Slik fant Ashley Shiri sin frihet i Norge. Nå er han sjef for Melafestivalen

– I Oslo fant jeg en frihet her som jeg aldri hadde kjent på før. Det var den som fikk meg til å bli, sier Melafestival-sjefen.

Den 15.–17. august foregår festivalen på Rådhusplassen, som alltid. Nå er det Ashley Shiris tur til å lede verdenskulturfestivalen, etter at han tok over fra veteranen Khalid Salimi i fjor.

Gatekunst setter farge på Tåsen: – Endelig skjedde det noe her!

– Det fristet ikke

Livet til den indiske økonomistudenten fra Mangalore i Sørvest-India kunne sett helt annerledes ut. 

Som eneste barn i en storfamilie, var det ikke urimelig å forvente at han skulle ta over familiebedriften og bosette seg med storfamilien i familieresidensen.

Foreldrene drev både en mursteinfabrikk og en sjømatbedrift.

– Det fristet ikke. Jeg ville ikke sitte på et kontor og ta imot bestillinger. Jeg hadde lyst til å gjøre noe annet, noe eget, forteller Shiri.

Planen var likevel aldri å bli i Norge. 

– Jeg skulle bare være her ett år. Jeg hadde bare én eksamen igjen i India, og tenkte å gjøre den ferdig etter oppholdet i Norge. Men da jeg kom til Oslo og begynte å jobbe frivillig ved Antirasistisk senter, fant jeg i stedet et nytt hjem.

Luca (14) var fortvilet da undulaten ble borte fra hjemmet på Bjølsen. Så fikk han en melding fra Hasle

– Jeg fikk hjemlengsel

Antirasistisk Senter besto i 1987 blant annet av Radio Immigranten, og radiostasjonen huset en broket og fargerik platesamling som lokket og gjorde inntrykk på den kommende festivalsjefen.

Han meldte seg frivillig som tekniker, og der i radiostudioet, ble han værende. Etter hvert ble han redaktør for Tellus Radio.

Han følte han hørte til her. Men selv om miljøet var godt, var overgangen ikke enkel. Etter et halvt år i Oslo, kom kulda og mørket.

– Jeg hadde hjemlengsel. Jeg savna havet, maten og familien. Jeg var klar til å reise hjem. Men da sa vertsfaren min: «Hold ut et halvt år til – og du kommer aldri til å reise tilbake». Han fikk rett.

– Alle var pappaen og mammaen din

Væremåten blant nordmenn var befriende.

Nå rives Oslo Spektrum. Men hva skjer med kunstverkene i 400.000 teglsteiner som dekker fasaden?

– Her var det ingen som spurte hva jeg drev med hele tida. Ingen som brydde seg om jeg tok en røyk eller en drink. Ingen som sladra. Jeg trengte ikke forklare meg. Jeg kunne være meg selv.

Det var det som var så annerledes. Ingen foreldre, onkler og tanter – som det var 22 stykker av under samme tak – eller besteforeldre som passet på og drev oppdragelse lenge etter han var voksen.

– Alle var pappaen din, alle var mammaen din. Det var ikke bare én mor og én far, men ti. Alle kan kjefte på deg, alle passer på. Det var ikke noe konsept som het «tid for seg selv». Det eksisterte ikke.

– Har aldri angret

Shiri slo seg ned på Grünerløkka, fikk seg en kjæreste, en bakerjobb han trivdes i og styrte et radiostudio på fritida. Plutselig, etter fire år, satt han der også med barn.

Ed Sheeran fikk jorda til å riste på Ullevaal Stadion, ifølge målinger: – Skiller seg fra naturlige jordskjelv

Han har nå i alt tre voksne døtre som bor i Oslo.

– Jeg har aldri angret på at jeg ble i Norge. I India kunne jeg ikke fått et slikt liv. Jeg følte meg friere her. Livsstilen i Oslo passet meg.

Ashley fikk seg jobb hos Antirasistisk Senter, men ble tidlig på 2000-tallet med sin mentor og forbilde Khalid Salimi over til Melafestivalen, som i over 20 år har løftet fram kunst og musikk fra hele verden.

– Planla ikke livet

For Shiri handler det ikke bare om musikk. Det handler om hva kunst og kultur kan gjøre for oss mennesker.

– Hvis noen har en tung dag, kan en konsert, en forestilling eller et øyeblikk med musikk løfte dem ut av det for en stund. Det kan skape glede, trøst og fellesskap. Det ønsker jeg å bidra til.

Festivallederen beskriver seg selv som en som aldri har hatt en langsiktig plan: 

– Alt jeg har gjort, har vært tilfeldig. Jeg har aldri satt meg ned og laget femårsplaner. Ting har skjedd, og jeg har tatt valg basert på hva som føltes riktig. Men jeg har vært heldig – det har gått bra.

– Har lyst til å være normal

Som relativt fersk leder av Melafestivalen og Melahuset ønsker han å jobbe for at festivalen skal være mer enn en årlig festival.

– Erlend er fabelaktig, sier stamgjestene. Dette er mannen bak Syverkiosken ved Alexander Kiellands plass

– Jeg ønsker å skape en plattform for utveksling mellom kunstnere i nord og sør, og det skal ikke være slik at vi bare henter artister fra det globale sør uten å gi noe tilbake. Det må være likeverdig.

– Hvis vi sender noen artister til Sør-Afrika og de lager en showcase for dem fem–seks steder, forventer jeg at vi gjør det samme med artistene de sender til oss.

Shiri er en beskjeden leder. Han liker at folk trives.

– Jeg har lyst til å være bare sånn normal. En person man kan jobbe sammen med.

Elsker Fela Kuti

– Kan du anbefale et par artister til årets festival?

– Da vil jeg trekke frem Niger-gruppa, Etran de L’Aïr (stjernene fra Aïr) og den eksperimentelle samiske artisten Katarina Barruk. Men også Vathshan, fra Linderud, som bygger musikalske broer mellom sin tamilske arv og norske oppvekst. Han har over 100.000 månedlige lyttere og millioner av avspillinger på Spotify, uten at noen her i Norge kjenner han.

Selv så lytter Shiri helst til reggea, ska og eksperimentell hiphop. 

– Også er jeg veldig glad i Fela Kuti da.

Dersom du ønsker mer info om årets Melafestival 15.–17. august, finner du det her.

Barna på sju og elleve kom gråtende hjem. Fikk kjeft da de ville betale med kontanter i iskremvognen