— Det er som en båt-kirkegård her! Forlatte båter i Frognerkilen forsøpler området og fortviler beboere på Bygdøy

Rett utenfor Kyststien og Oscarshall på Bygdøy har den siste tiden flere båter kastet anker og lagt seg til rette i Frognerkilen. Noen båter har ligget så lenge som siden august i fjor, og mange av båtene ser ut til å være helt tomme.

Erling Maartmann-Moe bor på Bygdøy og beskriver det som en søppelplass for de som ikke har klart å ta vare på båtene sine.

— Det er iallefall tre båter som har sunket med tiden, og en diger husbåt som tar inn vann og har ligget på skrått siden i høst. Det blir stygt, forurensende og utrivelig langs Kyststien, forteller Maartmann-Moe.

• Les også: Setter i gang nytt storsøk: Nakenhunden Nilsen (4) har vært savnet fra Bygdøy i snart to uker

— Noen må ta ansvar

Han frykter også at dette bare er begynnelsen.

— Når dette først får status som et område hvor man bare kan dumpe båtene sine, er det fort mulig at flere følger etter.

Erling Maartmann-Moe har ikke sett mennesker på disse båtene på lang tid, bortsett fra på en båt der det ser ut til å være liv. Han sier han er overrasket over at kommunen, som har anlagt kyststien langs bukta, ikke har gjort noe for å fjerne båtene.

— Det er ikke meningen at folk bare kan slenge fra seg båtene sine hvor som helst. Jeg trodde man måtte ha tillatelse til å legge ned en bøyle og ta seg til rette.

— Det er som en båt-kirkegård i denne bukta, og det ser ikke ut som noen har tenkt til å fjerne båtene sine til sommeren. Noen må ta et ansvar her.

— Hårreisende at det snart ikke er mer plass igjen til naturliv

Lena W. Nystrøm er også innom Frognerkilen, gjennom hjelpeorganisasjonen Svanehjelpen. Etter at det fløt søppel og giftige materialer opp fra vannet da den ene forlatte båten sank, ble alvoret virkelig tydelig.

— Jeg blir provosert på vegne av dyrelivet her, og det er hårreisende at det snart ikke er mer plass igjen til naturliv i fjordområdet. Man snakker om at man skal restaurere Oslofjorden, men det ser ikke ut som de vil gjøre noe med hovedproblemet, som er all forsøplingen.

Nystrøm sier at området ved turiststien langs vannet er fredet, og lurer på om vannet også er vernet på samme måte. Det virker ikke slik, og det er jo bare et spørsmål om tid før den neste båten synker, sier hun.

— Dette er et sted flokker av ærfugl kommer, men det blir trangere og trangere for dem i bukta når det ligger så mange båter der. Vi må begynne å tenke litt på de andre vesenene vi deler byen med, avslutter Nystrøm.

Seilforening: — Et irritasjonsmoment

Ikke langt unna ligger også Kongelig Norsk Seilforening. Her kan Christian Ruscetta fortelle at de forlatte båtene skaper problemer for foreningen.

— I vårt tilfelle er problemet at båter blir forlatt, gjerne dårlig fortøyd, og driver inn i vår marina. Da kan de skade andre båter og ligge i veien. Det er et irritasjonsmoment for oss og det er ikke lett å finne eier av båten. Vi har ikke myndighet til å gå om bord i båter og se etter noe identifiserbart, sier Ruscetta.

Han forklarer at det ikke er noen regler for hvem som har ansvar for forlatte båter. Generelt blir dette klaget inn til Oslo Havn, og at Oslofjordens bergingsfirma Kambo Marina, blir sendt ut for å hente båtene på vegne av kommunen.

Bymiljøetaten: — Et økende problem

Det er bymiljøetaten som drifter i og rundt verneområdet ved Oscarshall, og må derfor ta på seg oppgaven med å fjerne de forlatte båtene i Frognerkilen. Avdelingsdirektør for natur og forurensning, Terje Laskemoen, sier at det jobbes for å få til en løsning for fjerning av både skøyta og husbåten, men isforholdene har hittil gjort dette vanskelig.

Laskemoen forteller at det generelt er utfordrende å håndheve båter på svai etter friluftsloven, ettersom båtene kan flytte seg noen få meter frem og tilbake og slik sett ligge lovlig på mer eller mindre samme sted.

— I tillegg blir handlingsrommet noe uklart når det hverken er grunneiere eller boliger i nærheten på det aktuelle stedet. Når det gjelder båter som opplagt ligger på svai i strid med regelverket, vil vi i den grad vi har ressurser til det forsøke å komme i dialog med eier for å få båten flyttet, forklarer Laskemoen.

Vernesonen på Bygdøy strekker seg omtrent 50 meter ut i vannet fra Bygdøysiden. I denne sonen er det ikke lov å ankre opp uten først en tillatelse. Lenger ut fra land er det lov å legge båter på svai, så lenge de ikke ligger og blokkerer i hovedleden. De fleste båtene som ligger i området utenfor Oscarshall har lagt seg mellom vernesonen og hovedleden og ligger dermed i utgangspunktet lovlig, forteller Laskemoen.

Etter forurensningsloven er det forurenser som har ansvar for å rydde etter seg, og dersom det ikke er mulig å identifisere forurenser går ryddeplikten over på grunneier. I utgangspunktet er det altså båtens eier som er ansvarlig for å få båten hevet opp og fjernet fra området dersom den synker.

— Det er ikke registreringsplikt for fritidsbåter, ofte er det derfor ikke mulig å finne båtens eier. I sjøen er det ingen grunneier. Dermed er det ofte ingen som kan pålegges å få båtene hevet og fjernet. Manglende registreringsplikt på fritidsbåter er en stor utfordring for det offentlige, og medfører at mye offentlige midler går med til å rydde opp etter private som ikke ivaretar båtene sine, sier Laskemoen videre.

— Det er en svært uheldig situasjon. Problemet med vrakbåter er økende og er felles for alle kystkommuner. Det er derfor mange som jobber med å finne løsninger for hvordan vi kan unngå sunkne og synkeferdige båter i sjøen.

En million kroner å heve båtvrak

Det er anslått at det ligger omtrent 1500 båtvrak i Oslofjorden mellom Tofte og Oslo, melder Seilmagasinet etter et seminar om fjordenes forlatte båter. Rundt 2000 vrak er fjernet de siste årene, og i 2022 sank det hele åtte vrakbåter i Frognerkilen.

I 2017 ble det innført vrakpant for båter, og etter dette ble mangelen på regulering ganske tydelig.

— Det fungerer for mindre båter, men avslørte mangler for større båter. Større vrakbåter var det ingen som ville ta tak i. Politiet sendte oss videre til brannvesenet, og om det ikke var krise, så ble vi sendt videre til båtforeningene, som igjen sendte oss til politiet, forklarte Bjørn Heidenstrøm hos Oslofjordens Friluftsråd på seminaret.

Større båter er dyre å samle inn, og kan koste opp til 40 000 kroner å bli kvitt. Dette fører til at vrakbåter synker i stedet for at de blir hentet fra flytende tilstand. En senket båt kan koste en million kroner å få hevet, skriver Seilmagasinet.