Eivind Trædal (MDG) krever svar fra Høyre/Venstre-byrådet om Oslos overnattingsforbud, som kan være i strid med Grunnloven.Foto: Arnsten Linstad / Anette Karlsen / NTB
Krever svar om Oslos forbud rettet mot hjemløse: - Ble innført i moralsk panikk
Året det "kokte over" for Oslos politikere var 2013. Da innførte et stort bystyreflertall det kontroversielle forbudet som forbyr bostedsløse å overnatte på offentlig sted.
Nylig gikk Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) ut og mente det såkalte overnattingsforbudet i Oslo er i strid med både Grunnloven og menneskerettigheter norske myndigheter har forpliktet seg til å følge.
Nå krever MDGs bystyrerepresentant Eivind Trædal å få vite hvordan Høyre/Venstre-byrådet og byrådsleder Eirik Lae Solberg (H) følger opp uttalelsen fra NIM, der Oslo bes revurdere forbudet.
Statlig institusjon
- Det er svært alvorlig dersom kommunen har innført begrensninger på friheten til innbyggerne i byen som er i strid med Grunnloven og menneskerettighetene, sier Trædal.
- Særlig når vi vet at dette tiltaket ble innført i en kontekst av det som må kunne betegnes som en moralsk panikk rundt blant annet romfolk og rusavhengige i bybildet, sier MDG-politikeren.
Annonse
NIM er en statlig, uavhengig institusjon opprettet av Stortinget i 2015 for å fremme og beskytte menneskerettighetene i Norge.
Institusjonen arbeider i tråd med Norges Grunnlov, menneskerettsloven, internasjonale traktater og folkeretten.
NIM-direktør Gro Nystuen (til h.) ber Oslo revurdere forbudet.Foto: Audun Braastad / NTB / Norges institusjon for menneskerettigheter
I et brev til Oslo kommune ber NIM-direktør Gro Nystuen om at Oslo kommune revurderer overnattingsforbudet i politivedtektene opp mot menneskerettighetene og Grunnloven.
Opphevet i Bergen
Nystuen peker blant annet på det som nylig skjedde i Bergen:
Statsforvalteren i Vestland har opphevet overnattingsforbudet som ble vedtatt av Bergen bystyre i mars 2024. Statsforvalteren konkluderte med at forbudet var ugyldig av flere grunner:
Mangelfulle vurderinger: Statsforvalteren mener forbudet i Bergen manglet en grundig vurdering opp mot menneskerettsbestemmelsene, spesielt Grunnloven § 102 og Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) artikkel 8 om retten til privatliv.
Utilstrekkelig utredning: Saken var ikke tilstrekkelig utredet av Bergens byråd før bystyret vedtok forbudet, særlig når det gjaldt konsekvensene for sårbare grupper.
Manglende vurdering av alternativer: Bergen har ikke gjort en tilstrekkelig vurdering av overnattingsforbudet opp mot tilgjengelige overnattingstilbud eller mindre inngripende løsninger.
Rettssikkerhetshensyn: Bergen kommunes vurdering av rettssikkerhetsgarantier var mangelfull.
Ligner Oslos forbud
– Felles for både Oslo-forskriften og den delen av Bergen-forskriften som ble opphevet, er at de i motsetning til normalpolitivedtektene også omfatter "overnatting", skriver NIM-direktør Gro Nystuen.
Bakgrunnen for Oslos innføring av overnattingsforbud i 2013 var blant annet stor tilstrømming av tilreisende romfolk over flere år.
I bystyret fremmet derfor det daværende Høyre/Venstre-byrådet forslag om å endre politivedtektene slik at Oslo kunne totalforby all utendørs overnatting.
Forslaget fikk stor tilslutning fra et nesten enstemmig bystyre. Selv om en rekke kristne og frivillige organisasjoner advarte Oslo-politikerne, var det kun SV som stemte mot.
- Legger til rette for diskriminering
For ordens skyld tar vi med at Eivind Trædals parti, MDG, ikke var representert i bystyret på dette tidspunktet.
I sitt spørsmål til byrådet og byrådslederen, siterer MDG-politikeren også en kjent litterær skikkelse.
- Denne typen forbud er et godt eksempel på regelverk som legger til rette for diskriminering. Eller for å sitere Anatole France: "Loven forbyr, i sin majestetiske likhet, både fattige og rike fra å sove under broene, tigge i gatene og stjele brød", skriver Trædal.
Anatole France ( 16. april 1844 – 12. oktober 1924) var en fransk poet, journalist og romanforfatter, kjent som en av sin tids fremste litterære skikkelser. Samt berømt for sin skeptisisme og humanisme. France fikk Nobelprisen i litteratur i 1921, blant annet for sitt humanistiske perspektiv.