Åsmund (62) går fra matbutikk til matbutikk for å få hverdagen til å gå rundt: – Jeg blir deprimert av at prisene går opp så mye

På Sandaker sitter Åsmund Alkvist (62) med oversikten.

Hvilken butikk har tilbud på kjøtt? Hvor er pålegget billigst denne uka? Hvilke varer er det verdt å ta med seg hjem fra Sverige neste gang?

– Jeg kjøper mye av det som er på tilbud. I motsetning til mange andre vil jeg faktisk ha reklame i postkassa, humrer Alkvist.

Ofte går han fra butikk til butikk sammen med en venninne for å få mest mulig ut av tilbudene de ulike butikkene har.

– Jeg må være veldig bevisst. Jeg kunne ikke handlet alt på Meny for eksempel, der er det skyhøye priser, sier han.

– Man må kutte andre steder

Alkvist bor alene. Han er uføretrygdet og har vokst opp i Oslo. De siste 22 årene har han bodd i en leilighet på 41 kvadratmeter på Sandaker.

– Hvis de skulle redusere bostøtten i Oslo, hadde det vært krise. Jeg har ikke råd til store utskeielser, sier han.

Han klarer seg, understreker han. Men han merker godt at økonomien har blitt strammere.

– Økonomien blir jo litt dårligere. Man må kutte andre steder. Før alt dette økte, med strøm og mat, så kunne jeg ta meg en øl ute innimellom. Men det er helt slutt, sier Alkvist.

Grensehandel

En av tingene han synes er kjipest, er at det også har blitt vanskeligere å holde på med curling.

– Det koster jo også penger, sier han.

Han sykler mye og prøver å unngå faste transportutgifter.

– Jeg kjøper ikke reisekort, men hvis jeg vet jeg skal reise mye, så kjøper jeg månedskort. Bil er det bare å glemme, sier han.

En gang i måneden tar han en tur til Sverige. Da handler han pålegg, kjøttvarer, kylling og andre varer som er billigere der.

Kostbar mat: Oslofolk handler smart og oppsøker billige «innvandrerbutikker» i sentrum

Mer utsatt

Alkvist må planlegge matkjøpene nøye. Kjøttdeig havner ikke i kurven med mindre den er satt ned med 40 prosent. Fisk kjøper han knapt lenger.

Det er han ikke alene om å kjenne på.

En rapport fra SSB i 2025 viser at aleneboende er mer utsatt for lavinntekt enn befolkningen ellers. Rapporten peker også på at situasjonen har blitt vanskeligere for flere uføretrygdede de siste årene.

Flere i denne gruppen oppgir at boutgiftene er tyngende, og at de ikke har råd til ting andre kanskje tar for gitt: å bytte ut utslitte møbler og klær, eller delta på fritidsaktiviteter.

Og det er ikke bare en følelse av at alt har blitt dyrere.

Tall fra SSB viser at prisene på matvarer og alkoholfrie drikkevarer var 5,2 prosent høyere i desember 2025 enn i desember året før. Samtidig steg konsumprisindeksen med 3,2 prosent i samme periode.

Billigere for de som bor sammen

En SSB rapport fra 2024 viste at aleneboende i snitt brukte 161.100 kroner i året på bolig, strøm og brensel. Det utgjorde 41 prosent av hele forbruket deres.

Lars (59): – Nå har jeg fått stille naboer for første gang. Ellers har det vært folk som pælma TV-en ut på gata, slåssing og ran om hverandre

Til sammenligning brukte par uten barn 209.700 kroner på de samme utgiftene. Fordelt på to personer betyr det at boligutgiftene blir langt lavere per person for dem som bor sammen.

For Alkvist merkes det i hverdagen. Ikke bare i butikken, men også i valgene han tar ellers.

– Jeg blir deprimert

For Alkvist handler prisøkningene også om følelsen av urettferdighet.

– Jeg blir deprimert av at det går opp så mye. Det blir feil at de bare kan kjøre prisene så høyt. Noen blir rike på dette, det er det ikke noe tvil om, sier han.

Han har bodd i Oslo hele livet, og mener det bør være mulig å bli boende i byen man kommer fra.

– Jeg føler jo at det er en rett å kunne bo der man har vokst opp, sier han.

Selv har han fortsatt et sosialt liv i nærmiljøet. Han trives i gården, kjenner naboene og setter pris på fellesskapet.

– Jeg har bodd her så lenge. Trivelige naboer, og vi er ofte på besøk hos hverandre. Vi sitter en del i bakgården og skravler, sier han.

– Folk kan ikke leve sånn

Alkvist er tvunget til å spare inn penger der han kan.

– Jeg demper varmen på vinteren. Alle som er hos meg sier det er kaldt. Jeg kler heller litt på meg enn å skru på, men er det for kaldt, så skrur jeg på varme, sier han.

For Alkvist handler det ikke bare om én prisøkning. Det handler om summen.

– Jeg skjønner ikke hvordan vi havnet i denne situasjonen. Nettleie, strøm, matvarer. Alt har blitt dyrere. Det er hva man har igjen i lommeboka til slutt som teller, sier han.

Han mener politikerne må gjøre mer.

– De må se å få gjort noe med matvareprisene. Folk kan ikke leve sånn som det her, sier han.

Samtidig vil han ikke fremstille seg selv som den som har det verst.

– Jeg har så jeg klarer meg, så jeg er heldig. Mange har det mye verre enn meg. Jeg får ting til å gå rundt, sier Alkvist.

Unge i etableringsfasen flytter ut av Oslo:
– Folk mister tilhørighet