PST-erkjennelse etter drapet på Tamima (34): – Fungerte ikke godt nok

Oslo politidistrikt og Politiets sikkerhetstjeneste (PST) har med tverrfaglige arbeidsgrupper gjennomført interne evalueringer etter at Tamima Nibras Juhar (34) ble drept mens hun var alene på nattevakt på en barnevernsinstitusjon på Kampen 24. august i fjor.

En 18 år gammel mann er terrorsiktet for det rasistisk motiverte drapet. 18-åringen var i barnevernets omsorg og kjent for PST.

Mandag deler Oslo-politiet og PST funnene som har kommet frem gjennom evalueringsarbeidet. Det understrekes imidlertid at det er tatt hensyn til at etterforskningen av drapet fortsatt pågår.

– Har undersøkt

– Drapet på Tamima Nibras Juhar var en tragisk hendelse, innleder Jane Bechmann Dahl, leder for Felles enhet for forebygging i Oslo politidistrikt i en pressemelding.

– I evalueringen har vi undersøkt om politiet kunne gjort noe annerledes, og hva vi kan lære for å stå bedre rustet i fremtiden. Arbeidet har avdekket flere viktige læringspunkter som kan bidra til å styrke det forebyggende arbeidet, påpeker hun videre.

– Ikke tilstrekkelig situasjonsbilde

– Etter en slik hendelse er det viktig at vi tar en grundig gjennomgang av hvordan vi som sikkerhetstjeneste har løst våre oppgaver, uttaler Jørgen Halvorsen, avsnittsleder for Forebyggende tiltak, kontraterroravdelingen i PST.

Verken byråden eller fungerende bydelsdirektør vil svare på om de visste at drepte Tamima (34) var alene på jobb drapsnatta

– Gjerningspersonen var kjent for oss i PST i forkant av drapet. Vår evaluering har avdekket at informasjonsflyten mellom oss og andre aktører ikke fungerte godt nok, erkjenner avsnittslederen.

– PSTs evaluering viser at informasjonsdelingen mellom involverte aktører ikke ga et tilstrekkelig samlet situasjonsbilde, og at dette er et viktig læringspunkt for videre samhandling, forklarer han.

Ikke ansett som alvorlig trussel

Fra PSTs hold påpekes det at ut ifra informasjonen de hadde på tidspunktet, var det ikke grunnlag for å vurdere den nå draps- og terrorsiktede 18-åringen som en alvorlig trussel.

– Evalueringen gir ikke grunnlag for å fastslå hva utfallet kunne blitt med andre tiltak, men den peker på tydelige forbedringsområder i system og samhandling, understreker Halvorsen.

PSTs evalueringsrapport er unntatt offentligheten som følge av at store deler av rapporten omhandler gradert informasjon om blant annet interne virksomhetsrutiner og arbeidsprosesser.

Refses for overdreven svartsladding av rapport om Kampen-drapet: – Nærmest ikke lesbar

Sammenfallende

Flere av funnene i rapportene til henholdsvis PST og Oslo-politiet er sammenfallende.

PST trekker særlig frem viktigheten av at «alle involverte aktører har en situasjonsforståelse av et trusselelement som skal vurderes».

– Drapet var en hendelse som berørte mange og skapte et stort engasjement i det norske samfunnet. Den preget også oss i PST. Etter en slik alvorlig forbrytelse, der PST i forkant hadde kjennskap til gjerningspersonen, er det viktig å foreta en grundig evaluering av PSTs arbeid for å kartlegge om vi som sikkerhetstjeneste kunne gjort noe annerledes, understrekes det i PSTs egen oppsummering.

Taushetsplikt krevende

– I dette tilfellet var flere aktører involvert for å følge opp bekymringer knyttet til trusler og vold over lengre tid. 18-åringen var kjent for både politiet, barneverntjenesten og PST. Vi vet av erfaring at det å få felles situasjonsforståelse hos ulike forebyggende aktører i forkant av alvorlige hendelser kan være krevende, blant annet på grunn av taushetsplikten, heter det videre.

Regelverket for taushetsplikt gjør samhandling mellom politi og helse krevende, trekkes det blant annet frem.

Statsforvalteren feller knusende dom over bydelen, barnevernet og Oslo kommune

– Må være trygge på dette

– Samhandlingen mellom Oslo politidistrikt og PST er betydelig styrket gjennom de siste årene, men i dette tilfellet var likevel ikke informasjonsdelingen optimal. Det førte til at enkelte bekymringer knyttet til den 18-årige gjerningspersonen ikke ble delt i de rutinemessige samhandlingsmøtene, påpekes det videre i PSTs oppsummering.

– Vi må være trygge på at de involverte har felles situasjonsforståelse og at vi har delt nødvendig informasjon med hverandre, legges det videre til.

– Krever felles innsats

Evalueringsarbeidet viser behovet for nasjonale retningslinjer for politiets forebyggende arbeid når det kommer til radikalisering og voldelig ekstremisme, ifølge politiet.

– Behovet for tydelige nasjonale retningslinjer, bedre tekniske løsninger for notoritet og klarere koordineringsstrukturer går igjen i evalueringen, påpeker Oslo-politiets Bechmann Dahl. 

– Den viser også tydelig at forebygging ikke kan løses av politiet alene. Det krever en felles innsats mellom politi, kommune, helse- og velferdstjenester, barnevern og sivilsamfunn, fortsetter hun og legger til:

– Evalueringen er et bidrag til videre læring og forbedring, og funn og anbefalinger vil bli brukt aktivt i det videre arbeidet med å utvikle det forebyggende arbeidet, både lokalt og nasjonalt.

Rødlysende skilt med sterkt budskap møtte T-banereisende i rushet

– Avhenger av enkeltpersoner

Politidirektoratet og PST har nylig vedtatt en ny nasjonal retningslinje for arbeidet innen forebygging av voldelig ekstremisme som legger rammer og føringer for hvordan politiet og PST skal samhandle innen feltet.

– Samarbeidet med PST vurderes som godt, men avhenger i for stor grad av manuelle rutiner og enkeltpersoners initiativ. Varsling mellom Oslo politidistrikt og PST skjer ikke alltid automatisk, er blant det som påpekes fra Oslo-politiets hold i evalueringen.

PST og Oslo politidistrikt er alt i gang med å oppdatere sin samhandlingsavtale innen forebygging av voldelig ekstremisme for å styrke samarbeidet ytterligere.

PST: Må få riktig forståelse raskere

I sin interne vurdering trekker Politiets sikkerhetstjeneste frem at «PST raskere må få en riktig forståelse av alvorlighetsgraden i bekymringsmeldingene».

– Et tiltak går ut på å videreutvikle og revidere indikatorsettet som benyttes. Dette er kjennetegn og forhold som påvirker en trusselaktør som eksempelvis livskriser, helsemessige forhold og rusmisbruk, heter det videre.

Se søkerlisten: Tidligere Frp-politiker ønsker å bli bydelsdirektør i bydel Bjerke

– Det vil gjøre PST i bedre stand til å oppdage en negativ utvikling hos personer det er knyttet en bekymring til slik at det er mulig å sette inn riktige tiltak i tide, fortsetter PST.

– Eksempel på tiltak kan være å styrke et lærerteam på en skole, få personer ut i arbeidslivet eller å holde en ungdom aktiv i en idrettsforening.