Uranienborg kirke er fra 1886, og er et av Oslos staseligste kirkebygg. En universell utforming av inngangspartiet fikk gemyttene i kok.

Føljetongen om inngangspartiet til Uranienborg kirke kan ha fått en lykkelig slutt

I flere år har striden stått om inngangspartiet til Uranienborg kirke. Hvorfor ble ikke arbeidet utført slik planene var, og hvorfor vil ikke Riksantikvaren godta at granitt byttes ut med betong? Nå ser det ut til at gemyttene har roet seg, og at en kompromissløsning kan ha løst floken.

Publisert

Uranienborg kirke skulle få nytt, universelt utformet inngangsparti. Planen ble godkjent av Riksantikvaren, men planene med et inngangsparti i granitt ble ofret for et billigere alternativ i betong. 

Tanken om senere å legge inn undervarme i inngangsrampen, gjorde også betong til et mer hensiktsmessig materiale.

Synet av det ferdige inngangspartiet i betong, fikk det til å gå kaldt nedover ryggen på Riksantikvaren, som øyeblikkelig påsto at dette arbeidet ikke var utført i henhold til avtalen.

Arkitekt og menighetsråd kunne imidlertid ikke se at betongrampen skilte seg mye ut fra den opprinnelige i granitt.

– Ikke ble det gitt tillatelse, og betongen passer ikke foran kirken, mener Skarpsno, Gimle og Frogner Vel. Fortsatt.

Menigheten fikk fullmakt

Det var i mars 2018 at daværende kirkeverge i Oslo, Robert Wright, gav Uranienborg menighet fullmakt til å til å gjennomføre byggearbeider på Uranienborg kirke i henhold til rammesøknadstegninger datert april 2018. 

Fullmakten ble gitt med forbehold om at Riksantikvaren godkjente de ulike elementene.

Etter en befaring i mars 2022, med representanter fra menighetsråd, arkitekt, Oslo bispedømme, Kirkerådet og Riksantikvaren, var situasjonen fastlåst. 

I ettertid har Kirkevergen i Oslo overtatt ansvaret for oppfølgingen av arbeidet.

Tidlig i sommer ble arbeidet med å modifisere inngangspartiet utført.

Materialer tilpasset kirken

I klagen fra Riksantikvaren på utførelsen, het det blant annet følgende: 

«Rampen skal bygges i materialer tilpasset kirken og området rundt. Erstatning av pylonene med mindre blokker i granitt, og fjerning av meglerne på hver side av inngangen vil gjøre at den originale trappen som har blitt gjenbrukt ikke vil oppleves like løsrevet og malplassert som den gjør i dag.  De høye pylonene og meglerne i betong har også fremstått svært dominerende i opplevelsen av inngangspartiet».

Inngangspartiet til Uranienborg kirke slik det ser ut i dag. Pylonene er kortet ned og dekket i granitt og betongmeglerne nærmere døra er fjernet, men den grå betongrampen er fortsatt der. Den originale granittrappen er gjenbrukt.

En pylon er betegnelsen på tårnene på hver side av inngangen.

Etter dette, har både biskopen og Riksantikvaren vært i dialog med fellesrådet for å finne løsninger som vil gi rampen et uttrykk mer i tråd med det godkjente tiltaket. 

Fellesrådet har vektlagt manglende økonomiske midler, men har kommunisert at de ønsker et resultat som er kirken verdig, og som utføres med kvalitetsmaterialer og tilfredsstiller antikvariske krav.

Skarpsno, Gimle og Frogner Vel engasjerte seg i inngangspartiet til Uranienborg kirke. Leder Andreas Melander er glad for at inngangspartiet nå er moderert.

Glade for omgjøring

– Vi i velet ble overrasket over at inngangspartiet var utformet i betong. Vi fant at den nye framtoningen på inngangspartiet brøt med det klassiske utseende som resten av Uranienborg kirke har. Det nye massive inngangspartiet kom brått på oss, sier leder for Skarpsno, Frogner og Gimle Vel, Andreas Melander.

Melander ble positivt overrasket over at arbeidet kunne gjøres om. Nå er pylonene kortet ned og betongen kledd med granitt, og betongmelgerne er fjernet. Selv om rampen i betong fortsatt er der.

– Vi fikk henvendelser både fra kirkegjengere og ansatte i kirken om at inngangspartiet ikke falt i smak, sier Melander.

Saken ligger fortsatt åpen hos Riksantikvaren, men det ser ut til at de kan komme til å godta løsningen.

Powered by Labrador CMS