Slik er livet på innsiden av den lukkede landsbyen: – Det beste er at det ikke er så mange regler og at man kan føle seg fri

I mai i år åpnet Dronning Ingrids hage på Tøyen. Dette er et bokonsept for personer med demens som er bosatt i Oslo kommune. 

Dette er den første demenslandsbyen av sitt slag i Oslo. Et lignende konsept åpnet i Bærum for noen år siden. 

Snart åpner dørene til byens første demenslandsby på Lille Tøyen: – Jeg gleder meg til å se beboerne trives her

– Her beveger man seg fritt

Institusjonsleder Katrine Selnes forteller at konseptet baserer seg på en nederlandsk modell. 

Fellesskapet har 130 beboere, som bor i adskilte bofellesskap med seks til åtte personer. Her har man sitt eget soverom og bad, men deler stue, kjøkken og balkong med de andre. 

– Beboerne skal føle at de lever så normalt som mulig og er en del av hverdagen. Alle velger selv om de vil oppholde seg på rommet sitt, i fellesområdene eller om de vil gå en tur på torget. 

Hjemmet er skjermet fra de ytre omgivelsene så ingen skal forville seg av gårde når de er ute på tur. 

– Alle bofellesskapene er utformet forskjellig og har ulike farger. Sånn skal beboerne lettere kjenne igjen hvor de selv bor, forteller Selnes. 

På torget finner man både frisør, kafé og lege. Hagebyen har også eget treningsrom, sanserom og kulturhus for arrangementer. 

Forbi torget finner man en sti med gress og blomster, for de som liker å føle at de er nær naturen. 

En hjemmekoselig følelse

Bård Gunnar Hjelde er en av de som flyttet inn like etter sykehjemmets åpning. 

Både han og kona, Eva Marion Johannessen, er veldig fornøyde med hvordan han har fått det.

Rommet til Bård har store vinduer som slipper inn lys, en stol og to senger. Han har innredet rommet sitt med en gitar og et elektrisk piano. 

– Han har alltid vært veldig musikalsk. Han sang til og med i Sølvguttene, forteller Eva. 

Bård slår seg ned ved pianoet og begynner å spille.

– Han har afasi, men gjennom musikken kan han likevel få vist hvem han er, sier Eva. 

Har blitt mer sosial

Eva synes det er krevende å være pårørende, men vet at mannen har det bra med sin nye hverdag. 

– Det beste er at det ikke er så mange regler og at man kan føle seg fri. Man kan bevege seg fritt og få besøk når man vil. 

Hun forteller at mannen har blitt mer sosial og fått flere venner blant beboerne. 

Eva tar ofte med seg mannen utenfor sykehjemmet også. Da går de gjerne lengre turer. Hun forteller at datteren deres også tok med seg faren på hytta deres i marka. Da fikk han overnatte der. 

– Vi er begge opptatte av å holde oss i form, så det er fint at man har flere muligheter til det. 

Etter rasende signaler fra beboerne i Lille Tøyen hageby, lar kommunen støyskjermen ut mot Økernveien bli stående