Færre anmelder hatkriminalitet i hovedstaden: – Mange vegrer seg for å anmelde

Etter en jevn oppgang i antallet anmeldte saker med hatkriminalitet de siste ti årene, viser tall fra Oslo politidistrikt for 2024 en liten nedgang i antallet anmeldelser i fjor.   

Til tross for en nedgang på 6,5 prosent, ligger hovedstaden fortsatt på topp av anmeldelsesstatistikken.

Tenåringene som er dømt etter knivstikkingen på Tjuvholmen: Slik opererte den voldelige gjengen i sentrum

– Vi har ikke et godt nok grunnlag til å kunne mene noe om hvorfor antallet anmeldelser av hatkriminalitet har sunket i hovedstaden det siste året, sier spesialrådgiver ved nasjonalt kompetansesenter for hatkriminalitet, Carina Holther til VårtOslo.

– Store mørketall

Nedgangen kan på papiret se positiv ut, men hos Antirasistisk Senter ser de ikke den samme positive tendensen.

– Nedgangen i anmeldelser i Oslo må tolkes med forsiktighet. Den reflekterer ikke nødvendigvis færre hendelser, men kan skyldes lav tillit til politiet, høy henleggelsesrate og begrensede ressurser, sier juridisk seniorrådgiver ved senteret, Sonia Nemati til VårtOslo.

I sin egen hverdag opplever Nemati og de andre ansatte ved senteret ikke noen merkbar nedgang i henvendelser fra osloborgere som er utsatt for hatkriminalitet.

– Vi får inn minst like mange henvendelser som før. Vi tror mørketallene er store og at mange saker aldri når frem til politiet, sier seniorrådgiveren.

Dette er også et syn som deles av ekspertene i oslopolitiet.

– Vi frykter det er store mørketall der ute ja, bekrefter Carina Holther.

Mann slo løs mot vogn og skadet baby på vestkanten grunnet morens hudfarge – nå er han dømt

– Lav tillit hindrer anmeldelser

Nemati tror folk vegrer seg for å anmelde slike saker og forklarer mørketallene med lav tillit til politiet og begrenset etterforskningskapasitet.

– Tilliten til politiet har stor betydning for om folk anmelder hatkriminalitet. Mange som blir utsatt for dette opplever usikkerhet eller bekymring for ikke å bli tatt på alvor, særlig i minoritetsmiljøer og blant dem med tidligere negative erfaringer med politiet, forteller hun.

For å få flere til å anmelde slike handlinger ser senteret det som viktig at oslopolitiet virkelig viser at de ønsker å ta dette arbeidet på alvor.

– For å styrke tilliten må politiet vise gjennom handling at hatkriminalitet prioriteres, med tilstrekkelige ressurser, samt grundig og rettssikker etterforskning.

– De må også være tilgjengelige, gi klar informasjon om rettigheter og møte folk med respekt og forståelse. Når slike anmeldelser behandles med nødvendig alvor og profesjonalitet, øker viljen til å anmelde, og mørketall reduseres, mener Sonia Nemati.

Stadig mer grov vold

Nasjonalt er sakene som anmeldes i større grad enn tidligere alvorlige voldssaker. En av fem hatkrimanmeldelser gjelder vold, totalt 234 saker i fjor. Dette var 48 flere saker enn året før, og de fleste voldsanmeldelsene dreide seg om kroppskrenkelser.

Blant disse var to registrert som drapsforsøk – ett i Oslo og ett i Vest politidistrikt.

Hatefulle ytringer får flest anmeldelser. Fire av ti hatkriminalitetssaker handler om ytringer. Deretter følger vold, hensynsløs atferd og skadeverk. 

De vanligste sakene gjelder hudfarge og etnisitet. Seksuell orientering og kjønnsidentitet er også oppgitt som motiv i mange av sakene.

– Bekymret

Grovere voldshandlinger er noe som ikke barer bekymrer oslopolitiet men også Antirasistisk Senter.

Grønland, Tøyen og Majorstuen peker seg ut i rapport om ungdomskriminalitet: – En by med store ulikheter

– Vi er naturligvis svært bekymret over den økende alvorlighetsgraden i voldssaker med hatmotiv. Selv om vi ikke har egne tall fra Oslo, viser nasjonal statistikk en markant økning i anmeldt hatkriminalitet, særlig voldssaker, noe vi følger med stor uro, understreker Nemati.

Hun mener det politiet bør styrke evnen til å identifisere, etterforske og dokumentere slike saker grundig og rettssikkert.

–  Som en organisasjon som arbeider med hatkriminalitet mener vi politiets innsats fortsatt er utilstrekkelig. Selv om noen politidistrikter har etablerte fagmiljøer og tematikken får mer oppmerksomhet, opplever vi at arbeidet er fragmentert og mangler forankring i hele politiet og påtalemyndigheten.

– Det finnes et godt regelverk, men for få saker ender i dom, og altfor mange grove rasistiske ytringer henlegges, sier den juridiske seniorrådgiveren.