- Utvalget foreslår at bystyret vurderer om Oslo har behov for eget rasisme- og diskrimineringsombud. Dette tilbudet finnes allerede i bydel Grünerløkka, sier Ann-Elise Finbog.
Finbog er leder av det bystyreoppnevnte utvalget for flerkulturelle minoriteter i Oslo. Hun er også parlamentarisk leder for Sámeálbmot Bellodat/Samefolkets partis sametingsgruppe
- Mangler oversikt
Forslaget om å vurdere opprettelse av et eget rasisme- og diskrimineringsombud kommer i forbindelse med at utvalget ber om fornyelse og revidering av handlingsplanen "Ord betyr noe".
Handlingsplanen er vedtatt i bystyret og gjelder for perioden 2022 til 2025. Med andre ord er planen gjeldende ut neste år.
Oslo kommune har gjennom Likestillings- og diskrimineringsloven en plikt til å arbeide aktivt mot rasisme og diskriminering.
- Imidlertid mangler kommunen konkret oversikt over hvem og hvor mange innbyggere blir diskriminert, hvor de diskrimineres og hvem som diskriminerer, sier utvalgsleder Ann-Elise Finbog.
Mest hatkriminalitet i Oslo
- Mange som utsettes for hets og diskriminering vet ikke hvordan de kan melde fra om hendelsen, og hvilke rettigheter de har, sier Finbog.
I en fersk rapport kommer det frem at over en tredjedel av landets hatkriminalitet etterforskes i
Oslo politidistrikt.
Hudfarge og nasjonal eller etnisk opprinnelse viser seg å
være det vanligste hatmotivet og utgjør nærmere halvparten av alle registrerte anmeldelser
med hatmotiv nasjonalt.
Fra 2022 til i fjor økte antallet hat-anmeldelser i Oslo politidistrikt med 36,2 prosent.
Men sammenlignet med perioden 2018 til 2022 økte antallet anmeldelser av hatkriminalitet med 51,6 prosent.
Men den største prosentvise økningen i hat-anmeldelser knytter
seg til seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk, samt
antisemittisme.
Økt antisemittisme
– Vi ser at økningen som startet i fjor på anmeldt
hatkriminalitet mot skeive fortsetter. Det har også vært en økning i anmeldt
antisemittisme etter at konflikten i Midtøsten brøt ut 7. oktober i fjor, sier politimester
Ida Melbo Øystese.
I et brev til bystyrets helse- og sosialutvalg skriver utvalget for flerkulturelle minoriteter at det er behov for informasjon og veiledning til innbyggere om hvordan de kan melde fra om opplevd hatefulle ytringer og diskriminering.
Særlig behov er det ifølge utvalget for å hindre diskriminering i møte med kommunens egne tjenester. Dette kan et rasisme- og diskrimineringsombud bidra til, mener utvalget.
- Pliktbrudd får ingen konsekvenser
- Ombudet bør videre følge med på at etatene og bydelene følger opp sin aktivitetsplikt fra Likestillings- og diskrimineringsloven til å jobbe aktivt mot diskriminering og rasisme, samt at de jobber forebyggende. For hva skjer hvis de ikke følger denne plikten? I dag skjer det ingenting, og det er ingen konsekvenser, sier Ann-Elise Finbog.
-
Det er ikke nok å rapportere hva kommunen har gjort i årsrapportene sine. Etatene og bydelene bør utvikle konkrete målsettinger i samarbeid med sine ansatte og med ombudet, og det bør inviteres til en årlig konferanse hvor resultatene, utfordringene og gode eksempler legges frem, mener utvalgslederen.
