Kulturetaten om Kuskeboligen ved Frognerparken: – Vi deler bekymringen

Kulturetaten sier de setter stor pris på at lokalmiljøet følger nøye med på tilstanden til Kuskeboligen.

– Engasjementet naboer og brukere viser er både viktig og verdifullt. Det bidrar til å holde bygningen på dagsorden og gir oss et tydelig signal om at dette er en eiendom som betyr noe for mange, sier Kim Hedemann Brenn, avdelingsdirektør i kulturetaten.

Det lille trehuset i Frognerparken har en rik historie. Nå står det nedslitt og forlatt: – Det er virkelig en perle. Synd at det ikke blir tatt vare på

Er bekymret

Kulturetaten er åpen på at de er bekymret for bygget.

– Bekymringen for bygget deler vi fullt ut. Kuskeboligen står i dag tom og har behov for restaurering, og det er ikke en situasjon vi ønsker skal vedvare.

– Vi forstår godt at mange er utålmodige, og vi skulle gjerne hatt en bedre nyhet, men per i dag har vi ikke funnet rom i budsjettet for 2026 til å prioritere den omfattende restaureringen bygget trenger.

– Vi forlater ikke bygget

Kulturetaten forteller likevel at Kuskeboligen ligger inne i deres langsiktige planer.

– Det betyr ikke at bygget forlates. Vi følger tilstanden løpende og gjennomfører nødvendige tiltak for å sikre at bygningen ikke tar skade eller utgjør en risiko for omgivelsene, sier Hedemann Brenn.

– Vårt mål er uendret: Kuskeboligen skal igjen få en funksjon. Bygget har en viktig plass i miljøet rundt Frogner hovedgård, og vi ønsker at det også i fremtiden skal være en del av byens levende kulturarv.

DEBATT

– Midt i Frognerparken står den vernete Kuskeboligen som et stille paradoks. Hva er planen?

– Vi er helt enige

Kulturetaten forteller at deres ansvar for byens bygg handler om aktiv bruk og forsvarlig vedlikehold. De er opptatt av at den historiske arven opprettholdes og ønsker generelt at bygg de forvalter skal fungere som sosiale og kreative motorer i utviklingen av byen.

– Vi er helt enige med poenget til Hilde Helene Rustad og Kent Reichborn-Kjennerud: Bruk er det beste vern. Når et bygg tas i bruk og varmes opp, besøkes og inngår i daglig aktivitet, forebygges forfall, sier Hedemann Brenn.

Kulturetaten viser til flere store rehabiliteringsprosjekter som viser hvordan kulturhistoriske bygg kan få nytt liv. 

Trosterud gård er et av disse. Etter en omfattende restaurering, inkludert gjenoppbygging etter brann, er gården nå et levende samlingssted hvor Kirkens Bymisjon og frivillighetssentralen fyller huset med aktivitet.

Det samme gjelder hageanlegget ved Trosterudvillaen, restaurert i tett dialog med lokalsamfunnet, og som i dag har sittemøbler, belysning og universelt utformede stier etter innspill fra beboerne.

Frysja kunstsenter er et annet eksempel: et tidligere trafobygg fra 1920 som nå er tilpasset bruk som møteplass for både kunstnere og publikum.

Et prosjekt ikke langt unna Kuskeboligen er Wegnerpaviljongen i Frognerparken.

– Vi ser frem til å fortsette dialogen og til å finne løsninger som forener vern, bruk og fellesskap, også for Kuskeboligen.

Helene (32) bodde seks år på 15 kvm på Bjølsen: – Jeg ble kvalt av plassen