– Det kan godt være at Oslos innbyggere ikke ønsker en bydelsreform – la innbyggerne bestemme selv

For snart ti år siden, presset Erna Solberg-regjeringen gjennom en reform av det norske fylkeskartet. 18 fylker ble til elleve, store offentlige arbeidsplasser ble omstrukturert, og mye penger og mange arbeidstimer gikk med til omorganiseringen.

Dette er de nye bydelene. Slik er tenkningen bak det nye bydelskartet

Imidlertid glemte Erna Solberg å undersøke hva innbyggerne mente. De sa sin mening ved stortingsvalget i 2021, og ga sin tilslutning til Senterpartiets ønske om å tilby skilsmisser.

Nå har vi 15 fylker. Halvparten av de nye storfylkene ble oppløst. Flere hundre millioner kroner, og nok en stor mengde arbeidstimer, gikk med til å reversere Solbergs grep.

Med tvang

Den kostbare reformen og den minst like kostbare reverseringen har tydeligvis ikke gitt Høyre kalde føtter når det gjelder det å presse gjennom endring av grenser. Nå er det bydelene i Oslo som står for tur.

Nok en gang mener de at lokal identitet, nærhet til tjenestene, og lokalpolitikernes kjennskap til områdene de forvalter, ikke er av betydning. De vil tvinge gjennom en bydelsreform som vil redusere antall bydeler til noe mellom en halvpart og en tredjedel av hva det er i dag.

DEBATT

– Bydel Null blir borte. Skal det ikke være noe sentrum i bydelsreformen?

Senter et sterkt signal

Vi er veldig usikre på om dette er klokt. Bydelskartet fra 2004 er på ingen måte hellig, eller hugget i Grorud-granitt. Samtidig har mange av Oslos innbyggere en sterk lokal forankring. Tomme bydelshus i nærområdet vil mange steder kunne sende et sterkt signal, kanskje særlig i områder hvor det allerede er lite lokalt offentlig nærvær.

I Oslos bydeler er det allerede krise. Store rammekutt fra byrådet gjør at mange ikke får de tjenestene de har behov for, eller til og med krav på.

Det er lange ventelister til viktige tjenester og lange ventelister i klagebehandlingen hos statsforvalteren for dem som har gitt opp å bli hørt av kommunen.

Bydelsreformen: – La oss si det som det er: En tvangssammen­slåingsreform

Er allerede i opprør

Det er ikke klokt å sende signaler om store omveltninger og mulig reduksjon av antall stillinger inn i staber som allerede er i opprør over at de ikke lenger får penger til å gjøre jobben sin ordentlig. Trenger man egentlig så mange færre folk til å forvalte barnehagene i en bydel med 150.000 innbyggere, enn i fire med 30.000 til 50.000 hver?

Oslo-politiet er også svært kritisk til å bryte opp oversiktlige lokale enheter hvor det er mulig å fange opp utfordringer på et tidlig stadium, og å erstatte dem med enheter på størrelse med flere av landets fem største byer.

Ingenting som haster

Bydelsreformen kan også svekke Oslo evne til å håndtere en sikkerhetskrise eller en annen form for beredskapssituasjon.

I en krisesituasjon hvor digital kommunikasjon faller ut, vil det være viktig med lokal kjennskap hos myndighetene, og med bortfall av transporthjelpemidler kan det være viktig med kort vei å gå til nærmeste offentlige kontor.

DEBATT

Til kritikerne: – Bydelsreformen satser på sentrum

Byrådet bør vise en større vilje til å være lydhør i møte med reaksjonene og rådene fra de som står tett på. Men uansett hvilken modell det landes på, er vi først og fremst av den oppfatning at vi bør ta oss mer tid enn byrådet har skissert for denne prosessen.

Byrådet vil tvinge igjennom en reform fra og med første januar 2028. Vårt forslag er at vi venter et år eller to til. Her er det ingenting som haster.

Kan trekke i nødbremsen

Om byrådet gjør 2029 til implementeringsåret for reformen, får vi bedre tid til å innhente informasjon nok til å gjøre kloke beslutninger. Og vel så viktig, gir det også innbyggerne en sjanse til å bruke kommunevalget høsten 2027 til å sette ned foten og å trekke i nødbremsen.

Det kan godt være at Oslos innbyggere ikke ønsker en slik reform. Da er det mye enklere og billigere å gi dem muligheten til å stoppe den før den gjennomføres, enn å måtte ta hele omkostningen med å reversere den igjen etterpå.

Opprørt over hvor Skøyen havner hvis byrådet får viljen sin: – Et landrøveri