Bjarte Rørmark mener den merkverdige historien er verdt å stoppe opp ved.

Pengene skulle gå til nybygg, men en bortgjemt konfekteske forteller en annen historie: – Et tankekors

Bjarte Rørmark stilte seg opp med blokkfløyte ved Nationaltheatret for å blåse ut frustrasjonen mens demonstrasjonene pågikk. Resultatet av innsatsen er godt bevart til nå. Søndag blir en merkedag for både Bjarte, faren og sønnen.

Publisert

Historien strekker seg nemlig gjennom tre generasjoner og knytter seg til en institusjon som søndag den 3. september har eksistert i et halvt århundre. Et fast tilholdssted tok det imidlertid tid å få på plass.

«Vi har 42 adresser. Vi vil ha én!», «Hver dag bryter vi arbeidsmiljøloven», «Vårt krav er ikke luksus, men rimelige arbeidsforhold» og «La Norges musikkhøgskole samles under ett tak» var blant det som sto å lese på fanene som ble reist i været da studenter, ansatte og andre musikk- og kulturaktører tok til gatene i demonstrasjonstog i 1983 i kampen for at Norges musikkhøgskole (NMH) skulle få sitt eget bygg.

Som ung musikkstudent ved studiestedet som da hadde eksistert i ti år, men ikke hadde et eget bygg, valgte Bjarte Rørmark sammen med kameraten Hallgeir Frydenlund å gjennomføre sin egen lille protestaksjon.

– Omflakkende tilværelse

– Jeg husker det godt. Da jeg var student, var vi jo mange steder i byen til ulike tider på dagen og levde en omflakkende tilværelse på den måten. Vi ville mase om å få et eget bygg som var tidsriktig og teknisk godt med bedre plass, forteller 59-åringen.

Bjarte Rørmark var i to perioder student ved Norges musikkhøgskole.

– Min studiekompis Hallgeir og jeg likte godt klassisk blokkfløyte. Jeg var riktignok amatør på det instrumentet, men syntes det var gøy, så vi tok med oss en bunke med noter og fløytene begge to for å skape litt oppmerksomhet. Ikke alle visste hva musikkhøgskolen var heller, så det var et poeng å fortelle om hvem vi var også.

Ved T-banestasjonen på Nationaltheatret stilte de to studiekompisene seg opp. Oppmerksomhet nok fikk blokkfløyteduoen til at det ble klingene mynt i kassa – eller konfektesken, om du vil.

Engasjementet var stort for å få samlet Norges musikkhøgskole under samme tak. Her fra demonstrasjonen i 1983.

Funnet etter førti år

En blikkboks fra den danske konfektmakeren Anthon Berg, funnet innerst i en skuff, kom tidligere i år frem i lyset igjen, etter førti år.

«Til NMH. Dette er resultatet av demonstrasjon lørdag 5.11.83 kl. 13, 1 t. spilling med 2 blokkfløyter. Pengene skal gå til nybygg. Hilsen Bjarte Rørmark og Hallgeir Frydenlund» står det på lappen som ligger vedlagt i boksen sammen med et knippe tikronesedler, en håndfull mynter og en håndskrevet «kvittering» på «111,– + smått».

Boksen med pengebidrag og et viktig budskap ble funnet igjen etter førti år i vår.

– Jeg tipper nok rektor Harald Jørgensen ikke visste helt hva han skulle gjøre med en haug med mynter da han fikk dem overlevert. Inntekt fra gatemusikk er vel kanskje ikke det som er lettest å føre inn i regnskapet. Det var i alle fall gøy at den dukket opp etter så lang tid, sier Bjarte lattermildt.

At den symbolske summen aldri endte som bidrag til nybygg, men bortgjemt i en skuff, tar han med et stort smil. Nybygg ble det til slutt, med eller uten blokkfløyteduoens bidrag.

Dette er NMH:

  • Norges musikkhøgskole (NMH) er en høyere utdanningsinstitusjon i musikk
  • Etablert i 1973
  • Har studier på bachelor-, master- og doktorgradsnivå, i tillegg til videre- og etterutdanning, talentutvikling og musikkskoletilbud
  • Om lag 750 studenter (2020)
  • Ligger i Slemdalsveien på Majorstuen med to egne bygg innviet i henholdsvis 1989 og 2007
  • Arrangerer i overkant av 400 konserter årlig
  • Feirer 50 år 3. september

Kilde: Store norske leksikon

Fikk igjen for innsatsen

I dag ligger Norges musikkhøgskole i to egne bygg med total grunnflate på 20.000 kvadratmeter i SlemdalsveienMajorstuen. Det første bygget med to konsertsaler ble innviet i 1989, det andre i 2007.

– Jeg gikk den pedagogiske linjen med klarinett som hovedinstrument fra 1983 til 1987, men kom tilbake igjen til musikkhøgskolen for å ta hovedfag på 90-tallet, så jeg fikk jo faktisk litt igjen for innsatsen, humrer Bjarte.

Bjarte, her som en av fanebærerne til høyre i bildet med frakk og briller, var ikke alene om å ønske bedre forhold for musikkhøgskolen. Bildet er fra demonstrasjonen samme år som han holdt sin egen lille protest som gatemusikant sammen med en studiekamerat.

59-åringen som bor på Ullevål, har oppigjennom jobbet i skoleverket både administrativt og med musikk, men jobber i dag med arbeidsgiverpolitikk som avdelingsdirektør ved KS sitt hovedkontor i Oslo.

– Der har vi både lærere og musikere. Musikken har alltid vært en del av livet uansett, fastslår han med et smil.

Arvelig belastet

Bjarte er nemlig arvelig belastet når det kommer til det musikalske. Faren Joar Rørmark (88), bosatt på Holtet, var en sentral skikkelse i musikkhøgskolemiljøet som lektor og senere førsteamanuensis i musikkmetodikk og fikk i 1990 for øvrig tildelt NMHs Lindemanpris.

– Jeg har jo et helt spesielt forhold til musikkhøgskolen siden faren min var med i oppstarten av den musikkpedagogiske linjen, og nå har han også et barnebarn, min sønn Gustav, som er i gang med siste år på bachelorstudiet i utøvende musikk der, forteller han.

Gjennom tre generasjoner har familien Rørmark hatt et nært forhold til musikkhøgskolen. Her sitter farfar og tidligere førsteamanuensis Joar side om side med barnebarnet Gustav. 22-åringen er i gang med det siste året i sin bachelorutdanning i utøvende musikk.

Også mor Else-Marit Rørmark (85) var musikkpedagog. Både hun og ektemannen dirigerte for øvrig Oslo Nye Ungdomskor på starten av 1990-tallet. Også Bjartes brødre er musikere.

– Oppveksten min var preget av musikk døgnet rundt hele tiden, og det har igjen påvirket mine barns oppvekst. Når det gjelder Gustav, var det faktisk slik at da storebroren begynte i strykeorkester på skolen mens han selv ennå var for ung, ordnet farmor og farfar en egen liten musikkskole hjemme hos dem for ham. At han nå er fiolinist, synes vi i familien selvsagt at er veldig hyggelig.

– Flott å få være med

Både far og farfar stiller i publikum når Gustav Rørmark (22) er blant musikerne som er med på å markere musikkhøgskolens jubileum søndag, blant annet med duoen han har sammen med studiekamerat og pianist Harald Ramm Haugland, Duo Lingo. i Professorboligen ved Universitetet i Oslo.

– Det er veldig flott for meg å få være med å feire femtiårsjubileet til Norges musikkhøgskole. Det er hyggelig å tenke på at farfar var med på å starte opp det hele, og at jeg nå er en del av en tradisjon, selv om den ikke er eldre enn femti år, sier Gustav selv.

22-årige Gustav Rørmark har fulgt i familiens fotspor og satser på en karriere som fiolinist.

Pappa Bjarte tillater seg å stoppe opp ved nettopp det at det «kun» er et halvt århundres historie musikkhøgskolen kan se tilbake på – og langt færre enn de femti i eget bygg.

– Det er et tankekors at det bare er femti år siden musikkhøgskolen ble etablert – selv om det var musikkonservatorier og slikt – at vi hang så langt etter våre naboland. Dette er et utrolig viktig jubileum for norsk musikkliv, så dette er absolutt verdt å feire, konstaterer han.

En hyllest av demonstrasjonstoget for førti år siden og flere musikalske sprell er blant det som står på programmet på selve jubileumsdagen 3. september.

Fullspekket feiring

En «gjenskapelse» av demonstrasjonstoget som markerte tiårsjubileet i 1983 med Christiana Blåseensemble, er startskuddet for jubileumsdagen søndag 3. september. For øvrig demonstrerte musikere også i 1971 for å opprette en statlig musikkhøgskole, som altså ble en realitet et par år senere.

Søndag kveld venter utsolgt jubileumskonsert i Universitetets aula og gjennom dagen gjennomføres om lag femti gratiskonserter og arrangementer på Universitetsplassen og i byggene rundt.

Videre venter flere markeringer av femtiårsjubileet gjennom skoleåret. Gjensyn med blokkfløyteduoen Rørmark/Frydenlund står imidlertid foreløpig ikke på programmet.

– Hallgeir og jeg har truffet hverandre med jevne mellomrom, men vi har ikke akkurat hatt noen tanker om det, men hvis noen tilbyr seg å organisere dette, er jeg med, jeg. Hallgeir trodde han visste hvilke noter vi hadde brukt, avslutter Bjarte.

Powered by Labrador CMS