Anja (24): – Mange samer i Oslo tør ikke å være åpne om hvem de er

Oppvokst på Kampen, langt unna de samiske kjerneområdene i nord, har Anja Lona Skogerbø brukt store deler av livet på å balansere storbyliv og samisk tilhørighet. Denne uka delte hun sine erfaringer med publikum i Kampen kirke menighetshus.

Foran publikum fortalte den 24 år gamle elektrikeren om hvordan det er å vokse opp som same i hovedstaden – i en by der samisk språk og kultur ofte er lite synlig, og hvor følelsen av tilhørighet ikke alltid er gitt.

Skriver om Oslo for et stort japansk publikum: – Unge menneskers politiske engasjement er et kultursjokk

– Å være samisk i Oslo betyr ofte at du må forklare deg mer, sier hun.

Et helt «vanlig» Oslo-liv

Selv om hun bodde rundt 20 år på Kampen og levde det hun beskriver som et helt «vanlig» Oslo-liv, med skole, venner og fritidsaktiviteter, var samisk kultur alltid en del av hverdagen – særlig hjemme.

– Familien min lærte meg verdier og tradisjoner hjemmefra, fortalte hun fra scenen.

Faren hennes jobbet som prosjektleder ved språksenteret på Samisk hus Dronningens gate, noe som tidlig gjorde henne bevisst på språkets betydning – ikke minst i et Oslo, der samisk sjelden høres i det offentlige rom.

Hun beskriver oppveksten som todelt: På den ene siden byen hun vokste opp i, og på den andre siden en kultur som i stor grad ble levd privat.

– Et vanskelig spørsmål

Hva det egentlig vil si å være samisk, er ikke enkelt å svare på, ifølge Skogerbø.

– Det er et veldig vanskelig spørsmål, fordi man først må definere hva identitet er, sier hun.

For henne handler det å være samisk mindre om bosted eller ytre kjennetegn, og mer om opplevelsen av tilhørighet og egen forståelse av bakgrunn.

Full forvirring rundt Oslos samiske navn: – Det har vært litt surr

Hun peker på at identitet ofte henger sammen med hvilken oppvekst man har hatt, og hvilken kunnskap man har fått hjemmefra. Samtidig mener hun mange samer vokser opp med begrenset rom for å utforske egen bakgrunn.

Hun trekker også frem svakheter i skolens undervisning om samisk historie.

– Jeg måtte lære min egen historie gjennom pappa, ikke gjennom skolen. Der lærte jeg faktisk mer om urfolk i Amerika enn om samene i Norge.

Flyttet nordover for å lære språket

Interessen for egen bakgrunn utviklet seg etter hvert til handling.

Skogerbø begynte med samisk undervisning allerede i første klasse på Kampen skole, men opplevde tilbudet som begrenset – slike tilbud er ofte avhengige av enkeltlærere og ekstra initiativ.

– Det var ikke nok, sier hun.

Derfor tok hun et valg som mange vurderer, men få gjennomfører: Hun flyttet nordover til Kautokeino, hvor hun tok 60 studiepoeng i nordsamisk grammatikk og språk.

– Det er jeg stolt av.

I dag studerer hun også tradisjonelt samisk håndverk. Hun syr blant annet vesker og arbeider med materialer som skinn og ull – kunnskap hun har tilegnet seg gjennom familie, litteratur og egen utforskning.

– Man må ta aktive valg

Ifølge Skogerbø er en samisk identitet i Oslo ikke noe som opprettholdes av seg selv.

– Det handler om hvordan du lever. Du må aktivt velge å ta del i kulturen, sier hun.

For henne står forholdet til naturen sentralt, også i en urban hverdag.

– Det finnes ikke strenge regler, men det handler om respekt: å ta vare på naturen og være bevisst hvilke materialer man bruker, og hvorfor.

Hun beskriver også en læringstradisjon der erfaring står i sentrum.

– Man lærer ved å prøve selv, gjennom historier og muntlig tradisjon.

Slik fant Ashley Shiri sin frihet i Norge. Nå er han sjef for Melafestivalen

Opplever rasisme

Samtidig legger Skogerbø ikke skjul på at det å være åpen om samisk bakgrunn i Oslo også kan ha en pris.

– Mange samer tør ikke å være åpne om hvem de er, eller vet lite om sin egen historie, sier hun.

Ifølge henne oppstår det hets særlig rundt 6. februar, samenes nasjonaldag, og ved bruk av kofte i offentligheten.

– I 2022 opplevde vi å få ropt skjellsord etter oss. I 2023 fikk en venninne sprutet antibac i øyet på Vippa, forteller hun.

Likevel understreker hun at dette ikke er det som møter henne oftest.

– De fleste reagerer positivt og gir komplimenter når de ser samedrakt.

– Var forbudt

Diskusjoner om samiske rettigheter og arealinngrep er ofte preget av forenklinger, mener Skogerbø.

– Samiske rettigheter og arealinngrep er ikke det samme, men de henger sammen.

Hun etterlyser større nyanser i offentlig debatt og mediedekning.

– Vi må bli flinkere til å spørre hvorfor folk reagerer. Det er ikke alltid godt forklart i mediene.

Reindriften trekker hun frem som et tydelig eksempel.

– Reindriften er avhengig av åpne landområder. Det er også en hovedgrunn til at språket har overlevd. Samisk var forbudt i skolen og i byene, og ble i stor grad holdt levende i reindrifta og i de områdene hvor samene fortsatt levde tett på naturen.

Se NRK-dokumentaren Mot vinden, anbefaler hun. Den tar for seg konsekvensene av vindkraftutbygging for samisk reindrift.