Menighetsrådet nekter å rive betongrampen foran Uranienborg kirke. Vil heller pynte brutalismen med planter

Ved arbeidet med krypten og et forsamlingsrom under kirken, gjorde menighetsrådet om på planene for en rampe ved trappen inn til kirken. I stedet for granittheller og storgatestein, ble det støpt rampe og betongsøyler i betong.

Dette var det mange som ble misfornøyd med. Biskop Kari Veiteberg i Oslo bispedømme, som i henhold til Kirkeordningen skal godkjenne all ombygging av kirkebygg, reagerte sterkt på at hun ikke ble involvert. Skarpsno, Gimle og Frogner Vel var også svært negative. Det kokte også på Arkitekturopprørets Facebook-sider, og heller ikke Riksantikvaren er fornøyd.

Oslo bispedømme og biskop skal få samiske navn

Oslo bispedømmeråd vedtok mandag kveld at biskopen og bispedømmet skal få samiske navn. – Dette er en helt naturlig del av kirkens liv, som har blitt undertrykt og usynliggjort.

VårtOslo har omtalt det flere mener er et brutalistisk inngangsparti foran Uranienborg kirke.

Velforening i harnisk

— Det synes klart at resultatet er svært ulikt det omsøkte tiltaket beskrevet i byggesøknaden, mente styreleder Audun Engh i Skarpsno, Gimle og Frogner Vel i et brev til Oslo bispedømme i fjor høst.

— Det ble aldri gitt tillatelse til en slik utforming, og det passer rett og slett ikke foran Uranienborg kirke, skrev han.

Vel-laget mener rampen i brutalistisk betong bryter vesentlig med det som ble godkjent i 2018, hvor granittheller, storgatestein og granittvanger skulle brukes, i tråd med materialene i og rundt den eksisterende kirken i nygotisk tegl fra 1886

— Vi vurderer at trapp og rampe ved hovedinngangen, slik det nå er bygget i betong, svekker opplevelsen av kirken betydelig. Tiltaket er ikke gjennomført i tråd med Riksantikvarens råd i saken eller vedtaket fattet av Oslo biskop i medhold av kirkeloven. Vårt råd til biskopen i Oslo er at tiltaket rettes, skriver Vel-laget.

Når VårtOslo kontakter leder av velforeningen, Andreas Melander, sier han at de ikke har endret mening. Rampen i betong ikke kan aksepteres, mener han.

— Dette fordi det ikke ble gitt tillatelse til en slik utforming, og fordi den rett og slett ikke passer foran Uranienborg kirke, sier han.

— Det er blitt veldig fint, og de aller fleste er fornøyd

I vår ble det arrangert en befaring hvor representanter for menigheten, biskopen, arkitekt, Riksantikvar og Kirkerådet deltok.

I et brev fra slutten av juli skriver Ole Tørklep, medlem av Uranienborg menighetsråd, arkitekt og leder for byggekomiteen for Kryptprosjektet, at de ikke ønsker å gjøre noen vesentlige endringer med rampen og inngangspartiet.

Han skriver at de etter den felles befaringen har vurdert hvordan de kan imøtekomme biskopen, og beklager at ting gikk litt fort og at kommunikasjonen var mangelfull.

Ifølge Tørklep har de en trapp og rampe som fungerer utmerket til sitt formål, og som menigheten og naboene, også de fleste av dem som var skeptiske i utgangspunktet, synes å ha tatt svært godt imot.

— Materialenes overflater og detaljer er endret fra granitt til betong støpt på stedet av estetiske, praktiske og tekniske grunner. Rullestolvennlig overflate i gangbane med innstøpte varmefølere sikrer forsvarlige driftskostnader og trygg utforming uten kanter og sprang, skriver de.

Menighetsrådet mener betong er billigere, mer miljøvennlig, gir en mest rullestolvennlig overflate og gir rimeligere drift av varmekabler. Elementene i betong gjør det også mulig å støpe inn lyskilder i rampen, har menighetsrådet argumentert med.

Vil ikke gjøre endringer

Tørklep skriver at han har hatt flere befaringer med arkitekt for å vurdere hva som måtte kunne gjøres for å justere rampen, men at de ikke kan se noen vesentlige endringer som ikke vil bli påklistret eller gjøre resultatet dårligere.

— Det vi ønsker å gjøre, og som er innenfor økonomisk rekkevidde for menigheten, er en mer kraftfull og markert beplantning i plantefeltene i rampen. Det har også vært foreslått å pigmentere betongen, for å gjøre den mindre grå.

I brevet spør han om dette er akseptabelt for biskopen.

— Vi håper denne tilbakemeldingen kan være en avslutning på saken, men hører gjerne fra Biskopen dersom dere eksempelvis skulle ønske at vi vurderer en forsiktig pigmentering av betongen, avslutter han.

Ole Tørklep sier til VårtOslo at de fikk en del reaksjoner i forbindelse med bygging. Etterpå hørte de lite og nå har det roet seg.

— Noen klager fortsatt. Noen er sure, sånn vil det alltid være. Menigheten er stort sett fornøyd, og mange synes det har blitt kjempefint. De har vent seg til det, sier han.

Ifølge Tørklep reagerte Riksantikvaren primært på manglende informasjon i prosessen.

— Riksantikvaren har bestemt formen, og synes det er ok med betong. Jeg har ikke hørt noe fra riksantikvaren etter befaringen i mai, så jeg tror det er greit, sier han.

Tørklep sier at menigheten uansett ikke har penger til å gjøre noe med det. Menigheten har finansiert dette selv.

— Beplantingen i dag ser puslete ut, men vi gjør ikke noe før biskopen eventuelt sier at de vil ha noe mer, sier han.

Biskop og riksantikvar vet ikke helt ennå

— Behovet for biskopens godkjenning var Uranienborg menighet godt kjent med. Det er derfor sterkt kritikkverdig at menigheten velger å bygge en ganske annerledes rampe enn den som er godkjent, skrev oslobiskop Kari Veiteberg i et brev i oktober i fjor.

— Vi imøteser en ny søknad i tråd med den godkjente planen fra 2018. Både Riksantikvaren og Oslo biskop er tilgjengelig for nærmere rådgivning underveis, het det i brevet.

Oslo bispedømme er svært tilbakeholdne med å å si noe om hvilke holdninger de har til saken nå. Sigmund Gulliksrud, rådgiver i Oslo bispedømme, sier at de jobber med å gi svar til menigheten.

— Menigheten har beklaget, og det tar vi til etterretning, sier han.

— Det er ikke aktuelt å kreve at rampen rives. Det vil være for drastisk, sier Gulliksrud.

— Vi har merket oss at de kun foreslår en kraftigere beplantning og eventuelt pigmentering. Vi vil vurdere om det er andre aktuelle tiltak istedenfor eller i tillegg til dette.

Gulliksrud sier at regner med at de får ordnet opp i dette i løpet av høsten.

Enighet om justeringer

Hege Sejnæs Eilertsen, seniorrådgiver i kirkeseksjonen ved Riksantikvaren, bekrefter at det i april i år ble gjennomført en befaring.

— Menigheten og arkitekten presenterte og forsvarte saken fra sitt ståsted, men konklusjonen ble at de skulle jobbe med ombygging/justeringer av rampen slik at utforming blir mer i tråd med det som ble godkjent i desember i 2018, sier hun.

Helårsbasseng ved Frognerbadet legges foreløpig på is. Idrettsbyråd Omar Samy Gamal (SV) vil ha ny runde med utredning

Eilertsen bekrefter at de i juli mottok en redegjørelse fra menigheten som argumenterte for at de aller fleste menigheten snakker med, og som tidligere var skeptiske, nå er fornøyde med rampen som den er. Videre skriver menigheten i redegjørelsen at det ikke er mulig, verken praktisk eller økonomisk, å gjøre noe med den annet enn en forsiktig pigmentering av betongen og mer beplantning.

— Riksantikvaren deler ikke menighetens opplevelse av at skeptikere har skiftet mening. Riksantikvaren og biskopen har en god dialog rundt oppfølging av saken, avslutter hun.