– Svenskene har mye større utfordringer med ungdomsmiljøene enn hva vi har her i Oslo, mener forsker Monika Grønli Rosten.Foto: Christian Boger
I snart 20 år har Monika (44) jobbet med ungdom i Groruddalen: – Jeg frykter ikke svenske tilstander
Enkelte roper et skarpt varsku mot økningen i ungdomskriminaliteten i hovedstaden og frykter at det skal oppstå svenske tilstander i byens ungdomsmiljøer. – Det beste vi kan gjøre er å lytte til ungdommene selv, mener forsker.
Siden 2006 har Monika Grønli Rosten jobbet tett på ungdoms2miljøet på Furuset i Groruddalen. Først som ungdomsarbeider og senere som forsker ved velferdsforskningsinstituttet Nova ved Oslo Met.
– Forskjellene mellom Sverige og oss, og spesielt når det gjelder innvandring og opphoping av levekårsutfordringer, er fortsatt store. Jeg tror derfor ikke vi vil få oppleve noe i nærheten av den ungdomskriminaliteten vi nå ser i Sverige i den nærmeste framtid her i byen, sier Grønli Rosten til VårtOslo.
Hun frykter debatten om utviklingen mer enn den situasjonen vi faktisk står i dagens Oslo.
Bydel Søndre Nordstrand er en av bydelene i Oslo som sliter med mye ungdomskriminalitet. Her fra en skyteepisode på Mortensrud i 2021.Foto: Fredrik Hagen / NTB
– Debatten blir fryktelig stigmatiserende for noen grupper, og ungdommen i de nabolagene det er mest bekymring rundt er lei av å stadig bli vurdert av folk som ikke kjenner nabolaget deres.
– De kan oppleve at hele ungdomsgenerasjoner, og spesielt gutter med minoritetsbakgrunn henges ut. For mange unge er dette både vondt og svært provoserende, forteller forskeren.
Fra å ha vært en stor utfordring fram til rundt til for tre år siden, har bydelens oppfølgingsprosjekt av utsatt ungdom vært med på å redusere antallet kriminelle gjengangere fra nitten til tre de siste årene.
– Vi må lytte til ungdommen for å løse deres problemer, mener Monia Grønli Rosten.Foto: Christian Boger
– Jeg kjenner ikke så godt til hva de har gjort på Grorud, men jeg har hørt veldig mye positivt om det arbeidet de gjør, sier Monika Grønli Rosten.
For henne er det, akkurat som i Grorud-modellen, viktig at ungdommen blir tatt på alvor når en skal drive forebyggende arbeid mot denne aldersgruppa.
– Skal du lykkes må du ha tillit til ungdommene du jobber med og vise at du er villig til å lytte til deres erfaringer. Da er det viktig at du også har feltarbeidere som kjenner ungdommene og deres utfordringer godt, mener ungdomsforskeren.
For å ytterligere illustrere viktigheten av dette viser Grønli Rosten til sin egen bakgrunn som ungdomsarbeider på Furuset.
– Hver gang jeg kommer tilbake til Furuset som forsker er det morsomt å oppdage at mange av de ungdommene jeg møtte som ungdomsarbeider for15 år siden nå selv leder bydelens forebyggende arbeid blant de unge, sier hun.
Etter å den senere tiden ha jobbet med et prosjekt for å evaluere arbeidet med forebyggende tiltak mot ungdomskriminalitet i bydelene Alna og Søndre Nordstrand, mener den rutinerte forskeren det var store forskjeller i tilnærmingen bydelene hadde til hvordan de møter ungdommen.
– I Søndre Nordstrand så vi for eksempel at de ikke har hatt det samme fokus på det å ansette unge folk med lokal tilhørighet og egne erfaringer med oppvekst i den typen nabolag.
– Ved oppstart av studien vår beskrev de ansatte at de hadde et tillitsproblem i møte med ungdomsbefolkningen flere steder i sin bydel. Dette endret seg raskt når det oppsøkende teamet begynte å ta med ungdommene på råd og invitere dem inn i feltingen som praktikanter, forteller forskeren.
Roser politiet
I det daglige forebyggingsarbeidet er det en rekke aktører på banen. Bydel, skole, hjem og politi har sammen ansvaret for oppfølgingen av barn og unge i de ulike bydelene.
For mange unge kan det være vanskelig å forholde seg spesielt til politiets rolle som både forebyggende og straffende. Her mener NOVA-forskeren at oslopolitiet gjør en svært god jobb med å bygge et tillitsforhold mellom byens unge og de uniformskledte.
– Vi har sett at forebyggende politi er svært bevisste på hvor viktig det er å gå i dialog og lytte til ungdom for å gjenvinne deres tillit.
– I forbindelse med voldsepisoder og drap i bydel Søndre Nordstrand har det til tider vært en amper stemning mot politiet. Forebyggende politi har da samarbeidet tett med ungdomsarbeiderne i bydelen for å tydeliggjøre deres respektive roller overfor ungdommen, sier Grønli Rosten.
Er det noe den erfarne forskeren vil endre på er det hvordan kommunen tenker rundt det å forebygge ungdomskriminalitet.
– Mye av dette viktige arbeidet er ikke lovpålagt. Dermed flyttes ansatte ofte rundt avhengig av hva man har midler til og hvor folk opplever at det brenner mest akkurat nå, mener hun.
– På den måten kan du kanskje redde et årskull eller to i et nabolag, men du har fortsatt ikke løst de grunnleggende utfordringene, utdyper forskeren.
Hun etterlyser derfor en mer helhetlig og strategisk langsiktig tenkning når det gjelder hvordan kommunen skal drive forebygging blant de unge i framtiden, og da spesielt i de delene av byen hvor levekårsutfordringene er størst.
– I vanskelige økonomiske tider for kommunen ser du ofte at tiltak mot barn og unge er det første som blir kutta. Det viktigste vi kan gjøre for å hindre at vi får svenske tilstander her i byen er å gi ungdom tro på fremtiden og vise dem at vi bryr oss om hvordan de har det, sier Monika Grønli Rosten.