Sommeren 2017 åpnet Fisketorget på Rådhusbrygga. Fire år senere gikk selskapet konkurs.

Lokalet på Rådhusbrygga har stått tomt i snart to år: – Vi taper penger hver dag

Det store glassbygget på Rådhusbrygga hadde en tøff oppstart, med kritikk fra både politikere og oslofolk. Dette er den andre sommeren at fisketorget står tomt, men det er fortsatt optimisme fra menneskene bak lokalet.

Publisert

Det var sommeren 2017 at Fisketorget kunne åpne dørene for første gang. Bygget på Rådhusbrygga huset en tredel fiskedisk og to tredeler restaurant, og skulle satse stort på både turister og oslofolk.

Men i september 2021, midt i pandemien, gikk bedriften konkurs. Likevel var eierne bak eiendomsselskapet innstilt på å «komme opp med en god løsning». Da var håpet å finne noen nye leietakere til høsten igjen. 

Men også denne sommeren står lokalet med den perfekte plasseringen, midt mellom Rådhuset og Aker brygge, fortsatt like tomt. 

Rekker ikke å åpne denne sesongen heller

Til E24 forteller Tore Stangebye, styreleder i Fisketorget i Oslo AS, at jakten etter nye drivere fortsatt pågår. 

– Vi taper penger hver dag, så vi er svært opptatt av å få fisketorget opp og stå. Men dessverre rekker vi ikke å åpne denne sesongen, sier Stangebye til E24.

Det er Fisketorget i Oslo AS som driver lokalet. I fjor meldte Estate nyheter at årsregnskapet til selskapet viste at de i 2021 gikk i et underskudd på 9,8 millioner kroner. Året før var underskuddet på 2,7 millioner kroner.

– Ingen er tjent med at dette bygget bare står tomt. Det ser rart ut at et relativt nytt og flott bygg, på en av de mest attraktive tomtene i Oslo, skal stå mørklagt og stengt som det gjør i dag, sier Stangebye videre.

– Kan ikke kalle det et fisketorg

Det var i juni 2016 at klarsignalet til å bygge fisketorget fra kommunen kom, etter at Oslo bystyre fire år før enstemmig vedtok at Oslo skulle få et eget fisketorg.

Fisketorget i Oslo var ment for å ta opp konkurransen med fisketorget i Bergen.

Men etter åpningen var kritikken mot fisketorget hard. Stive priser og lite utvalg var mye av kritikken fra både kunder, så vel som politikere. 

– Jeg hadde nok forventet et mer variert tilbud av fiskeprodukter. Når man diskuterer et fisketorg, forventer man flere boder og produkter, sa ordfører Marianne Borgen til Aftenposten i 2017. 

Men mye av hovedkritikken lå i om lokalet egentlig var et fisketorg eller en restaurant med en fiskedisk.

– Det vi sa ja til, var en salgshall for fisk, med mulighet for litt servering. Men når lokalet er blitt 50 prosent restaurant, kan du ikke kalle det et fisketorg, sa tidligere leder i Oslo Venstre, Espen Ophaug til avisen.

Jobber med å endre bruken

Styreleder Tore Stangebye sier videre til E24 at en av utfordringene med å gjenoppta driften av lokalet, er at fisketorget først og fremst skal være et utsalg for fisk-, skalldyr- og sjømat. 

Det sier festeavtalen Fisketorget i Oslo AS har med Oslo Havn, som er grunneier der lokalet står. Avtalen sier derfor også at servering av mat og drikke ikke skal utgjøre den dominerende delen av virksomheten.

– Helt fra begynnelsen var det meningen at det skulle være et fisketorg, hvor det primært skulle selges fisk. Det er det ikke et marked for alene. 

– Nå jobber vi med muligheten til å endre bruken, slik at vi kan kombinere salg av fisk med arrangementer og informasjonsvirksomhet om sjø og fiskemat, samt å drive servering, sier Stangebye.

Powered by Labrador CMS