Sverre håper at boka «Fjordbyen» skal holde liv i debatten om Oslos forhold til fjorden sin

Boka «Fjordbyen – Oslo åpner seg mot fjorden» tar for seg både den lange historien om byen og fjorden, og den nye historien om hvordan folk i byen igjen har fått tilgang til vannkanten etter at havnevirksomhet, industri og etter hvert motorveier ble fjernet. Boka kommer ut på Skyline forlag og er rikt illustrert med kart og fotografier både fra nåtid og fortid. Jervell definerer Fjordbyen som områdene langs sjøkanten fra Filipstad til Grønlikaia.

• Les også: Skal vi redde miljøet i fjorden, må vi lage gode nabolag også under vann

Ikke lenger industriby

Sverre Jervell er verken arkitekt eller byplanlegger, men bakgrunnen som diplomat har gjort ham i stand til å forstå saker fra forskjellige synspunkter. Det har kommet til nytte, mener han.

På få tiår forsvant både industri en og den levende havna fra de sentrale byområdene. Da de økonomiske nedgangstidene kom på 1980-tallet, satte det en stopper for den vedtatte seks felts motorveien gjennom byen. Skrotingen av denne monsterplanen åpnet for en annen måte å se på byen på. En by hvor menneskene var viktigst.

Vellykket

At åpningen mot fjorden har vært vellykket, er det liten diskusjon om. Svaret på spørsmålet om hvem som skal ha æren, er ikke klart. Var det bare flaks at vi i Oslo fikk det til? Var det tiden som var moden for å slippe menneskene til sjøen og bilene under bakken? Eller lå det knallhardt politisk arbeid bak, slik tidligere samferdselsminister Odd Einar Dørum hevdet.

Et resultat av mange kamper

— Det finnes ingen Fjordbyens far, mener Jervell.

Fjordbyen er resultatet av kampen mot motorveien, kampen mot ny containerhavn på Filipstad, kampen om plasseringen av Operaen og kampen for å gjøre Sukkerbiten til et friområde, har lagt grunnlaget for Fjordbyen, er Jervells påstand.

Om byens politikere i dag står i kø for å gratulere hverandre om hvor vakkert det er ved fjorden, og hvor fint det er å kunne bade fra Operastranda, så har alle partier til tider fungert som bremseklosser i saken. Fremskrittspartiet var den evige motstanderen av vedtakene som til slutt ble Fjordbyen, viser Jervells gjennomgang av den politiske gangen i saken.

Paneldebatt

Panelet som diskuterte vår nære fortid og framtid bestod av journalist og osloviter Leif Gjerland, tidligere byplansjef i Oslo, arkitekt Ellen de Vibe, arkitekt Peter Butenschøn, og bystyrerepresentant Trine Dønhaug (SV). Per Olav Reinton var debattleder.

I boka legger Jervell fram et konkret forslag om at Hav eiendom AS bør få byrådet som generalforsamling i stedet for Oslo Havn som nå. På den måten kan man styrke politikernes muligheter til å styre byutviklingen. Dette forslaget fikk ikke Ellen de Vibe sin stemme. Hun kjente seg heller ikke igjen i Jervells framstilling av byråkrater som lite kreative.

Vestkant på østkanten

Trine Dønhaug mente at åpningen mot fjorden hadde vært til stort gavn for byen, men at boligprisene er en utfordring.

— Vi må arbeide for at vi har en sammensatt befolkning i sentrum. Slik det er nå, fungerer Sørenga og Bjørvika som en forlengelse av Oslo vest, sa hun. Dønhaug la til at hennes parti vil jobbe for å få fram en løsning hvor Sukkerbiten blir et fristed for allmenheten.

Leif Gjerland ser også på Sørenga og Bjørvika som vestkantsatelitter.

— Vi må arbeide for å få disse bydelene til å henge sammen med byen innenfor. Oslo øst ser fortsatt ikke fjorden, bare rumpa til Barcode. Den er en mur mot fjorden, sa han.

• Les også: Sukkerbitens Venner drømmer om å gjøre Sukkerbiten om til et bade- og friluftseldorado

Butenschøn pekte på nødvendigheten av et offentlig og privat samarbeid når byen skal planlegges. Han viste til Vaterland som et sted der et slikt samarbeid hadde vært fraværende, i motsetning til området rundt Dronning Eufemias gate.

Dra nytte av erfaringer

Panelet var heller ikke enige om framtiden. Det de var enige om, var at erfaringene fra steder som Bjørvika og Sørenga er viktige nå som Filipstad og Grønlikaia skal bygges ut.

— Jeg håper boka kan gi en god bakgrunn for videre debatt. Det er viktig at diskusjonen om hvordan vi vil ha det fortsetter. Vi kan ikke stoppe nå, sa Jervell.