– Hver for seg er prosjektene forbilledlige som identitetsskapende arkitektur av meget høy kvalitet, sier Kristin Jarmund.Foto: Rasmus Hjortshøy / Rådhusets forvaltningstjeneste
Oslo-bygg trekkes frem som landets fremste, snart bygges det mer i samme stil: – Forbilledlige
To byggekompleks i hovedstaden, ett av nyere dato og ett landemerke gjennom flere tiår, hylles. Det ene får snart en «oppfølger» og nabo i samme byggestil.
Oslo rådhus og Vannkunsten mottok sammen med franske Lascaux IV heder onsdag. Til felles har de tre at de ble tildelt Houens fonds diplom.
Et diplom forvaltet av Nasjonalmuseet på oppdrag fra Kulturdepartementet, som en
av Norges fremste utmerkelser innen arkitektur og byggeskikk.
Helt siden 1904 har diplomet blitt delt ut, oppkalt og opprettet
etter testamentet til
forretningsmannen og legatstifteren Anton Christian Houen (1823–1894) i 1893.
Regjeringsbygningen
i Akersgata 42 med Henrik Bull som arkitekt, var den aller første bygningen som
mottok hederen for 119 år siden.
Siden
den gang har en rekke bygninger i hovedstaden vært å finne på listen over
prismottakere de gangene diplomet har blitt utdelt med noe ujevne mellomrom
oppigjennom, forrige gang i 2019.
Villa Blaauw, Bergen. Arkitekt: Frederik Konow Lund
Det Nye Teater, Oslo. Arkitekt: Gudolf Blakstad og Jens Dunker
Bærum Rådhus, Sandvika. Arkitekt: Magnus Poulsson
Astoria Hotell, Akersgaten 21, Oslo Arkitekt: Carl Michalsen og Eystein Michalsen
1929
Grand Hotel Terminus, Bergen. Arkitekt: Arnesen & Darre Kaarbø
Telegrafbygningen, Bergen. Arkitekt: Anton Kielland & Finn Berner
1928
Den norske Creditbank, Oslo. Arkitekt: Kristian Biong
1927
Villa Mustad (Elsero), Oslo. Arkitekt: Arnstein Arneberg
Trondhjems Sparebank, ominnredning, Trondheim. Arkitekt: Jakob Holmgren
1926
Nasjonalgalleriet, østre fløy, Oslo. Arkitekt: Adolf Schirmer
Gustav Vigelands atelier og museum, Oslo. Arkitekt: Lorentz Harboe Ree & Carl Buch
1925
Sjømannsskolen, Tønsberg. Arkitekt: Arkitekt: Andreas Bjercke og Georg Eliassen
Bispehaugen skole, Trondheim. Arkitekt: Carl J. Moe
Det Forenede Dampskibs-Selskab, Oslo. Arkitekt: Magnus Poulsson
Villa Westfal-Larsen, Bergen. Arkitekt: Ole Landmark
1924
Statsarkivet, Bergen. Arkitekt: Egill Reimers
1923
Sjømannsskolen, Oslo. Arkitekt: Arkitekt: Andreas Bjercke og Georg Eliassen
Pipervikskirken, Oslo (revet 1959). Arkitekt: Harald Aars
Losjihus for menn, Oslo. Arkitekt: Christian Morgenstierne & Arne Eide
1912
Den Nationale Scene, Bergen. Arkitekt: Einar Oscar Schou
1904
Regjeringsbygningen, Akersgata 42, Oslo. Arkitekt: Henrik Bull
Kilde: Nasjonalmuseet
–
Usedvanlig sterke
–
Det er tre usedvanlig sterke prisvinnere i år. Hver for seg er prosjektene
forbilledlige som identitetsskapende arkitektur av meget høy kvalitet, sier juryleder Kristin Jarmund i en
pressemelding.
–
Selv om de innbyrdes er ulike i type og størrelse, har de alle en ekstra,
historiefortellende dimensjon ved seg, som kjennetegner virkelig god arkitektur, legger hun til.
Juryen,
som utnevnes av Nasjonalmuseet i samarbeid med Norske Arkitekters Landsforbund,
besto denne gangen foruten Jarmund, av Jo Kjetil Nielsen, Sunniva Skålnes og
Joakim Skajaa.
Over hundre år er gått siden arkitektene vant konkurransen, men først i 1950 ble Oslo rådhus åpnet for allmennheten. Siden har det vært en markant del av bybildet.Foto: Rådhusets forvaltningstjeneste
Rådhuset
et «rikt verk»
Til
tross for at Oslo rådhus ble åpnet for allmennheten i 1950, oppført med Oslo
kommune som byggherre, mottar bygningen nå altså heder.
«Det lange tidsspennet fra
arkitektene Arnstein Arneberg og Magnus Poulsson vant konkurransen om både
bygningen og de omkransende byrommene i 1918, til bygget stod ferdig for
innvielse i 1950, påvirket prosjektets utvikling», heter det blant annet i
juryens begrunnelse.
Et bygg preget av de ulike strømningene og skiftende stilartene i tiden, mener juryen om Oslo rådhus.Foto: Rådhusets forvaltningstjeneste
«Gjennom
materielt vanskelige perioder og senere krig skiftet også det økonomiske og
kulturelle landskapet. Arkitektene formet et bygg som var preget av de ulike
strømningene og skiftende stilartene i tiden», står det videre.
«Det ferdigstilte rådhuset i Oslo
fremsto med funksjonalistiske trekk gjennom sine klare, geometriske former,
samtidig som det hadde beholdt sine impulser fra sin lange utviklingshistorie.
Resultatet ble et rikt verk som også artikulerte temaer fra stilartene
klassisisme og nasjonalromantikk», konkluderer juryen.
Vann og venetianske «vibber» mellom bygningene i Vannkunsten.Foto: Rasmus Hjortshøj
Danskdøpt
Oslo-kvartal
Den
andre Oslo-prosjektet som trekkes frem og belønnes med diplom, er Vannkunsten. Tegnestuen Vandkunsten,
et dansk arkitektfirma, vant i 2012 konkurransen om to av kvartalene i
Bispevika tett på den Snøhetta-tegnede Operaen. Det ferdigstilte prosjektet,
som Oslo S Utvikling AS (OSU) var byggherre for, bærer i dag det danske
arkitektfirmaets navn.
«Vannkunsten representerer, med en
utbygging på 35 000 m2, fordelt på 9 bygninger og i overkant av 200
leiligheter, en ny og frisk tilnærming til boligutviklingen i Oslo sentrums
sjøfront», lyder juryens begeistrede ord.
«Kvartalsdannelsene
som var forutsatt i Fjordbyplanen, er erstattet med en «urban skjærgård», der
kompakte bygg med lite fotavtrykk og varierte størrelser og høyder er vendt og
dreid slik at det oppstår stadig nye romligheter og siktlinjer mellom byggene»,
heter det videre.
Vannkunsten ble for øvrig kåret til «Årets bygg 2021» av Byggeindustrien og Byggedagene. 2021 var året prosjektet ble ferdigstilt.
For øvrig har Vannkunsten Syd med fem punkthus med til sammen 91 leiligheter, som Tegnestuen Vandkunsten også står bak, planlagt byggestart denne måneden, tett på Vannkunsten.
Tidlig i sommer ble klart at OSU har gitt Veidekke oppdraget med å bygge det miljøsertifiserte boligprosjektet som skal være ferdigstilt høsten 2025.
Prisvinnende, og nå diplomvinnende, Vannkunsten til venstre. Til høyre planlagte Vannkunsten Syd som har planlagt byggestart i disse dager.Illustrasjon: OSU / 3D Estate
Internasjonalt
og Oslo-skapt
I tillegg til de to Oslo-byggene, mottar
også Internasjonalt senter for hulemaleri(Lascaux IV: Centre International de
l´art pariétal) i Montignac i Frankrike det norske diplomet.
Det er det allerede
nevnte, velkjente Oslo-baserte arkitektfirmaet Snøhetta AS som står bak det
internasjonale sentret på fransk jord med Conseil General de la Dordogne som byggherre.
Denne karakteristiske bygningen på fransk jord, er det et Oslo-basert arkitektfirma som står bak.Foto: Jean-François Tremeg
«Med Lascaux formidler arkitektene i
Snøhetta kunnskapen om en unik verdensskatt, gjennom formgiving av landskapsrom
og bygningsmasse, over og under bakken. Vandringen gjennom dette ytre og indre
landskapet er lagt til rette som en pedagogisk og mental reise i tid og rom»,
er juryens rosende ord om Oslo-arkitektenes franske prosjekt.