Til v. Eivind Trædal (MDG) i bystyresalen Oslo rådhus. Foto: Arnsten Linstad Til h. Telt i romleir på Sognsvann i forbindelse med at Statsbygg i 2012 vil fjerne leiren. Foto: Anette Karlsen / NTB
Eivind Trædal (MDG) krever svar fra Høyre/Venstre-byrådet om Oslos overnattingsforbud, som kan være i strid med Grunnloven.

Krever svar om Oslos forbud rettet mot hjemløse: - Ble innført i moralsk panikk

Året det "kokte over" for Oslos politikere var 2013. Da innførte et stort bystyreflertall det kontroversielle forbudet som forbyr bostedsløse å overnatte på offentlig sted.

Publisert

Nylig gikk Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) ut og mente det såkalte overnattingsforbudet i Oslo er i strid med både Grunnloven og menneskerettigheter norske myndigheter har forpliktet seg til å følge.

Nå krever MDGs bystyrerepresentant Eivind Trædal å få vite hvordan Høyre/Venstre-byrådet og byrådsleder Eirik Lae Solberg (H) følger opp uttalelsen fra NIM, der Oslo bes revurdere forbudet.

Statlig institusjon

- Det er svært alvorlig dersom kommunen har innført begrensninger på friheten til innbyggerne i byen som er i strid med Grunnloven og menneskerettighetene, sier Trædal.

- Særlig når vi vet at dette tiltaket ble innført i en kontekst av det som må kunne betegnes som en moralsk panikk rundt blant annet romfolk og rusavhengige i bybildet, sier MDG-politikeren.

NIM er en statlig, uavhengig institusjon opprettet av Stortinget i 2015 for å fremme og beskytte menneskerettighetene i Norge. 

Institusjonen arbeider i tråd med Norges Grunnlov, menneskerettsloven, internasjonale traktater og folkeretten.

Oslo 20160714. Rusken rydder opp etter at politiet tømte romleirer i Ekebergskogen i Oslo torsdag morgen. Foto: Audun Braastad / NTB Portrett av Gro Nystuen Foto: Norges institusjon for menneskerettigheter
NIM-direktør Gro Nystuen (til h.) ber Oslo revurdere forbudet.

I et brev til Oslo kommune ber NIM-direktør Gro Nystuen om at Oslo kommune revurderer overnattingsforbudet i politivedtektene opp mot menneskerettighetene og Grunnloven. 

Opphevet i Bergen

Nystuen peker blant annet på det som nylig skjedde i Bergen: 

Statsforvalteren i Vestland har opphevet overnattingsforbudet som ble vedtatt av Bergen bystyre i mars 2024. Statsforvalteren konkluderte med at forbudet var ugyldig av flere grunner: 

  • Mangelfulle vurderinger: Statsforvalteren mener forbudet i Bergen manglet en grundig vurdering opp mot menneskerettsbestemmelsene, spesielt Grunnloven § 102 og Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) artikkel 8 om retten til privatliv. 
  • Utilstrekkelig utredning: Saken var ikke tilstrekkelig utredet av Bergens byråd før bystyret vedtok forbudet, særlig når det gjaldt konsekvensene for sårbare grupper. 
  • Manglende vurdering av alternativer: Bergen har ikke gjort en tilstrekkelig vurdering av overnattingsforbudet opp mot tilgjengelige overnattingstilbud eller mindre inngripende løsninger. 
  • Rettssikkerhetshensyn: Bergen kommunes vurdering av rettssikkerhetsgarantier var mangelfull.

Ligner Oslos forbud

– Felles for både Oslo-forskriften og den delen av Bergen-forskriften som ble opphevet, er at de i motsetning til normalpolitivedtektene også omfatter "overnatting", skriver NIM-direktør Gro Nystuen.

Bakgrunnen for Oslos innføring av overnattingsforbud i 2013 var blant annet stor tilstrømming av tilreisende romfolk over flere år. 

I bystyret fremmet derfor det daværende Høyre/Venstre-byrådet forslag om å endre politivedtektene slik at Oslo kunne totalforby all utendørs overnatting. 

Forslaget fikk stor tilslutning fra et nesten enstemmig bystyre. Selv om en rekke kristne og frivillige organisasjoner advarte Oslo-politikerne, var det kun SV som stemte mot. 

- Legger til rette for diskriminering

For ordens skyld tar vi med at Eivind Trædals parti, MDG, ikke var representert i bystyret på dette tidspunktet. 

I sitt spørsmål til byrådet og byrådslederen, siterer MDG-politikeren også en kjent litterær skikkelse.

- Denne typen forbud er et godt eksempel på regelverk som legger til rette for diskriminering. Eller for å sitere Anatole France: "Loven forbyr, i sin majestetiske likhet, både fattige og rike fra å sove under broene, tigge i gatene og stjele brød", skriver Trædal. 

Anatole France ( 16. april 1844 – 12. oktober 1924) var en fransk poet, journalist og romanforfatter, kjent som en av sin tids fremste litterære skikkelser. Samt berømt for sin skeptisisme og humanisme. France fikk Nobelprisen i litteratur i 1921, blant annet for sitt humanistiske perspektiv.

Powered by Labrador CMS