– Vi ser at økningen fra i fjor på anmeldt hatkriminalitet mot skeive fortsetter, sier Oslos politimester Ida Melbo Øystese.Foto: Cornelius Poppe / NTB
Hatkriminaliteten vokser kraftig i Oslo. Samtidig synker antallet oppklarte saker og etterforskningstiden øker
Hudfarge, nasjonal eller etnisk opprinnelse viser seg å være det vanligste hatmotivet, men antallet anmeldelser knyttet til seksuell orientering og kjønnsidentitet vokser raskest.
Over en tredjedel av landets hatkriminalitet etterforskes i
Oslo politidistrikt.
Hudfarge og nasjonal eller etnisk opprinnelse viser seg å
være det vanligste hatmotivet og utgjør nærmere halvparten av alle registrerte anmeldelser
med hatmotiv nasjonalt.
Fra 2022 til i fjor økte antallet hat-anmeldelser i Oslo politidistrikt med 36,2. Men sammenlignet med perioden 2018 til 2022 økte antallet anmeldelser av hatkriminalitet med 51,6 prosent.
Men den største prosentvise økningen i hat-anmeldelser knytter
seg til seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk, samt
antisemittisme.
– Vi ser at økningen som startet i fjor på anmeldt
hatkriminalitet mot skeive fortsetter. Det har også vært en økning i anmeldt
antisemittisme etter at konflikten i Midtøsten brøt ut 7. oktober i fjor, sier politimester
Ida Melbo Øystese.
Anmeldelser av hatkriminalitet fordelt på politidistrikter. I Oslo politidistrikt øker anmeldelsene med 36,2 prosent i forhold til i fjor, men sammenlignet med perioden 2018-2022 øker anmeldelsene med over 50 prosent.Tabell: Politidirektoratet og Oslo politidistrikt
– Vi vet ikke om økningene betyr at flere anmelder og at det
er blitt mindre mørketall eller om det gjenspeiler en økning i antall
hendelser. Det siste er bekymringsfullt hvis det er årsaken til økningen og er
noe vi ser alvorlig på.
– Manglende tiltro
I juli 2023 i fjor kom resultatene fra LBHTIQ+ undersøkelsen
på Pride 2022:
Denne viste at mange av respondentene hadde opplevd
hatkriminalitet eller trakassering. Hele 40 prosent oppga at de hadde vært
utsatt for hatkriminalitet de to siste årene. Av disse var det kun åtte prosent
som anmeldte forholdet til politiet.
– En viktig årsak er trolig manglende tiltro til at det
nytter. Det er en utfordring både for LHBTIQ+, politiet og samfunnet som
helhet. Norsk politi skal være ett politi for alle og ha tillit i hele
befolkningen, oppsummerer Politidirektoratet og Oslo politidistrikt.
Oppklarte saker synker
Oppklaringsprosenten på anmeldelser med hatmotiv i Oslo
politidistrikt ligger nå på 42, noe som er lavere enn i samtlige år fra 2018 og
frem til i dag.
Oslo politidistrikt har også økt saksbehandlingstiden på
denne typen anmeldelser fra 66 dager i 2022, til 88 dager i fjor. Nasjonalt tok
det i snitt 116 dager før en sak ble oppklart, en nedgang på fire dager sammenlignet
med 2022.
Hatkriminalitet i Norge er akkurat ute. Oslo politidistrikt har i år ikke gitt ut noen egen rapport, i motsetning til i tidligere år.
Hatkriminalitet skal prioriteres
I flere år har Riksadvokatens mål- og prioriteringsskriv vektlagt
at hatkriminalitet skal vies særskilt oppmerksomhet fordi det rammer flere enn
den enkelte fornærmede og er egnet til å skape frykt for de gruppene som
identifiserer seg med fornærmede.
De mest fremtredende lovbruddene er hatefulle ytringer,
kroppskrenkelser og hensynsløs adferd. Hatmotivert skadeverk og diskriminering er
mindre vanlig.
Hva er hatefullt?
Oslo politidistrikt sin definisjon av hatkriminalitet tar
utgangspunkt i straffelovens paragrafer om hatefulle ytringer og diskriminering. Definisjonen lyder slik:
«Hatkriminalitet er straffbare handlinger som helt eller
delvis er motivert av, eller har sin bakgrunn i andres hudfarge, nasjonale
eller etniske opprinnelse, religion/livssyn, seksuell orientering,
kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk, og/eller nedsatt funksjonsevne.»