Kortversjon
- Oslo politidistrikt og PST har evaluert drapet på Tamima Nibras Juhar.
- Evalueringen avdekket mangler i informasjonsflyten mellom aktører.
- PST sier at de i forkant ikke vurderte den nå terrorsiktede 18-åringen som en alvorlig trussel.
- Det er behov for bedre samhandling og nasjonale retningslinjer, ifølge Oslo-politiet og PST.
Oslo politidistrikt og Politiets sikkerhetstjeneste (PST)
har med tverrfaglige arbeidsgrupper gjennomført interne evalueringer etter at Tamima
Nibras Juhar (34) ble drept mens hun var alene på nattevakt på en barnevernsinstitusjon på Kampen 24. august i fjor.
En 18 år gammel mann er terrorsiktet for det rasistisk motiverte
drapet. 18-åringen var i barnevernets omsorg og kjent for PST.
Mandag deler Oslo-politiet og PST funnene som har kommet frem gjennom evalueringsarbeidet. Det understrekes
imidlertid at det er tatt hensyn til at etterforskningen av drapet fortsatt
pågår.
– Har undersøkt
– Drapet på Tamima Nibras Juhar var en tragisk hendelse,
innleder Jane Bechmann Dahl, leder for Felles enhet for forebygging i Oslo
politidistrikt i en pressemelding.
– I evalueringen har vi undersøkt om politiet kunne
gjort noe annerledes, og hva vi kan lære for å stå bedre rustet i fremtiden.
Arbeidet har avdekket flere viktige læringspunkter som kan bidra til å styrke
det forebyggende arbeidet, påpeker hun videre.
– Ikke tilstrekkelig situasjonsbilde
– Etter en slik hendelse er det viktig at vi tar en grundig
gjennomgang av hvordan vi som sikkerhetstjeneste har løst våre oppgaver, uttaler
Jørgen Halvorsen, avsnittsleder for Forebyggende tiltak, kontraterroravdelingen
i PST.
– Gjerningspersonen var kjent for oss i PST i forkant av
drapet. Vår evaluering har avdekket at informasjonsflyten mellom oss og andre
aktører ikke fungerte godt nok, erkjenner avsnittslederen.
– PSTs evaluering viser at informasjonsdelingen mellom
involverte aktører ikke ga et tilstrekkelig samlet situasjonsbilde, og at dette
er et viktig læringspunkt for videre samhandling, forklarer han.
Ikke ansett som alvorlig trussel
Fra PSTs hold påpekes det at ut ifra informasjonen de hadde
på tidspunktet, var det ikke grunnlag for å vurdere den nå draps- og
terrorsiktede 18-åringen som en alvorlig trussel.
– Evalueringen gir ikke grunnlag for å fastslå hva utfallet
kunne blitt med andre tiltak, men den peker på tydelige forbedringsområder i
system og samhandling, understreker Halvorsen.
PSTs evalueringsrapport er unntatt offentligheten som følge
av at store deler av rapporten omhandler gradert informasjon om blant annet
interne virksomhetsrutiner og arbeidsprosesser.
Sammenfallende
Flere av funnene i rapportene til henholdsvis PST og
Oslo-politiet er sammenfallende.
PST trekker særlig frem viktigheten av at «alle involverte
aktører har en situasjonsforståelse av et trusselelement som skal vurderes».
– Drapet var en hendelse som berørte mange og skapte et
stort engasjement i det norske samfunnet. Den preget også oss i PST. Etter en
slik alvorlig forbrytelse, der PST i forkant hadde kjennskap til
gjerningspersonen, er det viktig å foreta en grundig evaluering av PSTs arbeid
for å kartlegge om vi som sikkerhetstjeneste kunne gjort noe annerledes,
understrekes det i PSTs egen oppsummering.
Taushetsplikt krevende
– I dette tilfellet var flere aktører involvert for å følge
opp bekymringer knyttet til trusler og vold over lengre tid. 18-åringen var
kjent for både politiet, barneverntjenesten og PST. Vi vet av erfaring at det å
få felles situasjonsforståelse hos ulike forebyggende aktører i forkant av
alvorlige hendelser kan være krevende, blant annet på grunn av taushetsplikten,
heter det videre.
Regelverket for taushetsplikt gjør samhandling mellom politi
og helse krevende, trekkes det blant annet frem.
– Må være trygge på dette
– Samhandlingen mellom Oslo politidistrikt og PST er betydelig
styrket gjennom de siste årene, men i dette tilfellet var likevel ikke informasjonsdelingen
optimal. Det førte til at enkelte bekymringer knyttet til den 18-årige
gjerningspersonen ikke ble delt i de rutinemessige samhandlingsmøtene, påpekes
det videre i PSTs oppsummering.
– Vi må være trygge på at de involverte har felles
situasjonsforståelse og at vi har delt nødvendig informasjon med hverandre,
legges det videre til.
– Krever felles innsats
Evalueringsarbeidet viser behovet for nasjonale
retningslinjer for politiets forebyggende arbeid når det kommer til
radikalisering og voldelig ekstremisme, ifølge politiet.
– Behovet for tydelige nasjonale retningslinjer, bedre
tekniske løsninger for notoritet og klarere koordineringsstrukturer går igjen i
evalueringen, påpeker Oslo-politiets Bechmann Dahl.
– Den viser også tydelig at forebygging ikke kan løses av
politiet alene. Det krever en felles innsats mellom politi, kommune, helse- og
velferdstjenester, barnevern og sivilsamfunn, fortsetter hun og legger til:
– Evalueringen er et bidrag til videre læring og forbedring,
og funn og anbefalinger vil bli brukt aktivt i det videre arbeidet med å
utvikle det forebyggende arbeidet, både lokalt og nasjonalt.
– Avhenger av enkeltpersoner
Politidirektoratet og PST har nylig vedtatt en ny nasjonal
retningslinje for arbeidet innen forebygging av voldelig ekstremisme som legger
rammer og føringer for hvordan politiet og PST skal samhandle innen feltet.
– Samarbeidet med PST vurderes som godt, men avhenger i for
stor grad av manuelle rutiner og enkeltpersoners initiativ. Varsling mellom
Oslo politidistrikt og PST skjer ikke alltid automatisk, er blant det som
påpekes fra Oslo-politiets hold i evalueringen.
PST og Oslo politidistrikt er alt i gang med å oppdatere sin
samhandlingsavtale innen forebygging av voldelig ekstremisme for å styrke
samarbeidet ytterligere.
PST: Må få riktig forståelse raskere
I sin interne vurdering trekker Politiets sikkerhetstjeneste
frem at «PST raskere må få en riktig forståelse av alvorlighetsgraden i
bekymringsmeldingene».
– Et tiltak går ut på å videreutvikle og revidere
indikatorsettet som benyttes. Dette er kjennetegn og forhold som påvirker en
trusselaktør som eksempelvis livskriser, helsemessige forhold og rusmisbruk,
heter det videre.
– Det vil gjøre PST i bedre stand til å oppdage en negativ
utvikling hos personer det er knyttet en bekymring til slik at det er mulig å
sette inn riktige tiltak i tide, fortsetter PST.
– Eksempel på tiltak kan være å styrke et lærerteam på en
skole, få personer ut i arbeidslivet eller å holde en ungdom aktiv i en
idrettsforening.