Erik var med faren på jobb på havna. Nå har han skrevet de spennende historiene om Oslos havn

I boka «OSLO HAVN – Historisk turguide» forteller forfatter Erik C. Ødemark den 400 år lange historien til Oslo havn. – Oslo har mange guidebøker, men ingen som handler om havna. Det ønsket jeg å gjøre noe med, sier historikeren.

Ødemark trekker fram historien om emigrasjonen og Den norske Amerikalinje som ett av høydepunktene i guideboka.

– Mange har spurt meg hva emigrantene som skulle til Amerika gjorde når de kom til byen. Mange kom til byen med tog. Men det var ikke bare å vandre om bord i emigrantskipene. Først måtte emigrantene sørge for ombordstigningspassasjerseddel, tolldeklarasjon og sunnhetsbevis fra lege.

– Det var så innmari mye følelser knyttet til amerikabåtenes ankomster og avganger. Rundt 900.000 nordmenn emigrerte mellom 1820 og 1936. Da jeg vokste opp var kontakten med USA og Canada sterkere enn i dag. Jeg tror nesten alle nordmenn har slekt i Amerika.

Med far på jobb

Historikeren har selv en sterk tilknytning til Den norske Amerikalinjen. Hans far jobbet som inspektør på rederiets skip. Erik var ofte med faren på jobb.

– Mine søsken og jeg har et nært forhold til Amerikalinjens båter. Søstera mi jobbet på Bergensfjord og reiste verden rundt. Det var fryktelig morsomt å være med faren min på inspeksjon. Vi gikk langs kaiene og kikket på båter.

– Vi besøkte de store engelske skipene, og det var stort. For unge mennesker, da jeg vokste opp på 60- og 70-tallet, var det spennende å se skip i rutefart på Australia, Hongkong, Afrika og Sør-Amerika komme inn til byen. Mange drømte om å dra til sjøs.

Eriks bror var med faren på besøk på en av lastebåtene som gikk på Madagaskar.

– Fra stuerten ombord fikk broren min en skilpadde som bodde hos oss på Nærsnes om sommeren. Myrtle vandret rundt i nabolaget og dukket opp i hagene til folk. Eldre her på Nærsnes husker fortsatt Myrtle, sier Ødemark i en pressemelding.

Artig fyr med gedigen røst

– Hvis faren min kunne opplevd havna i dag, ville han ikke kjent seg igjen. Havna har gått igjennom en voldsom transformasjon og blitt et veldig spennende sted. Da er det viktig å fortelle hva som var her før. Der Operaen ligger var Nylands Verksted, der Munch ligger var Paulsenbrygga.

Køla-Paulsen var Kristianias største energileverandør før 1900-tallet. Han var 30 år på sjøen i seilskutetida.

Midya (18) og Muhammed (22) slet med å skaffe seg jobb: – Det føltes håpløst

– Køla-Paulsen var en artig fyr med en gedigen røst. Han var stor i antall kilo og likte å fortelle groviser. Han ble gjerne omtalt som både snill og omtenksom, men også en bestemt tøffing som alle visste hvem var i en tid med få kjendiser, forteller Ødemark.

Den store orkanen i Bjørvika

Hvis Erik C. Ødemark kunne reist tilbake i tid, ville han gjerne sett den store orkanen i Bjørvika i november 1861 med egne øyne.

– Det var dramatisk. Mange skuter ble knust til pinneved. Christiania havnevesen og byens ledelse fikk en lærepenge, for bryggene var pelebrygger i tre. Da skjønte de at byen måtte investere penger i solide bryggeanlegg, forteller Ødemark.

Den patriotiske bergenseren Johan Sebastian Welhaven studerte i Christiania fra 1825. Han harselerte gjerne med havnebyen Christiania i 1830–årene.

– Welhaven var bergenser på sin hals. Han syntes havna i hovedstaden var så ynkelig. «Byen er jo redd for sjøen, den vender ryggen mot sjøen og flykter innover i landet», skrev han.

– Du behøver ikke salte sjøveien

Ødemark mener det er viktig at havna og sjøen ikke bare brukes til rekreasjon, men også til varetransport.

– Det er en motorvei som ligger der. Du behøver ikke salte sjøveien, den ligger klar og kan brukes til transport av varer og passasjerer. Det er viktig at folk forstår hvor mye vi får av mat og andre varer gjennom havna. Ikke minst beredskapsmessig i disse dager med krigen i Ukraina.

Ødemark trekker en parallell til starten av første verdenskrig i 1914.

– I Oslo har vi alltid vært avhengige av mat utenfra. Den gangen ble all kornimport til Norge stoppet. Kornet kom fra det som er Ukraina i dag. Da korntransporten over både Østersjøen og Svartehavet ble stengt, måtte Norge snu seg vestover og få korn fra Nord- og Sør-Amerika.

– Det samme har skjedd nå, som kornimporten fra Ukraina har stoppet. Vi er fortsatt sårbare, for vi er avhengige av å få korn utenfra. Det er noen som tror at matkornet kommer med fly. Det gjør det ikke, det kommer i store volum med bulkbåter til kornsiloen på Vippetangen.

Snørr og tårer i Skur 38

Ødemark lanserte boken sin i nyrenoverte Skur 38. Bygget ble konstruert for nettopp Den norske Amerikalinjen i 1915.

– I det skuret ligger det mye snørr og tårer på grunn av alle menneskene som dro ut til verden derfra. Sånn sett er Skur 38 et slags monument over emigrasjonen.

– Den norske Amerikalinjen ble opprettet for emigrasjon. Tenk på det, det er jo litt spesielt å opprette en stor virksomhet som har som formål å transportere landets innbyggere til den andre siden av Atlanterhavet, for kanskje aldri å komme tilbake.

Nationaltheatret må redusere utgifter og nedbemanne: – En trist dag for oss alle

Historikeren lar seg fascinere av alle de gode historiene.

– Bjørvika er Oslo havns fødested, slik havna er i dag. Etter at middelalderbyen Oslo brant i august 1624, ble byen flyttet over til vestsiden av Bjørvika under de trygge murene til Akershus slott og festning. De to første bryggene ble etablert der. Ut fra disse to bryggene vokste havna til å bli det den er i dag, sier Ødemark.

Fra 5000 till 700.000

– Havna er viktig for Oslo og Østlandets vekst. På slutten av 1600-tallet bodde det knapt 5000 mennesker her. I dag har innbyggertallet passert 700.000, oppsummerer historikeren.

Turene i boka er tilrettelagt for alle, supplert med kart, fotografier, interessepunkter, fotospots, samt QR–koder med enda mer informasjon.

Med guideboka i hånda kan folk la seg inspirere til en spasertur langs havnepromenaden. Boka er et samarbeid mellom Ødemark og Oslo Havn. Lanseringen markerer Oslo Havns oppstart til byjubileet 2024.