Mangerud foreslo under samtalen burde vært en no-brainer. Jeg skulle ønske denne samtalen ble tatt bak lukkede dører sammen med bymiljøetaten, næringsetaten, eiendoms- og byfornyelsesetaten og bystyrets kultur- og utdanningsutvalg. Vi trenger endringer, og jeg nøyer meg ikke med én enkel paneldebatt.
Plukk opp ballen
✔️ Hvordan skal uteliv, kultur, næringsliv og myndigheter faktisk samarbeide?
Dette er kanskje det viktigste spørsmålet.
I det foreslåtte oslobudsjettet for neste år, er ordet uteliv fullstendig fraværende. Samtidig kuttes det i flere deler av kulturlivet. Mela ligger an til store kutt og Oslo Fringe mister 72 prosent av driftstøtten og kan dermed ikke fortsette til neste år.
Så Mehmet Kaan Inan, Jorunn Margrethe Bjerkøen (i kulturetaten) og resten av den kulturpolitiske ledelsen i Oslo: Hvis dere faktisk ønsker å samarbeide tettere med utelivet og kulturnæringen, foreslår jeg at dere inviterer til det mest åpenbare stedet: Rådhuset.
Ukens anbefalinger
Under The Rug
Når jeg skriver ovenfor om mulighetene kommunen kan anvende for å gjøre byen unik, så er det slike tiltak og konsepter jeg prater om.
I tre dager fra 2.-4. oktober skal Stave kultur- og nabolagshus på Bryn omgjøres til en undergrunns og moderne kunstfestival. Dette blir deres 11. utgave av festivalen til team Esperanos, som har spikret et bunnsolid program med både ravekultur, lyd- og lysinstallasjoner, konserter og panelsamtaler.
Lansering av Lurk9 sin første mixtape “Wormstape” på Hausmania lør. 3 oktober fra 21-03
Lurk9 med Aisha, Ta1da tar oss igjennom en lytteopplevelse inne på flerbrukshallen på Hausmania. Forvent en blanding av ghettotech, black and brown beats med syre og eksperimentering. Ja. Det blir så queer, undergrunn og rått, at det nesten er skammelig å gå glipp av.
