– Alt er ikke lov i krig og kjærlighet. Alt er heller ikke lov i et arkitekturopprør

La oss slå det fast en gang for alle: Jeg er glad i ord! Jeg er glad i forklarende ord, i glade ord, i triste ord, i morsomme ord, i gamle ord, i nye ord, i malende ord, i lekende ord… i alle ord… Nesten! For det finnes unntak. 

Det finnes også malplasserte ord, og dem synes jeg ofte vi tar litt for lett på… der vi plasserer dem i sammenhenger de ikke hører hjemme, uten tanke for hvem de skulle meie ned på sin vei. For ord er mektige. De kan løfte mennesker opp eller meie dem ned. Alt ettersom.

Splitter ny skole ventet 900 elever på årets første skoledag

Ord betyr noe

Pennen er sterkere enn sverdet, skrev den engelske forfatteren Edward Bulwer-Lytton i 1839, mens selveste bibelen går mye lenger enn som så. I Bibelen står det faktisk at ordet er Gud, og om det skulle stemme, så tenker jeg at flere av oss, meg selv inkludert, burde tenke mye mer over hvordan vi bruker ordene våre. 

Ord kan gjøre oss glade, tenk bare hva et uventet velment kompliment på gata kan gjøre for humøret eller hvordan en ufin slengbemerkning fra en fremmed kan følge deg så lenge at den nesten kan bli en del av den du selv tror at du er. Ord betyr noe! Ord betyr noe for oss alle….

Wagnerløkka skole

Det er Facebook-posten fra Arkitekturopprøret og leder og psykolog Saher Sourouri som har inspirert meg til å skrive dette innlegget. 

«At arkitekturen skal gjenspeile sin tid, er ikke lenger godt nok for modernistiske arkitekter. Nå krever de at den gjenspeiler  nyhetsbildet», skriver han over en fotomontasje med overskriften Wagnerløkka skole. Under har Arkitekturopprøret satt bildet av nye Voldsløkka skole sammen med den nylig avdøde sjefen for Wagner-gruppen.

Smak litt på det. Wagnerløkka skole. Vi skal sende elever til Wagnerløkka skole. Morsomt? Eller er det en hån mot de barna som nå skal gå på denne skolen. Oslo er en mangfoldig by. Vi har mange elever som har flyktet fra krig. 

Vi har elever som har flyktet fra Syria, fra Ukraina, fra Mali, fra Sudan, fra Libya… og fra andre steder hvor Wagner-gruppen har voldtatt, drept, maltraktert og ødelagt mennesker og byer. Og kanskje skal noen av dem gå på nettopp denne skolen.

Ekstrem lidelse, ikke en motestil

Jeg har forståelse for kampsaken, og jeg har virkelig forståelse for nyskapende ord og forsøket på å være morsom. Jeg fører faktisk en daglig kamp mellom lysten til å være morsom og forståelsen for at ord er mektige og må følges av etikk. Og jeg lander virkelig ikke alltid på riktig side av den streken.

Men Wagnerløkka skole… Det er ikke greit. Det er ikke greit å redusere den enorme lidelsen Wagner-gruppen over mange år har påført mennesker i mange land til et slags motebegrep for en bygningsstil man ikke liker. 

Pluss

Arkitekturopprøret kårer Munchmuseet til Norges styggeste nybygg

Og det er ikke greit å lage et kallenavn på en skole som kan vise seg å bli en daglig påminnelse om uhåndterlig lidelse for unger som skal gå der. Alt er ikke lov i krig eller i kjærlighet. Alt er heller ikke lov i et arkitekturopprør.

Ikke morsomt

Vi kan ikke påføre ukrainske, eller andre barn som har vært utsatt for Wagner-gruppens enorme lidelse, en hverdag hvor de risikerer å daglig bli påminnet om det aller grusomste… kun fordi noen ikke likte en bygningsstil og ville være morsom med ord og bilder. En skole skal være et trygt sted også for disse barna.

Wagner-gruppen er en militær gruppe som bærer ansvar for svært mye destruksjon og lidelse i mange land. Det er ikke en arkitekturstil og det er i alle fall ikke en skole. Vi må greie å bruke ordene våre bedre enn som så, selv når vi forsøker å være morsom.

Jeg er enig med Arkitekturopprøret om at arkitektur er viktig for vår psyke. Jeg håper de vil være enig med meg i at ord også er det.

- De som brenner Koranen her i byen og i våre naboland fremstår som respektløse