Bjarte Rørmark mener den merkverdige historien er verdt å stoppe opp ved.Foto: Kåre Nymark / privat (innfelt)
Pengene skulle gå til nybygg, men en bortgjemt konfekteske forteller en annen historie: – Et tankekors
Bjarte Rørmark stilte seg opp med blokkfløyte ved Nationaltheatret for å blåse ut frustrasjonen mens demonstrasjonene pågikk. Resultatet av innsatsen er godt bevart til nå. Søndag blir en merkedag for både Bjarte, faren og sønnen.
Historien
strekker seg nemlig gjennom tre generasjoner og knytter seg til en institusjon som
søndag den 3. september har eksistert i et halvt århundre. Et fast tilholdssted
tok det imidlertid tid å få på plass.
«Vi har 42
adresser. Vi vil ha én!», «Hver dag bryter vi arbeidsmiljøloven», «Vårt krav er
ikke luksus, men rimelige arbeidsforhold» og «La Norges musikkhøgskole samles
under ett tak» var blant det som sto å lese på fanene som ble reist i været da studenter,
ansatte og andre musikk- og kulturaktører tok til gatene i demonstrasjonstog i
1983 i kampen for at Norges musikkhøgskole (NMH) skulle få sitt eget bygg.
Som ung musikkstudent
ved studiestedet som da hadde eksistert i ti år, men ikke hadde et eget bygg,
valgte Bjarte Rørmark sammen med kameraten Hallgeir Frydenlund å gjennomføre
sin egen lille protestaksjon.
– Omflakkende
tilværelse
– Jeg husker
det godt. Da jeg var student, var vi jo mange steder i byen til ulike tider på
dagen og levde en omflakkende tilværelse på den måten. Vi ville mase om å få et
eget bygg som var tidsriktig og teknisk godt med bedre plass, forteller
59-åringen.
Bjarte Rørmark var i to perioder student ved Norges musikkhøgskole.Foto: Privat
– Min
studiekompis Hallgeir og jeg likte godt klassisk blokkfløyte. Jeg var riktignok
amatør på det instrumentet, men syntes det var gøy, så vi tok med oss en bunke
med noter og fløytene begge to for å skape litt oppmerksomhet. Ikke alle visste
hva musikkhøgskolen var heller, så det var et poeng å fortelle om hvem vi var
også.
Ved T-banestasjonen
på Nationaltheatret stilte de to studiekompisene seg opp. Oppmerksomhet nok fikk
blokkfløyteduoen til at det ble klingene mynt i kassa – eller konfektesken, om
du vil.
Engasjementet var stort for å få samlet Norges musikkhøgskole under samme tak. Her fra demonstrasjonen i 1983.Foto: Kåre Nymark
Funnet etter
førti år
En blikkboks fra den danske konfektmakeren Anthon Berg,
funnet innerst i en skuff, kom tidligere i år frem i lyset igjen, etter førti
år.
«Til NMH. Dette er resultatet av
demonstrasjon lørdag 5.11.83 kl. 13, 1 t. spilling med 2 blokkfløyter. Pengene
skal gå til nybygg. Hilsen Bjarte Rørmark og Hallgeir Frydenlund» står det på lappen
som ligger vedlagt i boksen sammen med et knippe tikronesedler, en håndfull
mynter og en håndskrevet «kvittering» på «111,– + smått».
Boksen med pengebidrag og et viktig budskap ble funnet igjen etter førti år i vår.Foto: Privat
– Jeg tipper nok rektor Harald
Jørgensen ikke visste helt hva han skulle gjøre med en haug med mynter da han
fikk dem overlevert. Inntekt fra gatemusikk er vel kanskje ikke det som er
lettest å føre inn i regnskapet. Det var i alle fall gøy at den dukket opp
etter så lang tid, sier Bjarte lattermildt.
At den symbolske summen aldri endte
som bidrag til nybygg, men bortgjemt i en skuff, tar han med et stort smil.
Nybygg ble det til slutt, med eller uten blokkfløyteduoens bidrag.
Dette er NMH:
Norges musikkhøgskole (NMH) er en høyere utdanningsinstitusjon i musikk
Etablert i
1973
Har studier
på bachelor-, master- og doktorgradsnivå, i tillegg til videre- og
etterutdanning, talentutvikling og musikkskoletilbud
Om lag 750
studenter (2020)
Ligger i
Slemdalsveien på Majorstuen med to egne bygg innviet i henholdsvis 1989 og 2007
I dag ligger Norges musikkhøgskole i
to egne bygg med total grunnflate på 20.000 kvadratmeter i Slemdalsveien på
Majorstuen. Det første bygget med to konsertsaler ble innviet i 1989, det andre
i 2007.
– Jeg gikk den pedagogiske linjen med
klarinett som hovedinstrument fra 1983 til 1987, men kom tilbake igjen til
musikkhøgskolen for å ta hovedfag på 90-tallet, så jeg fikk jo faktisk litt
igjen for innsatsen, humrer Bjarte.
Bjarte, her som en av fanebærerne til høyre i bildet med frakk og briller, var ikke alene om å ønske bedre forhold for musikkhøgskolen. Bildet er fra demonstrasjonen samme år som han holdt sin egen lille protest som gatemusikant sammen med en studiekamerat.Foto: Kåre Nymark
59-åringen som bor på Ullevål, har oppigjennom
jobbet i skoleverket både administrativt og med musikk, men jobber i dag med
arbeidsgiverpolitikk som avdelingsdirektør ved KS sitt hovedkontor i Oslo.
– Der har vi både lærere og musikere. Musikken
har alltid vært en del av livet uansett, fastslår han med et smil.
Arvelig belastet
Bjarte er nemlig arvelig belastet når
det kommer til det musikalske. Faren Joar Rørmark (88), bosatt på Holtet, var
en sentral skikkelse i musikkhøgskolemiljøet som lektor og senere førsteamanuensis
i musikkmetodikk og fikk i 1990 for øvrig tildelt NMHs Lindemanpris.
– Jeg har jo et helt spesielt forhold
til musikkhøgskolen siden faren min var med i oppstarten av den
musikkpedagogiske linjen, og nå har han også et barnebarn, min sønn Gustav, som
er i gang med siste år på bachelorstudiet i utøvende musikk der, forteller han.
Gjennom tre generasjoner har familien Rørmark hatt et nært forhold til musikkhøgskolen. Her sitter farfar og tidligere førsteamanuensis Joar side om side med barnebarnet Gustav. 22-åringen er i gang med det siste året i sin bachelorutdanning i utøvende musikk.Foto: Privat
Også mor Else-Marit Rørmark (85) var musikkpedagog.
Både hun og ektemannen dirigerte for øvrig Oslo Nye Ungdomskor på starten av
1990-tallet. Også Bjartes brødre er musikere.
– Oppveksten min var preget av musikk døgnet
rundt hele tiden, og det har igjen påvirket mine barns oppvekst. Når det
gjelder Gustav, var det faktisk slik at da storebroren begynte i strykeorkester
på skolen mens han selv ennå var for ung, ordnet farmor og farfar en egen liten
musikkskole hjemme hos dem for ham. At han nå er fiolinist, synes vi i familien
selvsagt at er veldig hyggelig.
– Flott å få være med
Både far og farfar stiller i publikum
når Gustav Rørmark (22) er blant musikerne som er med på å markere musikkhøgskolens
jubileum søndag, blant annet med duoen han har sammen med studiekamerat og pianist
Harald Ramm Haugland, Duo Lingo. i Professorboligen ved Universitetet i Oslo.
– Det er veldig flott for meg å få
være med å feire femtiårsjubileet til Norges musikkhøgskole. Det er hyggelig å
tenke på at farfar var med på å starte opp det hele, og at jeg nå er en del av
en tradisjon, selv om den ikke er eldre enn femti år, sier Gustav selv.
22-årige Gustav Rørmark har fulgt i familiens fotspor og satser på en karriere som fiolinist.Foto: Sveinung Hoel Bjorå
Pappa Bjarte tillater seg å stoppe opp
ved nettopp det at det «kun» er et halvt århundres historie musikkhøgskolen kan
se tilbake på – og langt færre enn de femti i eget bygg.
– Det er et tankekors at det bare er
femti år siden musikkhøgskolen ble etablert – selv om det var
musikkonservatorier og slikt – at vi hang så langt etter våre naboland. Dette
er et utrolig viktig jubileum for norsk musikkliv, så dette er absolutt verdt å
feire, konstaterer han.
En hyllest av demonstrasjonstoget for førti år siden og flere musikalske sprell er blant det som står på programmet på selve jubileumsdagen 3. september.Foto: Kåre Nymark
Fullspekket feiring
En «gjenskapelse»
av demonstrasjonstoget som markerte tiårsjubileet i 1983 med Christiana
Blåseensemble, er startskuddet for jubileumsdagen søndag 3. september. For øvrig
demonstrerte musikere også i 1971 for å opprette en statlig musikkhøgskole, som
altså ble en realitet et par år senere.
Søndag kveld
venter utsolgt jubileumskonsert i Universitetets aula og gjennom dagen gjennomføres
om lag femti gratiskonserter og arrangementer på Universitetsplassen og i byggene
rundt.
Videre venter flere markeringer av femtiårsjubileet gjennom skoleåret. Gjensyn med
blokkfløyteduoen Rørmark/Frydenlund står imidlertid foreløpig ikke på
programmet.
– Hallgeir
og jeg har truffet hverandre med jevne mellomrom, men vi har ikke akkurat hatt
noen tanker om det, men hvis noen tilbyr seg å organisere dette, er jeg med, jeg.
Hallgeir trodde han visste hvilke noter vi hadde brukt, avslutter Bjarte.