– Etatsveldet bør legges dødt – makten må spres i Oslo

Byrådet i Oslo har akkurat lagt frem forslag om de største endringene i Oslo kommune på mer enn 20 år. Bakgrunnen er at hovedstaden ikke er organisert godt nok for å møte utfordringene vi står overfor de neste tiårene.

Forslaget til bydelsreform er godt, men det går ikke langt nok. Og det på spesielt to områder; byutvikling og samferdsel. Her har kommunens mektige etater fått et jerngrep.

DEBATT

Gamle Oslo: – Hver gang jeg tenker på at det straks er slutt, så begynner jeg pinlig nok å grine

Bydelene har begrenset innflytelse

Bydelene i Oslo har ansvar for store deler av tjenestetilbudet til innbyggerne, selv om man kanskje ikke tenker på bydelen sin hver dag. Hvor går man for barnehage, eldretjenester, barnervern, NAV og skolehelsetjeneste? Jo bydelene.

Og de har sine egne lokalpolitikere med direkte styring over bydelsadministrasjonen og tjenestene. Det er bra at Oslo styres av flere enn bystyrets 59 representanter, og byrådets åtte medlemmer.

Men styring fordrer reell påvirkingskraft. Og dagens bydelsordning gir begrenset med innflytelse til bydelspolitikerne i saker som innbyggerne er svært opptatt av. Dette gjelder spesielt i saker som berører bydelenes utvikling, og hvordan folkene i den beveger seg i hverdagen sin.

Byutvikling og samferdsel er både helt byomfattende – og regionalt – og veldig lokalt. Derfor kommer mange av protestene, klagene, entusiasmen og engasjementet direkte til bydelspolitikerne. Selv om nesten alt bestemmes av mektige kommunale etater og av oss i bystyret.

En topptung, etatsstyrt kommune

Det må imidlertid bety noe å engasjere seg, stemme i bydelsvalg og snakke med sine nærmeste folkevalgte. Det er viktig at byen vår har et levende lokaldemokrati, der folk blir hørt og har reell medvirkning i saker som omhandler dem og sitt lokalmiljø.

Den aktive 100-åringen Titteliten la opp som trener i år – «jentene hennes» på over 70 står fortsatt på hodet

Dette er grunnen til at bystyret har bestemt at målet om styrket lokaldemokrati og økt mulighet for samfunnsutvikling i bydelene faktisk er et premiss for at vi i det hele tatt skal gå videre med bydelsreformen. Uten dette blir Oslo en mer topptung, etatsstyrt kommune.

Forslaget til bydelsreform er akkurat sendt ut på høring, og vi ser frem til å lese tilbakemeldingene før vi bestemmer oss vinteren 2026. Men vi vil allerede nå varsle at vi mener at bydelsreformen bør reformere mer.

Vi mener at flere oppgaver og myndighet bør delegeres til de nye bydelene. Spesielt innen byutvikling og samferdsel.

To direktører i Oslo kommune tjener godt over fem millioner kroner

Sterkere lokaldemokrati er viktigst

Hvorfor skal for eksempel politikere på Rådhuset bestemme om naboens støttemur på Holmlia skal få dispensasjon for å bygges? Eller hva en time parkering på Sagene koster? Og hvorfor skal bymiljøetaten bestemme over enveiskjøring og fartsgrense i lokalveiene på Vinderen?

Vi skal ikke forhåndskonkludere, men det er etter vår mening klart at bydelene bør tildeles større ansvar og reell medvirkning. Etatsveldet bør rett og slett legges dødt og makten spres bedre enn den blir i dag.