Femdobling av elever i Oslo med autisme: – Lærerne som utdannes er sylskarpe, men mange forstår ikke elevene, og holder ikke ut i yrket

Oslo kommune har i alt 65 219 elever i grunnskolen. Av disse får 893 spesialundervisning på grunn av en autismediagnose. I 2010 var det 172 elever med autisme. Dagens antall er altså en femdobling av elever med autisme på 15 år.

Autisme er en nevrologisk utviklingsforstyrrelse som påvirker sosial kommunikasjon, atferd og interesser. Elever med autisme fungerer veldig ulikt i skolen – noen klarer seg godt med små tilpasninger, mens andre trenger mye støtte. Felles er at de ofte opplever skolen som krevende, særlig sosialt og sensorisk.

Autismetilbud ved delvis nedleggingstruede Nordpolen skole blir trolig reddet

Tallene fra osloskolen stemmer bra med en nylig rapport fra Folkehelseinstituttet. Den viste en femdobling av autismediagnoser blant jenter i førskolealder, og nær en firedobling blant gutter i alderen 2–5 år, i perioden 2010 til 2022.

Det koster å legge til rette for barn med autisme i skolen, enten i spesialgrupper, spesialskole eller på en ordinær skole. Budsjettet for elever med autisme ligger på drøyt 600 millioner kroner, oppgir utdanningsetaten.

Lærere holder ikke ut

Ruth Gravdal, leder i Autismeforeningen, mener det er altfor lite fokus på spesialpedagogikk i dagens lærerutdanning, og at det går utover både elever og lærere:

– Hadde høyere utdanning hatt et større fokus på hvordan lærerne skal møte elever med utfordringer eller diagnoser, så hadde hele klassen dratt nytte av dette. Og elevene med autisme hadde kanskje trengt mindre individuell tilrettelegging, da lærerne ville hatt verktøyene for å klare dette selv.

Hun har en forklaring på hvorfor mange lærere slutter:

– Lærerne som utdannes i dag er sylskarpe i fagene sine, men mange forstår ikke elevene, og det er grunnen til at de gjerne ikke holder ut i yrket. 

Adam (5) fikk diagnosen alvorlig barneautisme. Siden har familien ført en desperat kamp om hjelp med sønnen

Blir ofte misforstått

Hun er opptatt av at barn med autisme trenger ekstra støtte.

– Autister er veldig forskjellige, men det de har til felles er at de sliter med det sosiale samspillet både med elevene og de voksne på skolen. Disse barna blir veldig mye misforstått og de misforstår veldig mye, sier hun.

Hun mener det er viktig at disse barna får hevet sin sosiale kompetanse.

– Det finnes metoder og opplegg for dette, men hvis en lærer ikke vet om dette, så har vi et problem. De trenger derfor støtte og opplæring til å jobbe for økt sosial kompetanse.

Veldig høyt stressnivå

En foreldreundersøkelse gjort av Samarbeidsdesken (se nederst) viser at 22 prosent av foreldrene sier at barna deres i stor grad har skolevegring:

– Hvis disse barna går på en skole hvor de ikke blir møtt med forståelse, men med krav som de ikke klarer å innfri, fordi vi har en enhetsskole hvor alle skal gjennom det samme, så blir det veldig vanskelig for mange av dem, sier Ruth Gravdal.

DEBATT

– Jeg etterlyser en ærlig debatt om kvaliteten, varigheten og kompetansen i behandlingen av barn med autisme og ADHD

Hun fremhever at mange av barna med autisme har et veldig høyt stressnivå.

– De sliter med å forstå de sosiale kodene, de klarer ikke å lese samspillet som foregår i klasserommet. Så i stedet for å lære, sitter de og tenker «ingen liker meg», «hvorfor er det ingen som snakker til meg?» eller «hva skal jeg gjøre i neste friminutt?».

Vegrer seg for skolen

– Vi ser at disse barna sliter mye med skolevegring, mobbing og de har få eller ingen venner, sier Gravdal.

I tillegg kommer de faglige hullene.

Mangedobling av barn med autisme i Oslo, viser rapport: – Uhyre krevende

– Dette blir en kjempedårlig sirkel, og flere av disse barna ender ofte opp med å bli sittende hjemme i stedet for å møte opp på skolen. Det er en økende, problematisk trend, som må stoppes, sier hun.

– Det er heller ikke alltid elever blir hjemme av egen vilje, for mange er det for eksempel ikke mulig å være på skolen om en av de faste ansatte rundt eleven er fraværende.

Hele familien sliter

Så mange som 11 prosent har helt droppet ut av skolen, ifølge en undersøkelse fra Samarbeidsdesken.

– Det gjør noe med hele familien når et barn blir sittende hjemme. Har barna det dårlig, har hele familien det dårlig, mener Ruth Gravdal.

– Foreldre må sykmelde seg for å være hjemme, så samfunnsmessig er det ikke bærekraftig i det hele tatt.

Disse elevene går glipp av verdifull undervisning og sosiale relasjoner. Resultatet er utenforskap, som ofte viser seg å henge ved gjennom livet, også i arbeidslivet. Gravdal påpeker at samfunnet går glipp av god og sårt trengt arbeidskraft.

– Er det samfunnsøkonomisk bærekraftig for Norge, og gir det varig god livskvalitet?

– Vi ser at mange av disse ungdommene blir unge uføre, fordi samfunnet ikke klarer å inkludere dem.

PS: Artikkelen er laget sammen med Samarbeidsdesken, et felles researchprosjekt drevet av Landslaget for lokalaviser, Senter for undersøkende journalistikk og NRK.