Husleiesjokk i kommunale boliger på Torshov: – Det er et ran

– Husleien min stiger fra 14.400 til 19.500. Etter husleien sitter jeg igjen med bare 6000 kroner for resten av måneden, forteller Irene Hovisto, som bor i en kommunal bolig på Torshov.

VårtOslo møter Hovisto og flere andre beboere ved Haarklous plass. De reagerer kraftig på at husleien i de kommunale boligene de bor i nå øker.

Husleien i kommunale boliger reguleres etter gjengs leie hvert tredje år. Gjengs leie betyr at leien justeres etter hvordan leieprisene for sammenlignbare boliger har utviklet seg i markedet.

Hovisto og naboene bor kommunalt fordi de ikke har mulighet til å klare seg på det private boligmarkedet. Likevel er det nettopp det private boligmarkedet som bestemmer hvor mye de skal betale i husleie.

– Det er forjævlig, og jeg føler meg underlegen. Det er jo et ran for oss som bor her, fortsetter Hovisto.

– Sitter igjen med minstesats

Det er Boligbygg Oslo KF som driver de over 12.000 kommunale boligene i Oslo, men at husleien følger gjengs leie ble vedtatt i bystyret allerede i 2000. Du kan lese svar fra Boligbygg lenger nede i saken. 

Mange av beboerne ved Haarklous plass får økt husleie når de nå skal signere kontrakt for å fortsette å bo her. Samtidig mener beboerne at husleieøkningen ikke står i forhold til standarden og vedlikeholdet i boligene.

– De har stengt av alle loftsbodene, og det er mugg i kjelleren, så det man lagrer der blir ødelagt. Nå har de satt opp husleien. Jeg sitter igjen med minstesats etter betalt husleie nå, forteller Anne Tine Dahl, som nå må betale 22.000 kroner i måneden. 

– Jeg føler meg ikke som en verdig beboer. Jeg klarer meg jo, men det er mange jeg kjenner som sliter enda mer, fortsetter hun.

– Det er dårlig stand på leiligheten til meg og min samboer. Jeg har byttet blandebatterier på kjøkken og bad helt selv, og er som en vaktmester her, forteller Espen Holle. 

– En sårbar gruppe

Kine Skovdahl har bodd her i ni år. Til tross for utfordringer med mye uro til tider, trives hun veldig godt med å bo akkurat her. 

– Vi har skapt vårt eget lille samfunn her, og liker å kalle oss Torshovfamilien. Da jeg nylig signerte ny leiekontrakt var jeg godt forberedt på høy husleieøkning.

For henne har leien gått opp til 19.000 kroner. 

– For halvannet år siden etablerte vi vårt eget beboerråd i samarbeid med leieboerforeningen. Jeg har fått mange henvendelser vedrørende husleieøkning blant beboerne her, sier Skovdahl, som er leder for rådet. 

– Det er en stor følelse av usikkerhet. Det er snakk om en veldig sårbar gruppe mennesker. Bare det å åpne digipost er vanskelig for folk. Vi savner bedre dialog fra Boligbygg, ikke bare et brev innimellom. Det virker som det er mer fokus på systemene enn menneskene. 

– Ingen velger å flytte hit

Nabo Jostein Mørk minner om at de ikke er beboere i et vanlig privat leiemarked.

– Det er ingen som velger å flytte hit, man har bare ikke andre muligheter. Folk som bor her har kanskje mye stress fra før, stress andre mennesker ikke en gang kan forestille seg. Så kommer det slike ting som dette oppå der igjen.

Mørk mener kommunen i praksis bruker gjengs leie til å hente tilbake penger som blir utbetalt i trygd. 

– Det ligger en tanke der om at du skal “motiveres” til å finne deg et nytt sted, mener han.

– Oslo har stigende leiepriser

Harald Wisløff, kommunikasjonssjef i Boligbygg Oslo KF, understreker at kontraktene går ut etter en viss tid fordi kommunal bolig skal være et midlertidig botilbud. 

Videre sier han at beregningen av gjengs leie baserer seg på leieprisstatistikk som er utarbeidet av Opinion, i tillegg til en individuell vurdering av hver enkelt leilighet som utføres av eksterne takstmenn. 

– I Oslo, som har stigende leiepriser, har gjengs leie over tid vært 5-8 prosent under markedsleie. I tillegg får alle kommunale leietakere den såkalte Oslobostøtten, som innebærer et fratrekk på 11 prosent av leiebeløpet. Kommunale leietakere betaler altså lavere leie enn markedsleie.

Alle leietakere kan få tilsendt taksten, eller leievurderingen, som er utført av takstfirmaet, sier Wisløff videre. 

Kostbart å drifte

Boligbyggs leieinntekter går til å vedlikeholde, utvikle, utvide og forvalte en stor portefølje med kommunale boliger. 

– Boligbygg Oslo KF har over 12.000 boliger og gir rundt 30.000 mennesker tak over hodet. Det er behov for flere kommunale boliger, og det er kostbart både å kjøpe flere boliger og vedlikeholde de vi har. Mange av våre bygårder er såkalte 1890-gårder, der vedlikehold både er krevende og kostbart.

12-åringene ba politikerne gi dem bibliotek på Manglerud. Nå er jentenes drøm i ferd med å bli knust

Wisløff avviser påstanden om at husleien økes for å presse leietakerne ut i det private markedet.

– I et løpende leieforhold kan man årlig regulere leien i tråd med endringer i konsumprisindeksen, og hvert tredje år kan leien reguleres til gjengs leie. Ved inngåelse av ny kontrakt er det avtalefrihet om leiesum, forutsatt at den ikke er urimelig sammenlignet med markedsleie. Dette følger av Husleielovens § 4-1.

– Ikke alltid enig med leietakerne

Han sier videre at Boligbygg ikke kjenner seg igjen i beboernes kommentarer om de dårlige forholdene på eiendommen. Boligbygg følger opp fellesarealene jevnlig med befaringer, og utbedrer skader og mangler, ifølge Wisløff. 

– Det er ikke alltid Boligbygg er enig med leietakerne om hva som skal fikses og når det skal skje, men vi gjør det vi kan for at alt skal være i orden. Vi har svært mange eiendommer og må prioritere nøye med de midlene vi er tildelt. 

– Leietakerne skal innenfor visse rammer beskrevet i leiekontrakten sørge for vedlikehold i egen leilighet. Boligbygg har som gårdeier ansvaret for alt annet vedlikehold, avslutter Wisløff.

Ole Kevin (38) anmeldte 20 Oslo-bibliotek i pappaperm – her er hans morsomme og brutalt ærlige oversikt