Renovasjons- og gjenvinningsetatens direktør Hans Petter Karlsen (t.v.) og forbrenningsanlegget på Haraldrud (t.h.).Foto: Oslo kommune / Javad Parsa / NTB
Trolig ren flaks at ingen ansatte er skadd: – Vi har hatt 200 større eksplosjoner i kjelene på Haraldrud
– I verste fall kan eksplosjonene ved Haraldrud resultere i personskader, sier direktør Hans Petter Karlsen i renovasjons- og gjenvinningsetaten.
Det kommunale gjenvinningsanlegget på Haraldrud er Norges eldste i sitt slag, og det har lenge vært kjent at behovet for oppgradering og modernisering er enormt.
Men de hyppige og livsfarlige eksplosjonene skyldes ikke at anlegget er gammelt og slitt. Årsaken til eksplosjonene er at lystgasspatroner kastes i søpla.
– Kostbar nedetid
Det går frem av renovasjons- og gjenvinningsetatens årsberetning for 2024.
Når lystgasspatronene kastes i restavfall og havner i forbrenningsanlegget, eksploderer de tidvis på grunn av det høye trykket i beholderne.
– En stor utfordring som preget 2024 var problemet med feilsorterte lystgassflasker, skriver etatsdirektør Hans Petter Karlsen.
– På Haraldrud energigjenvinningsanlegg registrerte vi rundt 200 større eksplosjoner i kjelene, skriver han.
Oslos "søppelsjef" har gjentatte ganger gått ut og bedt folk slutte å kaste lystgasspatroner i søpla. Likevel sliter hans ansatte fortsatt med problemet, som kan føre til alvorlige skader eller i verste fall tap av menneskeliv.
Økende rustrend
– Enkelte eksplosjoner var så kraftige at de forårsaket betydelig skade på ovnene, noe som igjen førte til kostbar nedetid. I verste fall kan slike hendelser resultere i personskader, skriver Karlsen.
Lysgasspatroner slengt på en gressplen i Oslo.Foto: Privat
I matlaging er lystgass i bruk for å lage pisket krem. Gassen løses opp i fløten, og når den frigjøres, skaper den små luftbobler som gir kremen en luftig konsistens. Derfor har patroner med lystgass vært lett tilgjengelig i mange butikker.
Fra rundt 2010 ble det oppdaget en økende rustrend blant unge i Europa. Salget av lystgasspatroner gikk kraftig opp. Ved innånding gir lystgass en kortvarig rus som varer i ett til fem minutter.
Vil ha forbud
Rusen fra lystgass kan gi en kortvarig euforisk følelse og latterkramper. Brukere kan også oppleve sanseforvrenginger, som metallisk klang i lyder og milde visuelle hallusinasjoner.
Men bruk av lystgass kan være farlig, særlig når det inhaleres uten oksygen.
De akutte farene innebærer blant annet bevisstløshet, kvelning, hodepine, kvalme og i sjeldne tilfeller hjertestans eller død, oppgir Folkehelseinstituttet.
– I desember 2024 ble det sendt ut en høring fra regjeringen om forbud mot salg av lystgass til rusformål, skriver Hans Petter Karlsen.
Taper penger
– Selv om dette forslaget i hovedsak retter seg mot helseproblemene knyttet til lystgass, håper jeg at høringsprosessen vil føre til reguleringer som også reduserer risikoen for eksplosjoner i våre anlegg, skriver direktøren for renovasjons- og gjenvinningsetaten i årsberetningen.
I tillegg til å at lystgasspatroner skaper store driftsproblemer ved Haraldrud, er det også kostbart for kommunen.
– En større andel av avfallet måtte energigjenvinnes hos Hafslund Celsio, hvor behandlingskostnadene har hatt en markant økning, skriver etatsdirektøren.
– Foruten kostnader til opp- og nedfyring, reparasjon av skader, samt behandling hos Hafslund Celsio, taper renovasjons- og gjenvinningsetaten også fjernvarmeinntekter når avfallet omfordeles, skriver Karlsen.
