Mangedobling av barn med autisme i Oslo, viser rapport: – Uhyre krevende

Andelen av barn og unge i befolkningen som får en diagnose i autismespekteret har økt markant de siste årene, ifølge Folkehelseinstituttet sin ferske rapport. I Oslo nærmer det seg en firedobling av barn som får behandling, viser tall fra Norsk pasientregister.

Studien viser at det har vært kontinuerlig vekst fra 2010 til og med 2024.

Adam (5) fikk diagnosen alvorlig barneautisme. Siden har familien ført en desperat kamp om hjelp med sønnen

Funn fra rapporten:

• Fra 2010 til 2022 var det en femdobling av autismediagnoser blant jenter i førskolealder, og nær en firedobling blant gutter i alderen 2-5 år.
• Økningen i autismediagnoser blant små barn er knyttet til sosiale ulikheter, spesifikt foreldrenes inntektsnivå og innvandringsbakgrunn.
• Det er store geografiske og sosiale forskjeller i diagnostiseringen.

Nærmer seg en firedobling

I Oslo har andelen barn i grunnskolen som får behandling for en diagnose på autismespekteret økt med 265 prosent fra 2014 til 2024, altså nærmer det seg en firedobling, ifølge Norsk pasientregister.

Det er høyere enn den nasjonale økningen på 129 prosent.

Grafen under viser hvor stor andel av barna i grunnskolealder som får behandling for autisme, år for år i Oslo.

Hvorfor øker autismen?

Det økte antallet barn med autisme bunner trolig i flere faktorer, og det er krevende å finne klare svar fordi det har vært så mange endringer i samfunnet og diagnosekriterier på samme tid. Alexandra Havdahl, forskningssenterleder ved FHI lister likevel opp noen av de mulige årsakene:

– Endringer i diagnosekriterier har utvidet forståelsen av autisme fra snevert definert barneautisme til å inkludere et bredere spekter av utfordringer og språklig og intellektuell funksjon.

– I tillegg har økt kunnskap om autisme i ulike grupper i samfunnet bidratt til bedre oppdagelse i grupper som tidligere har vært lite inkludert i forskningen, som jenter og barn med minoritetsbakgrunn.

– Samfunnsforventninger kan også spille inn, som økte krav i skolen til evne for samarbeid og toleranse for støy, for eksempel.

Hun peker også på mulige endringer i tallene på svangerskapskomplikasjoner, økt overlevelse for premature barn og eldre alder hos foreldre.

– Hvorfor har inntekt noe å si for sannsynligheten for å få barn med autisme?

– Vi ser at det er flere barn fra familier med lav inntekt eller med innvandringsbakgrunn som får diagnosen. Det er et mønster som ses i mange andre land, for eksempel i Sverige, England og USA, sier Havdahl.

– Det er en relativt ny utvikling, så vi har lite kunnskap om hva som ligger bak, hva som forklarer det.

Barn med autisme får ikke lik hjelp i alle bydeler: – Det gjør jobben vår frustrerende. Vi vet hva barna trenger, men hjelpen stopper opp før den når frem

Bydeler sliter

Økningen i autismediagnoser er en økonomisk utfordring, skriver flere Oslo-bydeler i budsjettene sine for 2025:

– Koordinerende enhet i bydel Sagene ser et økt behov for avlastning hos familier med barn i autismespektret. Enheten har i 2024 begynt å kartlegge- og videreutvikle tilbud, samt forbedre samhandlingen med andre interne og eksterne instanser. Dette arbeidet videreføres i 2025.

– Bydel Grorud ser at det har tilkommet flere barn i autismespekteret som øker presset på tjenester som avlastning, heldøgns boliger og dagtilbud. I 2024 var det en utfordring i Oslo da flere av rammeavtalene var fulle eller delvis fulle.

DEBATT

– Jeg etterlyser en ærlig debatt om kvaliteten, varigheten og kompetansen i behandlingen av barn med autisme og ADHD

Tidlig oppfølging viktig

Tidlig oppfølging og tilrettelegging kan ha stor betydning for utvikling, funksjon og trivsel for barn og voksne på autismespekteret og deres familier, skriver FHI.

– Manglende tidlig tilrettelegging for disse barna vil føre til at kostnadene blir mye større når de blir voksne, sier Kathrin Olsen, førsteamanuensis i spesialpedagogikk ved Nord Universitet.

– Uhyre krevende

– Kommunene bruker en stadig større del av budsjettet på tjenester til enkeltpersoner med omfattende behov, deriblant autister, sier Helge Eide, områdedirektør for samfunn, velferd og demokrati i kommunesektorens organisasjon KS.

Synes du det er høy lyd på restauranten, utestedet eller kafeen? Se listen over lydvennlige spisesteder i Oslo

– Kommunenes dilemma er at de må holde seg innenfor rammen av både tilgangen på kvalifisert personale og økonomi. Derfor må de omfordele ressurser som skal komme alle til gode. Det er uhyre krevende, sier Eide.

Han understreker at KS ikke har nasjonale tall som viser om autisme er hovedårsaken til det økte behovet.

Mangler kvalifisert kompetanse

– Kommuneøkonomien er krevende, men den aller største utfordringen for kommunene er tilgangen på kvalifisert kompetanse, særlig innen helse og omsorg, men også i skole og barnehage, sier områdedirektør Helge Eide i KS.

– De må bruke ressursene de har så fornuftig som mulig. Det kan de rett og slett ikke bevilge seg bort fra, sier han.

PS: Artikkelen er laget sammen med Samarbeidsdesken, et felles researchprosjekt drevet av Landslaget for lokalaviser, Senter for undersøkende journalistikk og NRK