– Hvordan kan byrommene i Gamle Oslo utformes slik at de oppleves som trygge og gode? Her er mine sju råd

1. De felles byrommene og grøntområdene er ekstra viktig i en bydel som Gamle Oslo og ikke minst på Grønland.

Fordi Grønland er et område med høy barnetetthet. 6 av 10 barn vokser opp i familier med varig lavinntekt, og det er få kjellerstuer og eplehager her. Dessuten er det i et tettbygd sentrumsområde knapphet på arealer og kamp om bruken.

Alle barneskolene våre har skolegårdsareal som er mindre enn norm, og kapasiteten på eksisterende idrettsanlegg i området er veldig pressa.

I levekårsutsatte områder er det dessuten færre barn og unge som deltar i organiserte fritidsaktiviteter, og ganske mange har begrensa tilgang til natur og liten kjennskap og erfaring med bruk av marka og den bynære norske naturen.

Da må rommene for den uorganiserte fritida være desto bedre.

Disse husene ved Ekeberg ble bygget til småkårsfolket i Oslo. Nå koster de titalls millioner: – Det er ille, sier Per Olav (84)

2. Kjenn bydelens planer og de folkevalgtes mål og ambisjoner.

Bydelens egen parkplan rulleres annethvert år. Der bestemmes hvilke oppgraderinger og driftsmessige tiltak som skal prioriteres og finansieres i de 25 parkene og grøntområdene bydel Gamle Oslo har ansvar for.

Bydelens har også kartlagt og utbedret snarveger, et prosjekt Gamle Oslo har vært den første og så langt eneste bydelen til å gjennomføre på egen kjøl.

3. Involver kvinner - særlig innvandrermødre.

De er en enorm og ofte underutnytta ressurs. Her er mye av nøkkelen til at løsningene blir best mulig, at de blir tatt i bruk og at vi får et lokalt eierskap.

Vi er blant annet den bydelen som har den aller største norsk-somaliske befolkninga, og vi har fortsatt en veg å gå på at de høres og ses godt nok i byutviklinga.

Trygghet på Grønland: Et samarbeid mellom eiendomsaktører, politi og kommune gir raske resultater

4. Husk behovet for eldrevennlige parker og byrom.

Vi blir flere eldre, også i bydel Gamle Oslo. God folkehelse, en aktiv og verdig alderdom og målet om å redusere hjelpebehovet mest mulig må derfor være viktige forhold når vi planlegger og utbedrer parker og byrom.

5. Anerkjenn planleggingens blindsoner - ha respekt for og ikke fortreng eksisterende bruk av byrommene.

Eksempelvis gutta som spiller cricket ved fengselet og ved Finnmarksgata utafor Botanisk hage.

Oppdaget uhyggelig overraskelse på det gamle postmottaket i Schweigaards gate: – Jeg blir frustrert

6. Skap slitesterke løsninger - som tåler en trøkk, tar høyde for klimaendringer og gir mindre behov for vedlikehold.

Når vi investerer, må vi tenke langsiktig. I et sentrumsnært indrebyområde, må ting tåle mange og ulike folk, og høy og til dels veldig forskjelligartet bruk. 

Dessuten må vi gjøre byrommene våre bedre rusta til å absorbere våtere og villere vær, og dempe de negative konsekvensene av økende temperaturer og stadig varmere bysomre.

Det åpne rusmiljøet i sentrum skrumper. Men Storgata er fremdeles det største i landet

7. Friksjon: Målet verken kan eller bør være å fjerne all friksjon i en levende by som vår.

Sosial bærekraft i byutviklinga er ikke plastisk kirurgi. Sosiale problemer og krevende livsskjebner kan ikke bare flyttes på eller trenges ut av syne.

Sosial bærekraft handler om å bøte på problemer der de er, balansere interesser best mulig og forebygge og redusere konfliktnivået. Ulike utsatte befolkningsgrupper har alle rett til å bli tatt hensyn til.

Det er på ingen måte lett, og balansegangen er ikke lett å treffe på. Det er ingen tvil om at det er krevende å ha en tung og åpen russcene midt i det som er oppvekstområdet til noen av de ungene og familiene som er aller mest utsatt i byen vår.

Og det er ikke urimelig å kreve at vi i offentlig og privat planlegging, og plassering av ulike bo- og hjelpetilbud, må gjøre noen sterkere grep for å motvirke opphopning av levekårsutfordringer i indre by øst.

Samtidig skal alle ha en plass i byen og bydelen vår. Også alkoholikerne som har sin møteplass i sola i Sommerfrydhagen, og de med knekk i knærne i Brugata. De er også våre naboer, innbyggere og medmennesker.