Sverre Landmark oppdaget omfattende tagging på det gamle postmottaket i Schweigaards gate.
Flere signaturer, inkludert «XEQT» og «FY», pryder bygget. FY står for «forever young» og er en kjent taggegruppe.
Galleri Epsilon har Oslos største utstilling av gatekunst.
Mandag 15. september oppdaget Sverre Landmark (64) at noen hadde tagget enorme signaturer over hele det gamle postmottaket i Schweigaards gate, som for tiden står tomt.
Ut fra signaturene kan det se ut til at flere personer står bak.
– Det er bekymringsfullt, sier Sverre Landmark om taggingen.Foto: Vegard Velle
«XEQT, XQT, XQT, FY» kan leses over hele bygget.
FY er en kjent taggegruppe, og forkortelsen står for «forever young».
XEQT mistenkes å være et individ fra gruppen som har satt sin egen signatur.
Annonse
– Jeg har ikke opplevd noe lignende, forteller Landmark.
– Jeg kjenner jeg blir frustrert. Det er bekymringsfullt, fortsetter han.
Han frykter permanente skader på byens bygninger hvis denne trenden fortsetter.
Signaturtagging på Hausmania signert av taggeren DM.Foto: Runar Eggesvik
– Går over i hærverk
En annen som har reagert på taggingen, er Runar Skjerven Eggesvik (50). Han har også lagt merke til en annen aktør som har vært synlig i bybildet i flere år: DM.
– Jeg har lagt merke til store signaturer både på et bygg i Hausmania og ved økologiparken på Losæter. For meg virker det umodent å bruke barneleker for å lage så store signaturer.
FY, supplert av DM, har også tatt seg til rette og prydet luftetårnene ved Losæter med sine signaturer.
Det som skiller den nye taggingen er størrelsen. Signaturene har vokst seg større og tar mer plass i bybildet. Eggesvik mener at de må bruke en form for vannkanon eller malingskanon for å kunne dekke så store flater.
– Når det blir så stort, synes jeg det går over i hærverkavdelingen, sier han.
FY og DM er blant taggerne på lufttårnet ved Losæter.Foto: Anne Beate Hovind
Forskjell på gatekunst og tagging
Landmark mener det er en tydelig forskjell mellom gatekunst og tagging.
– Gatekunst kan berike bybildet og ha noe å si, men det er selvsagt en subjektiv vurdering, sier han.
Eggesvik støtter Landmark. Han understreker at det er spesielt synd når taggingen går utover verneverdige bygg, som Prindsen i Storgata.
– Jeg synes ellers at tagging og gatekunst kan berike byens tomme vegger. Det finnes mange intelligente måter å sette preg på byen på, men dette er ikke en av dem, sier Eggesvik.
«Poeme» fra Galleri Epsilon ved Tullinløkka.Foto: Torleif Kvinnesland
Han trekker fram flere prosjekter i Oslo der gatekunstnere har fått utfolde seg og skape uttrykk som gir noe tilbake til befolkningen.
Blant annet nevner han veggmaleriene ved Tullinløkka, laget av 50 forskjellige gatekunstnere, på initiativ fra Galleri Epsilon, og Møllergata4ever hvor 130 grafittikunstnere sa et uforglemmelig farvel til Møllergata 37.
Tagging i Oslos bybilde er ikke en uvanlig sak. Signaturene og uttrykkene har økt de siste 30 årene. Men når taggerne tar seg så stor plass som ved det gamle postmottaket i Schweigaards gate, har Eggesvik et tydelig budskap: