Forsker undersøkte dødeligheten i Oslos 15 bydeler. Folk lever sju år kortere på Sagene enn i Vestre Aker

I den ferske boken ‘Oslo – samme by, ulike livssjanser’ ser forsker Kristian Heggebø på forventet levealder i Oslos bydeler i to 15-årsperioder (2002–2016 og 2008–2022).

I den første perioden, var forventet levealder lavest på Sagene, med 76,5 år. I Vestre Aker kunne man forvente å leve hele 6,7 år lenger, altså 83,2 år.

Også i andre periode var det de samme to bydelene som skilte seg ut på topp (Vestre Aker: 84,6 år) og bunn (Sagene: 78,8 år).

– Det er ganske mye, mener Heggebø, som jobber ved Velferdsforskningsinstituttet NOVA på OsloMet.

Ny bok: Oslo er fortsatt en delt by – men det sosiale skillet flytter seg østover

Flest kommunale boliger på Sagene

– Hvorfor er Sagene på bunnen i forventet levealder?

– Vi må ha med oss det historiske perspektivet. Det er fortsatt mange med dårlige levekår som bor i bydelen. Det er folk som lever i til dels dyp fattigdom her, sier han.

Den høyeste andelen kommunale boliger i Oslo finner vi nettopp i bydel Sagene: 2 399 boliger, ifølge Statistisk Sentralbyrå. Til sammenligning er det 609 kommunale boliger i Vestre Aker, og bare 436 i Nordre Aker.

Heggebø tror stress og trange økonomiske kår påvirker helsen og levealderen til innbyggerne på Sagene.

– Om du hele tiden er bekymret for om du kan betale regninger eller om du kan være en god støtte for barna dine, så har du et psykososialt stress som aldri forlater kroppen. Og det teller nok tungt negativt gjennom livsløpet, sier Heggebø.

Hva med gentrifiseringen?

At bydelens beboere er mer sammensatte enn tidligere, slår ikke inn på statistikken.

– Sagene har blitt gentrifisert de siste årene. Det vil si at innflyttere med mer økonomisk og kulturell kapital har strømmet til bydelen. Men den positive effekten på levealder vil vi nok muligens ikke se før om 10-20 års tid, sier Heggebø.

– Det tar tross alt tid før innflytterne dør.

– Men hvis Sagene er så gentrifisert, hvorfor bor så mange der under dårlige levekår?

– Det bor fortsatt mange sosialhjelpsmottakere i bydelen. Langt flere er samlet der enn i andre bydeler i byen. Det er ikke tilfeldig hvor de aller mest sårbare er bosatt i denne byen, sier han.

Også Grünerløkka scorer lavt

Andre bydeler med lav forventet levealder er Grorud, Gamle Oslo og Grünerløkka.

– Selv om du kanskje forbinder Grünerløkka med gentrifisering, teller også det historiske perspektivet der. Og om vi ser på dødsfall i periodene 2011-2013 og 2021-2023 er det mange som har levd harde liv, sier Heggebø.

Dette er personer som typisk har hatt slitsomme industriyrker, og som ifølge ham har en tung bagasje og kan ha opplevd «masse dritt».

– Rett og slett. Men de har blitt boende i bydelen, også mens den har blitt gentrifisert. De har blitt eksponert for et stadig freshere og hippere nabolag, men det har ikke hatt noen særlig innvirkning på deres egen helsesituasjon, sier han.

Bydelene på topp

Bydelene med høyest forventet levealder er Ullern, Vestre Aker, Nordre Aker og Nordstrand.

– Den høye forventede levealderen her handler ikke bare om materiell velstand og lang utdanning, tror jeg. Jeg vil gå såpass langt som å kalle det en annen type privilegium: Frihet.

Heggebø tror ikke nødvendigvis mer penger i seg selv påvirker helsen blant disse privilegerte gruppene, men heller opplevelsen av frihet som penger kan føre med seg.

– Det at du har god nok økonomi til å håndtere alle slags problemer du støter på og at du har en jobb som gir deg stor fleksibilitet, tror jeg er ganske avgjørende.

Heggebø peker på at tradisjonelle arbeiderklasseyrker ofte er mer styrt av klokka og gjerne er mer fysisk belastende, samtidig som de betaler mindre.

Forskjeller i dødsårsaker

Hjerteinfarkt forekommer ofte som dødsårsak i Gamle Oslo, Grünerløkka og Sagene, men sjeldnere på Ullern, Vestre Aker og Nordre Aker.

– Det er krevende å gi et krystallklart svar på hvorfor det er slik, men det kan være sosiale og geografiske ulikheter i tilgangen til livreddende helsehjelp, sier han.

Kreft er en annen indikator på ulikheter i dødsårsaker.

– Hvor mange som dør av kreft varierer også mellom bydelene, men om du ser på hvor mange som får kreft er det nesten ingen forskjell etter hvor man bor i byen, forteller Heggebø.

Rekordmange usolgte boliger: – Kjøpers marked i Oslo

Opphopning av mer dødelige krefttyper

I Gamle Oslo, Grünerløkka, Alna, Sagene, Grorud og Stovner er kreftdødeligheten høyere enn i Vestre Aker, Nordre Aker, Ullern og Nordstrand.

– Til en viss grad kan det forklares av hvilke krefttyper man får. Det er en opphopning av dødelige og aggressive krefttyper i de klassiske østkantbydelene. Men det forklarer ikke hele forskjellen.

Dette er krefttyper som forekommer oftere blant personer med visse livsstiler.

– Vi må ha i bakhodet hva slags belastninger folk har opplevd gjennom livsløpet. Kanskje de som lever et strevsomt liv med mye psykososialt stress trenger å ta seg en sigarett i ny og ne. Da er det jo stressfaktorene - og ikke røykingen - som er den viktigste årsaken bak helsesvikten, sier han.

Ressurssterke kjenner helsesystemet

Heggebø tror samtidig mange i bydelene med lavere kreftdødelighet har bedre forutsetninger for å få fullt utbytte av helsesystemet.

– De som er mest ressurssterke klarer å manøvrere i helse- og velferdsapparatet sånn at de får en så god behandling som er mulig å få, og dessuten få så god økonomisk støtte som mulig, sier Heggebø.

Fire store faktorer

– Sett bort fra biologi, hva kan påvirke hvor lenge vi lever?

– Det er tre overordnete forklaringer: Materielle forhold, psykososialt stress, og helseatferd eller livsstil. For sistnevnte snakker vi ofte om de fire store: Røyking, drikking, mosjon og kosthold, svarer Heggebø.

Han mener vi kan komme et stykke på vei ved å ta gode valg, men at dette på ingen måte er avgjørende alene.

– Hvis vi sammenligner folk som på papiret har helt like sunt levesett, men de har ulik utdanningslengde og/eller inntekt, så er det en sterk statistisk tendens til at de som er høyere opp i samfunnshierarkiet lever lengre uansett, sier han.

Agnes (15) etter tre år i Italia - synes osloskolen stiller for lave krav

Bydelen som skiller seg ut

Et funn overrasket forskeren: Én bydel skilte seg ut i begge periodene.

– Sosioøkonomiske ressurser påvirker dødelighet jevnt over for alle i Oslo, men i begge perioder ser det ikke ut til å ha like stor innvirkning på dødsrisiko i bydel Bjerke, sier Heggebø.

I nesten alle bydeler har det noe å si hvor høy inntekt og formue du har, og hvilken tilknytning du har til arbeidsmarkedet. Bjerke er et unntak.

– Betydningen av sosioøkonomiske ressurser er klart dempet i Bjerke. Det er litt mystisk for meg. Og her kommer nok statistikken til kort. Her må kvalitative forskere på banen og snakke med innbyggerne om hvorfor det er slik, sier Heggebø.

– Et egalitært samfunn

Heggebø har diskutert funnet med forskerkolleger, som har flere teorier.

– Bjerke scorer verken best eller verst på statistikker over inntekt, formue, arbeidsmarkedstilknytning, inn- og utflytting eller annet. De er ofte midt på treet. Jeg tror nok at sammensetningen av befolkningen har mye å si her. En kollega, Marianne Takle, sa det fint med at Bjerke kanskje er så nært et egalitært samfunn i Oslo som du kommer, sier han.

Bjerke har altså en befolkning med variert bakgrunn og ulike utgangspunkt, men innbyggerne omgås i hverdagen. I samme bydel bor folk i høyblokker og villaer. Man møter hverandre med gjensidig respekt, på tvers av sosiale skillelinjer.

– Jeg oppfordrer forskere som jobber kvalitativt å se mer nøye på dette, sier han.

PS: Kristian Heggebøs funn er publisert i boken 'Samme by, ulike livssjanser', av redaktør Jørn Ljunggren.