Fra rus til rådhus

– Jeg tror at rusavhengige jobber bedre enn vanlige folk, fordi de har mer å bevise.

Det er rolig på Oslo rådhus. Midt i dette mektige bygget, fylt av symboler på makt og historie, jobber mennesker som ikke alltid har hatt en plass i arbeidslivet.

Alf Hansen (42) sitter i dag på rådhuset med dresskjorte og eget kontor, men som tidligere rusavhengig har veien hit vært lang og bratt.

Startet som 13-åring

Alf begynte tidlig å eksperimentere med rusmidler, veien inn i rusmiljøet startet allerede som 13-åring.

Direktør i bydel Grünerløkka advarer: Byrådets budsjettkutt kan føre til økt ungdomskriminalitet

– Vi begynte å røyke hasj på Urraklubben, og det bare eskalerte, forteller han. Mannen som solgte hasj til tenåringene, solgte også ecstasy.

– Etter et år med bare hasj, begynte vi med ecstasy. Så ble vi kjent med noen som solgte amfetamin.

Vennene fortsatte med heroin og sprøyter. Alf forteller at han flere ganger våkna på legevakta, etter overdoser fra GHB og heroin.

Han beskriver årene som kaotiske og preget av gjentatte fengselsopphold, hele 16 ganger.

– Neste år har jeg vært nykter i ti år, jeg er i fast jobb. Jeg har blitt en god samfunnsborger i parentes, sier han med et smil, og legger til:

– Folk hører sjelden om dem det går bra med, derfor er jeg veldig opptatt av å fortelle historien min.

Et jobbtreningstilbud

Det var i 2017 han for første gang ble introdusert for Nyttig Arbeid, Oslo kommunes jobbtreningsprogram for tidligere rusavhengige og andre som har stått utenfor arbeidslivet i lengre tid.

Programmet har flere arbeidsplasser rundt om i byen, blant annet Kampen gjenvinningsstasjon, kafeen Brenneriet og møbelbutikken Nyttig Butikk.

– Jeg så for meg en framtid i en kjip kommunal leilighet med uføretrygd. Jeg trodde det var den eneste muligheten jeg hadde, forteller Alf.

Det var primærkontakten hans på behandlingssenteret som først foreslo Nyttig Arbeid.

– Hun maste så fælt, så jeg ble med på den jobbmessa de hadde bare for å få henne til å være stille, forteller Alf og ler.

Der møtte han lederen for Nyttig Arbeid. Kort tid etter startet Alf som deltaker i programmet. I dag er han en av arbeidslederne for andre som er i samme situasjon som han selv en gang var.

Små skritt

For mange av deltakerne i Nyttig Arbeid er veien tilbake til fast jobb tøff. Her stilles det verken krav om åtte timers arbeidsdager eller faste ansettelser.

– Har du en dårlig dag, kan du være hjemme. Kommer du på jobb og kjenner at det ikke går, så kan du dra, forklarer Alf.

Han understreker at fleksibiliteten er en viktig del av opplegget:

– Vi har mye større takhøyde for å tilpasse arbeidsdagen etter hvordan du har det. Her får du muligheten til å prøve deg i arbeidslivet under tryggere rammer enn i det vanlige arbeidslivet.

Slipper nyhet som kan endre lønna for over 50.000 ansatte i Oslo kommune

Likevel finnes det noen grunnleggende krav. Deltakerne må, som Alf beskriver det, være “skikket” til jobb.

– Det kan bety at du har dusja og at du ikke er rusa. Vold og trakassering er selvfølgelig ikke tillatt.

Men det skal ganske mye til før du blir kasta ut av Nyttig Arbeid, sier han.

Utfordringer og tilbakefall

Selv om Nyttig Arbeid er fleksibelt og trygt, møter mange av deltakerne utfordringer på veien tilbake til arbeidslivet.

Alf forteller at mange har et vanskelig liv utenfor jobb, med gamle plager og personlige problemer som gjør det utfordrende å møte opp hver dag.

Flere faller utenfor, behovet for arbeidskraft øker: Nav forbereder seg på et endret Oslo

– Når jeg kommer på jobb om morgenen, er jeg aldri helt sikker på at de som skal komme faktisk kommer, sier han.

For å sikre at arbeidsoppgavene blir gjort, har arbeidslederne alltid en plan B, og kan dekke opp dersom noen er fraværende.

– Deltakere kan ha tilbakefall, og det er mange som har det. Ofte drar de i behandling, kommer til Nyttig Arbeid, begynner å jobbe, og så får de tilbakefall. Da er det fullt mulig å komme tilbake igjen til Nyttig Arbeid senere.

En ny sjanse

Marius Edøy (35) har i mange år strevd med å holde seg i jobb på grunn av rusproblemer. I dag er han deltaker i Nyttig Arbeid og jobber på kaffebaren Brenneriet.

– Jeg begynte her fordi jeg trengte noe å gjøre. Jeg trengte fellesskap, og jeg trengte en jobb, forteller han.

Gjennom Nyttig Arbeid har Marius fått muligheten til å prøve seg i arbeidslivet igjen, med korte dager og lavt tempo i starten. Gradvis har han bygget opp både mestringsfølelse og faste rutiner.

– Hasj, kokain og mye festing

I likhet med Alf, begynte Marius å ruse seg allerede i tenårene: – Hasj, kokain og mye festing egentlig, forteller han om den tiden.

I 2010 fikk han en skade i både ben og rygg, og begynte å misbruke opiater som han fikk utskrevet av lege.

Marius kunne ikke stole på seg selv med penger: – Jeg arvet 300.000 og svei det av på festing i løpet av ett år

Marius har jobbet med film og studert psykologi, men bacheloren ble aldri fullført.

– Jeg har aldri klart å holde på en jobb. Jeg har enten fått sparken eller slutta selv, forteller han.

Veien til Nyttig Arbeid

Marius har nå vært rusfri i to år. 

Veien inn i Nyttig Arbeid kom gjennom en veileder fra Oslo kommune. Sammen dro de på intervju, og etter sommeren i fjor fikk han jobb på Brenneriet.

Arbeidsoppgavene hans består blant annet i å lage kaffe, tilberede mat og servere kunder.

– Det er trygt og godt her. Før satt jeg mye hjemme og stirret i veggen, men nå har jeg virkelig lært hvor viktig det er å sysselsette seg selv, forteller han.

Åpenhet på jobb

Marius opplever ikke å møte fordommer på jobben. Han forteller at de fleste kundene ikke vet at Brenneriet er et arbeidstiltak, og at han selv flere ganger har måttet forklare hva det dreier seg om.

Ny podkast: Marius og Guro vil ta et oppgjør med tabuene rundt dårlig økonomi

– Reaksjonene er som regel positive, sier han.

Marius har imidlertid ikke alltid vært like åpen om utfordringene sine.

– Før i tiden turte jeg knapt å snakke om hva greia mi var. Jeg turte ikke engang å si at jeg gikk på NAV. Det syntes jeg var skamfullt, forteller han.

I dag opplever han derimot at åpenhet har hatt en positiv effekt, både for egen del og i møte med andre. Fordommene han en gang fryktet, møter han sjelden.

Deichman-sjefen hvis byrådets kutt vedtas: Slutt på kvelds- og søndagsåpne bibliotek over hele byen

Veien videre

Marius drømmer om å vende tilbake til film, en interesse han har hatt i mange år og som han også har jobbet med.

– Det er en interesse jeg har hatt i lang tid, forteller han.

Nå skriver han på en kortfilm, og håper etter hvert å kunne lage en langfilm.

– Det er kanskje en lang vei dit, men det er det jeg drømmer om, sier han.