Mest lest
Her kan du melde deg på VårtOslo sitt nyhetsbrev.
Vennligst fyllt ut skjemaet på denne siden for å motta gratis nyhetsbrev fra oss.
Med godt klima og et variert og rikt jordsmonn har Oslo landets største mangfold av naturtyper og arter. Men det aller meste av den opprinnelige, artsrike naturen er i dag dyrket opp, bygd ned eller sterkt påvirket av hogst.
Rester av viktig natur finner vi nå hovedsakelig bare på øyene, i elvedalene og spredt i Marka. På øyene trengs skjøtsel for å fjerne uønskede arter. Ingen av elvedalene er vernet etter naturmangfoldloven, og i marka er de siste naturskogene i ferd med å forsvinne, hvis vi ikke tar grep.
Ved hjelp av kunstig intelligens har NRK kartlagt alle naturinngrep i Norge de siste årene. Ved å analysere over 40.000 satellittbilder tatt fra 2017 til 2022, fikk de laget et kart med alle naturområder som var blitt bygget ned.
Dette ble krysset med andre kart, for å se hvilke naturverdier som er bygget ned. Funnene presenteres i nettsaken Norge i rødt, hvitt og grått og i TV-serien Oppsynsmannen.
Det er dilemmaer hele veien. Det er landingsplass for helikopter ved det nye rikshospitalet versus fuglereder i skogen. Det er ny rulleskiløype satt opp mot blomstene på enga. Som regel er det naturen som taper og som forsvinner, bit for bit.
– Det er markagrensen som setter premisset for nye utbygginger i Oslo. Alt skal skje i det vi kaller byggesonen. Men det meste av arealet i byggesonen er allerede nedbygd. Det stiller store krav til etater og politikere i byen, sier Håkon Eide Gundersen (42), daglig leder i Naturvernforbundet i Oslo og Akershus.
Han mener at nettopp markagrensen har gjort at Oslo har styrt unna de verste tilfellene av naturrasering de seneste årene. I stedet har naturen i byggesonen forsvunnet bit for bit.
Utfordringene er nå å ta vare på de små flekkene med natur som vi fortsatt har igjen i byen, mener Eide Gundersen. Han viser til kommunens arealplan. Her kan det leses hvilke planer kommunen har for alle områder i byen
Ett av de nylig nedbygde områdene i Oslo er i Tøyenparken, hvor et 17.803 kvadratmeter stort område med mange gamle løvtrær, spesielt alm og spisslønn, ble ofret for et nytt Tøyenbad. Et annet sted i Tøyenparken forsvant ytterligere 7000 kvadratmeter.
– Arealplanen er viktig for at kommunen skal ha en oversikt og for at vi alle kan gå inn på arealplanen å se hva som er planlagt av utbygging i nærområdene og engasjere oss, sier Eide Gundersen.
– Vi ser at i den siste arealplanen er flere områder tilbakeført fra områder som kan bygges ut, til grønne områder. Det gjelder Bånnkallia langs Trondheimsveien ved Romsås og det gjelder området mellom Hauketo stasjon og Ljanselva, forteller Eide Gundersen.
Beboerne ved Bredtvedtskogen kjempet og vant for å beholde nærnaturen sin da planene om å bygge fengsel der ble droppet. Nå er et nytt område mellom Trondheimsveien og Alna kommet i søkelyset.
Valget denne gangen står mellom eng og skogholt eller smådyrmottak på Ammerud. Lokale miljøorganisasjoner, deriblant Naturvernforbundet, går samstemt imot planene, mens bystyreflertallet stemte for smådyrmottaket.
– Det er slike dilemma vi står overfor hele veien, sier Eide Gundersen. – Og ofte er det overlatt til enkeltpersoner og frivillige organisasjoner å snakke naturens sak.
Et annet område Naturvernforbundet har engasjert seg i å bevare, er Ullernchausseen 50. Området har en rekke eiketrær, som Naturvernforbundet anser som veldig viktige for det biologiske mangfoldet.
Ullernchausseen 50 ligger ikke langt unna Ekebakken i bydel Ullern. Området ved Ullernchausseen 50 ligger nært, og har både hule eiketrær, og ikke minst har det rekruttering av eiketrær som kan bli hule i fremtiden.
Ullernchausseen 50 har dessuten et annet miljø enn Ekebakken, med andre viktige elementer som liggende død ved. Å ta vare på det lille skogsområdet ved Ullernchausseen 50 er derfor viktig, mener Naturvernforbundet.
– For hver bit natur som går tapt, mister man ikke bare naturområdet i seg selv, men den gjenværende naturen blir også mer oppstykket og mindre sammenhengende.
– Det gjør det vanskelig for mange arter som hører til i oslonaturen å overleve på lang sikt. Derfor må arealplanen og politikernes beslutninger sørge for at det blir mer natur i Oslo by, ikke mindre, sier Håkon Eide Gundersen.