Snart åpner dørene for byens første demenslandsby, på Lille Tøyen. — Jeg gleder meg til å se beboerne trives her

På Lille Tøyen står det snart et sykehjem i form av en landsby, der personer med demens kan bevege seg fritt rundt. Fra neste år vil 130 beboere med diagnosen demens få kunne leve så normale liv som mulig, med restaurant, frisør, butikk og bar. Landsyen har navn Dronning Ingrids Hage.

Ideen bak landsbyen er å gi beboerne et mest mulig likt liv de hadde før diagnosen. I tillegg til å kunne bevege seg fritt og begi seg ut på dagligdagse gjøremål, vil det også være fagfolk som sykepleiere og leger i landsbyen.

• Les også: De siste årene har det vært en serie tyverier av sterke medikamenter fra Oslos kommunale helsehus

Skal gi trygghet til beboerne

— Det kan være vanskelig for samfunnet å skjønne seg på slike mennesker, sier Inger-Lise Kjos, som er prosjektleder for sykehjemsetaten.

Hun forteller at Dronning Ingrids Hage skal skape et samfunn der beboerne ikke møter latter eller sinne fra andre “friske mennesker”, fordi de kanskje ikke klarer å henge med på alt, eller forvirrer seg.

— Kanskje man betaler ti kroner for en handlevogn, eller ti tusen for en taxitur. Dette hjemmet skal verne dem, gi dem trygghet og en verdig alderdom den siste tiden av livet med en så tøff diagnose, forteller Kjos.

Dette skal være et naturlig område for beboerne å bevege seg på, og landsbyen på størrelse med Slottsplassen vil ha både bytorg og park. På torget er det butikker og leiligheter, mens i parken vil det i tillegg være dyr, frukttrær og busker.

Leilighetsområdene har fargekoder som rød, gul og grønn, og hele området er designet som et åttetall. Dette er for at beboere lett kan kjenne seg igjen, men også for at selve vandringen ikke skal føre til blindveier.

— Man skal kunne bevege deg fritt rundt, uten å gå seg vill. Man kommer seg alltid tilbake til der man var, forklarer assisterende prosjektleder i Oslobygg, Laurense Rypdal.

— Mange i nabolaget ønsker å bidra

Det er først og fremst beboerne på Silurveien sykehjem og Manglerudhjemmet som kan flytte over i Dronning Ingrids hage, når dørene åpner i april 2023.

Etter at det gamle sykehjemmet på Lille Tøyen sto tomt i 2016, iverksatte kommunen i 2019 riving av sykehjemmet, og byggingen av Dronning Ingdrids Hage. Før byggingen startet var det flere i nabolaget som fryktet at prosjektet ville stjele deler av barnas friområder, at bygningene ville dekke utsikter og at bygningsarbeidet ville føre til støy.

Kjos sier at de siden den gang har hatt god dialog med nabolaget som del av prosjektet, og at det nå viser seg å være flere av naboene som ønsker å ta del i hva landsbyen har å by på.

— Nå er det bare positivt. Det er mange i nabolaget som ønsker å bidra, med både kunstnerverksted, maling og yoga. De ønsker også at barn skal komme og leke med beboerne. Det er mange i nabolaget som har sagt at de kan og ønsker å bidra med noe, forteller Kjos.

— Vi har vært utrolig heldige med nabolaget. Det er masse positive folk, og mange er stolte over å ha et slikt sted i nabolaget sitt, sier hun.

— Det er en helhetlig plan ved sykehjemmet å involvere nærmiljøene inn i arealene sine, forteller Rypdal.

— Jeg tror de vil trives

Landsbyen De Hogeweyk i Nederland beskrives som moderskipet til demenslandsbyen. Herfra har de hentet konsepter og inspirasjon, samt samarbeidet med Bærum kommunes egne demenslandsby Carpe Diem.

I Dronning Ingrids Hage vil det altså være rom for kulturarenaer, bar, restaurant, frisør og butikker, som både innbyggere av landsbyen, men også alle andre, kan besøke.

Kjos forklarer at dette krever kunnskap om beboere og demenssykdom, fra de som skal jobbe bak disken, som frisør eller i kassa.

— De som jobber her vil få en opplæring i demensarbeid, og vite litt generelle ting om de forskjellige beboerne. Du trenger ikke ha sykepleierutdanning i tillegg til frisørutdanning, men du må kunne demensomsorgens ABC, sier Kjos.

— Jeg gleder meg til å se brukerne her og gleder meg til å se dem trives, for det tror jeg de vil, sier hun.

Kjos forklarer at slike landsbyer rundt om i verden har gitt positive resultater, blant annet mindre utagering og sengevæting blant beboere. Hun påpeker likevel at det kommer til å bli et større behov for bolig og plass, for fremtidige pasienter med demens.

— Vi har jo en statistikk som viser at kurven går ganske høyt opp med årene. I dag har vi ikke nok plasser til å ivareta de som trenger det, så det er et stort behov, forteller Kjos.