Mer vold og våpen i kommunale boliger
- Boligbyggs direktør, Marit Jakobsen Leganger, uttrykker bekymring over mer vold og flere våpenfunn i kommunale bomiljøer.
- Det kommunale foretaket forvalter rundt 12.000 boliger i Oslo, hvor rundt 25.000 innbyggere bor.
- Økte sikkerhetsutfordringer fører til høyere kostnader som ikke dekkes av gjengs leie.
- Boligbygg arbeider for å forhindre utkastelser, men det medfører betydelige kostnader.
Boligbyggs administrerende direktør, Marit Jakobsen Leganger, la ikke skjul på at miljøet har hardnet til i mange kommunale bomiljøer da hun møtte bystyrets helse- og sosialutvalg.
– Dette handler om mennesker som sliter, sier Boligbygg-sjefen.
25.000 beboere
– Men det handler også om økende kriminalitet og utrygghet i samfunnet. Med mer vold. Vi finner våpen og har mye hærverk. Og det skjer i bomiljøene der vi er godt representert, sier hun.
Det kommunale foretaket er Norges største utleier av boliger. Rundt 12.000 kommunale boliger i Oslo forvaltes av Boligbygg.
Anslagsvis bor rundt 25.000 av byens befolkning i en kommunal bolig utleid gjennom Boligbygg.
Tanken bak opprettelsen av foretaket var at Boligbygg gjennom såkalt gjengs leie skulle være «selvfinansierende». Men slik er det ikke blitt.
Gjengs leie
– Hærverket og sikkerhetsutfordringene dette utgjør for naboer, ansatte og leverandører er ikke kostnader som finansieres over gjengs leie, sier Leganger.
Dette er gjengs leie
- Husleien settes på bakgrunn av leieprisene på lignende boliger som er leid ut på lignende vilkår i markedet.
- Dette kalles «gjengs leie». Gjengs leie er basert på undersøkelser i markedet og boligens standard.
- Vanligvis ligger husleien for kommunale boliger lavere enn prisen for å leie en tilsvarende bolig ute på markedet.
De kommunale boligene finnes i alle bydeler, fra eldre 1890-tallsbygårder til mer moderne nybygg. Men snittalderen på Boligbyggs eiendomsportefølje er 75 år. Som også fører til høye drifts- og vedlikeholdskostnader.
– Det vil si at med økt sikkerhets- og bomiljøutfordringer, dess mindre penger er det til vedlikehold, sier direktøren for Boligbygg.
VårtOslo har i en rekke artikler i høst beskrevet mulige konsekvenser av kuttene Høyre/Venstre-byrådet for andre år på rad foreslår gjennomført i samtlige av Oslos bydeler.
Rus og psykiatri
Dersom bydelenes økonomi stadig svekkes, vil det også kunne påvirke driften av det kommunale foretaket Boligbygg.
Det er Boligbygg som skal sørge for tak over hodet til de av byens innbyggere som sliter mest og trenger kommunens hjelp.
– Når vi ser på budsjettforslag, så ser vi like mye på bydelene. Bydelene er Boligbyggs nærmeste samarbeidspartner i det botilbudet kommunen tilbyr, sier Leganger.
– Vi ser at stadig flere av de som har bolig hos oss også mottar tjenester fra bydelene, sier hun.
– Dersom bydelenes tjenester, det være seg rusoppfølging, bomiljøarbeid, booppfølging, psykiatrisk oppfølging, ikke er tilstrekkelig, så blir dette en kostnad og et problem for oss, sier Boligbygg-sjefen.
– Utkastelse koster
– Men selvfølgelig er det først og fremst verst for de beboerne dette gjelder, sier Leganger.
Mange av leietakerne i kommunale boliger mangler helt vanlig boevne. I tillegg har mange svak økonomi og står utenfor arbeidslivet.
Dermed skjer det utkastelser. Men Leganger understreker at Boligbygg skal strekke seg langt før folk kastes ut. Hun påpeker at det også er en kostnad for det kommunale foretaket.
– Vi jobber veldig mye med å forebygge at folk blir kastet ut fra kommunal bolig. Men det er en jobb som koster. Vi rydder opp når det har gått galt og hærverket har skjedd, sier hun.
– Vi har en stor økning i kostander til vakthold og sikring. Dette er ikke dekket inn over leieinntektene til Boligbygg, sier Leganger.
