Gamle Oslo: – Hver gang jeg tenker på at det straks er slutt, så begynner jeg pinlig nok å grine

1. Bildet over er fra desember 2019. Et av mange møter i bydelsutvalget hvor helt vanlige folk kommer i åpen halvtime (les: aldri en halvtime, alltid mye lenger) for å snakke om saker de brenner for. Foreldre, ungdommer, frivillige, til og med en og annen advokat, aksjonsgrupper, kulturtilbud, pensjonistene fra seniorsenteret eller bare helt vanlige innbyggere i bydelen vår.

Oslo er også nabolag, fellesskap og lokalpolitikk, selv om mange utenfor byen vår ikke skjønner det. 

Byrådet vil halvere antallet bydeler: – Vi må drive kommunen på en smartere måte

Styrken med at vi har 15 bydeler i Oslo er dette: Nærhet til dine lokalpolitikere. At du kan ta opp saker i nærmiljøet ditt med noen som kjenner det. Klarer vi det samme i en by på over 700.000 innbyggere hvis bydelene våre blir fem eller seks? Jeg tror ikke det.

Reform er dyrt

2. Jeg er ikke negativ til en bydelsreform. Men det må handle om tjenestene, ikke kortsiktig gevinst. Alle skjønner at du ikke sparer penger på at bydeler skal finne nye kontorer, nye navn og logoer, ny organisering, nye lederstrukturer, masse seminarer for å diskutere samarbeid, masse innkjøringsprosesser og evaluering. Som kommune- og regionsreformen i Norge har vist oss: Reform er dyrt.

Jeg er bekymra

3. Det viktigste spørsmålet må være dette: HVORFOR skal vi endre bydelene? Hva er det antallet bydeler egentlig har å si for målene vi skal nå? Et av hovedmålene i høringsnotatene er sterkere lokaldemokrati, men svaret er fem, seks eller sju bydeler.

Oppgavefordelinga er lur, men det er ekstremt få endringer fra i dag. Jeg er bekymra for at dette egentlig handler om at det er for mange rådhuspolitikere som ikke veit verdien av det vi driver med, og at bydelspolitikk er for spesielt interesserte.

Kraftig reaksjon på forslaget om færre bydeler: – Et drapsforsøk på lokaldemokratiet

Samler halvparten av sosialboligene

4. Oslofolk skal ha likeverdige tjenester, har det blitt slått fast som det viktigste målet for reformen. Likevel er Gamle Oslo i ALLE forslag slått sammen med Sagene og Grünerløkka. Nesten halvparten av Oslos kommunale boliger ligger her.

Vi samler store levekårsutfordringer, arbeidsledighet og utenforskap i én stor bydel. Samtidig «mister» Gamle Oslo Etterstad og Ensjø, delbydeler som gir en mer mangfoldig befolkningsgruppe. Jeg er bekymra for hvordan lokalpolitikere skal klare å ivareta likeverdige tjenester i en sånn struktur.

Nok en gang er løsninga geografi og nye grenser, uten at det egentlig forklarer hvordan det løser målene med reformen.

Tett på mennesker

Jeg har elska hver dag som lokalpolitiker. Og i ti år har jeg valgt det foran å ønske meg større verv i Oslo, fordi det å være så tett på mennesker, levde liv og mitt eget nærmiljø er noe av det mest meningsfulle jeg har drevet med i politikken. Hver gang jeg tenker på at det straks er slutt så begynner jeg pinlig nok å grine, og mer om det seinere.

Oslo Arbeiderparti skal bidra konstruktivt inn i en bydelsreform. Men vi må også følge nøye med på når denne reformen handler om folka i byen vår og at de skal ha gode nabolag, og når Høyre-byrådet potensielt tar for mye høyreideologisk Möller’s Tran. Vi er litt over grensa nå, eller?

DEBATT

– Bør sentrum hete Kristiania igjen?