Joachim (29) gikk fra å være barneraner og rusmisbruker til kaptein på Vålerengas gatelag: – En sommer gjorde vi 69 ran

Som kaptein på Vålerengas gatelag har 29 år gamle Joachim Nygård fått en rolle som betyr mye – både for laget og for ham selv. Rollen kom imidlertid etter mange år med rus, kriminalitet, vonde erfaringer og en lang kamp for å finne tilbake til et tryggere liv.

– Gatelaget har betydd alt for meg, sier han.

Fra lovende fotballtalent til feil miljø

Joachim vokste opp på Stovner og var som tenåring et stort fotballtalent. Han spilte for Rommen og senere på Vålerenga junior. Men da han var 16 år røyk korsbåndet.

– Jeg hadde drømmer, men etter skaden begynte jeg å henge med feil folk. På videregående skole ble jeg introdusert for et helt annet miljø. Det gikk fort nedover, sier han.

Fra rus til rådhus

Ungdomstiden hans ble senere gjenfortalt i både en film og en egen Brennpunkt-episode.

– Jeg var en av de såkalte «barneranerne». En sommer gjorde vi 69 ran. Jeg skammer meg over det den dag i dag. Det er ikke sånn jeg vil bli husket.

– Jeg trodde jeg skulle dø

Hjemme ble ting vanskelig. Moren flyttet fra stefaren, og Joachim endte hos bestemoren på Haugenstua – tett på miljøer han helst burde unngått.

– Jeg rusa meg hver dag. Hadde paranoia og sosial angst. Det gikk utover alt, sier han.

For tre år siden ble det alvor.

– Jeg prøvde kokain. Kroppen min tålte det ikke, og jeg endte på legevakta. Jeg trodde jeg skulle dø. Det ble vendepunktet. 

Da han senere bestemte seg for å prøve å bli rusfri, gjorde han det på egen hånd.

– Jeg så ikke mamma på over ett år. Jeg isolerte meg helt fordi jeg trodde det var den eneste måten å klare det på. Jeg ville vekk fra alt og alle som kunne trekke meg tilbake i rusen. I dag ser jeg at jeg kanskje gikk frem litt feil. Jeg skjøv også unna dem som egentlig ville meg vel.

NAV ble redningen

Da Joachim flyttet fra Stovner til Grünerløkka, ble NAV et viktig vendepunkt. Der fikk han tett oppfølging av en jobbspesialist som nektet å gi opp.

– Folk sier mye dritt om NAV, men de redda meg. Jobbspesialisten min ga seg aldri, selv etter at jeg ikke lenger var en «sak». Han så meg som person, sier han.

Miljøet hardner til i kommunale boliger: – Mer vold og våpen. Vi har også mye hærverk

Gjennom NAV prøvde han seg i ulike praksiser. Først på Egon, deretter på Kaffe Lykke på Grünerløkka – et sted han beskriver som helt avgjørende.

– Kaffe Lykke redda meg. Det ga meg rutiner. Jeg måtte legge meg tidligere, møte opp, være til stede. Jeg kunne ikke ruse meg om natta hvis jeg skulle på jobb dagen etter.

– Endelig noe som passer meg

Senere fulgte en periode hos The Kitchen at VIA på Aker Brygge. Det gikk ikke helt veien, men støtteapparatet rundt ham fortsatte å finne muligheter. 

Via Jobbsjansen i Vålerenga fikk han praksis i Coop-systemet, og i dag jobber han i ferskvareavdelingen på Coop Mega Skøyen.

– Jeg stortrives. Endelig har jeg funnet noe som passer meg, sier han.

– Ble frelst etter første trening

På veien ble fotballen igjen en del av livet. Jobbspesialisten koblet ham med daværende gatelagstrener Kevin.

– Kevin ga meg ansvar fra dag én. Han så at jeg var klar for mer enn bare å spille. Jeg ble frelst etter første trening, sier Joachim.

I dag er han kaptein, fast på dugnader, kamper og samlinger – og ansatt i klubben som trener for G15-laget.

– Gatelaget er som en familie. Rutiner, fellesskap og trygghet – det er det mange av oss manglet.

Sliter du med ensomhet? Her får folk nye venner på første forsøk, uten å helle nedpå glass etter glass

Et liv uten rus

Joachim har nå vært rusfri i over to år, og beskriver hverdagen som langt enklere enn før.

– Det er lett å være rusfri nå. Jeg har ikke de folka rundt meg lenger. Jeg har jobb, samboer, fotball og treningsansvar. Dagene mine er fulle av ting som betyr noe, sier han.

Samboeren har vært en avgjørende støtte gjennom prosessen.

– Hun sa rett ut: «Hvis vi skal fortsette, må du ta et valg.» Nå er hun stolt av meg. Det er mamma og pappa også.

Vil jobbe med ungdom

Planene videre er tydelige for Joachim. Han ønsker å bruke egne erfaringer til å hjelpe andre.

– Jeg vil bli barne- og ungdomsarbeider. Jeg vil gi noe tilbake. Det er for sent å bli proff fotballspiller, men jeg kan være med på å hjelpe andre å nå målene sine, sier han.

En viktig inspirasjon er lillebroren på 24, som både har boksekarriere og jobber med ungdom i Stovner bokseklubb.

– Han har vært helt motsatt av meg – aldri rus, aldri tull. Samtidig har han alltid sett opp til måten jeg er med mennesker på. Nå vil jeg være et godt forbilde, sier Joachim.

– Det finnes alltid hjelp

Joachim holder i dag foredrag både i fengsler og for ungdom, og deler åpent av erfaringene sine i håp om å nå dem som er på vei inn i samme spor.

– Det finnes så mange der ute som vil hjelpe – NAV, klubber, skoler, frivillige. Men du må være villig til å ta imot hjelp. Det er lov å si nei, men du må tørre å prøve, sier han.

Han kikker bort mot banen der A-laget vanligvis trener.

– Gatelaget reddet livet mitt. Nå vil jeg bruke resten av livet på å hjelpe andre, slik jeg selv fikk hjelp.

Rune bar på en smertefull hemmelighet i 40 år: – Flere av oss ville ikke vært i live uten Vålerengas gatelag