Fugleekspert: – Ikke så bekymret for ferjetrafikk til Kongshavn

Ekspert på sjøfugler i Oslofjorden, Morten Bergan, har på oppdrag fra Statsforvalteren gjennomført fugletellinger i indre Oslofjord siden sent på 1970-tallet. Han blir av fagfolk omtalt som en av de som kjenner tilstanden for sjøfuglene i Oslofjorden aller best.

– Kongshavn og Sjursøya er allerede grå områder preget av mange tiår med industrivirksomhet. Risikoen for naturtap ved flytting av ferjehavnen til Kongshavn ligger derfor først og fremst under vann, sier Bergan.

Se barnas kreative kumlokk langs kaia: – Skal minne folk om søppel i fjorden

VårtOslo ble med Bergan en tur på fjorden for å få hans syn på planen om å flytte ferjehavnen til Kongshavn, en plan som støttes av Høyre, Venstre, SV og MDG.

Nødbrems under vann

En utredning fra Det Norske Veritas sier at det «mest sannsynlig» ikke er behov for en skipsstøtsvoll, altså en undersjøisk molo som skal hindre at skip grunnstøter eller kolliderer i kaianlegget og også fungere som en demper mot undervannsbølger.

For MDG er det en forutsetning at det ikke blir behov for å sprenge ut en slik molo under vann. De har derfor fått med følgende setning i avtalen: «Hvis avklaringer viser at det likevel er behov for en massiv og kostbar skipsstøtsvoll vil ikke lenger avtalen gjelde.»

Miljørisikoen ved å anlegge en skipsstøtsvoll er at arbeidet virvler opp miljøgifter fra sjøbunnen, som ved Kongshavn allerede er svært forurenset. Å virvle opp og spre giftige sedimenter vil skade det sårbare økosystemet i indre del av fjorden.

Her er det nemlig ikke så dødt som dagens totalforbud mot å fiske kan gi inntrykk av. Fraværet av torsk har ført til økt bestand av de mindre leppefiskene torsken livnærer seg av.

– Folk er en større trussel

Fugletellinger Bergan har gjennomført viser at fuglearter som lever av hva de fanger i fjorden, har gått frem de siste årene. I naturreservatet på Bleikøykalven, som kan få den nye ferjehavnen som nærmeste nabo, har for eksempel antall hekkende ærfugl økt de siste årene.

Likeså har bestanden av sildemåke økt, den mest marine av måkene, samt den fiskespisende silanda.

– Folk som ikke overholder ferdselsforbudet på Bleikøykalven er en større trussel for sjøfuglene enn skipstrafikken i sundet langs kaianlegget på Sjursøya, hvor det i mer enn 100 år har vært jevnlig trafikk av lastebåter, sier Bergan.

Oslo blir vertsby for en av verdens største seilaser: – Det blir en folkefest

Han fremhever viktigheten av at naturreservatets 50-meters grense respekteres også av ferjene. 50-meters grensen gjelder ned til SUP-brett og kajakker.

Oppvirvling av miljøgifter

Utenriksferjene snur 180 grader under anløp i Oslo.

– Hvor mye oppvirvling av miljøgifter denne kraftkrevende manøvreringen vil føre til utenfor Kongshavn må undersøkes grundig, fordi oppvirvling av miljøgifter her vil true livet under vann og dermed tilgangen på mat for flere av fugleartene som hekker i fuglereservatet på Bleikøya, sier Bergan.

Han er for øvrig ikke spesielt urolig med tanke på ferjetrafikk til og fra Kongshavn.

– Selve ferjetrafikken over vann er jeg ikke så bekymret for. Samspillet mellom mennesker og dyre- og fugleliv er komplekst og ikke alltid intuitivt. Den dramatiske nedgangen i bestanden av hettemåker og gråmåker i Oslofjorden har for eksempel skjedd parallelt med nedlegging av åpne søppelfyllinger i områdene rundt fjorden, forteller Bergan.

– Lag en vernesone

Han legger til et ønske til politikere og utbyggere:

– Lag en vernet sone rundt utløpet av Alnaelva. Her samles det vinterstid mange typer ender på grunn av næringsstoffene fra elveutløpet. Man må også bevare selve Ekebergskråningen grønn. Den er et viktig landskapsdrag for Oslo by og har viktige botaniske forekomster.

Sårbare områder

Debatten om fremtidig plassering av utenriksferjene startet for alvor på tidlig 2000-tall, i forbindelse med vedtaket om å etablere «Fjordbyen». Også Kongshavn-alternativet er blitt utredet tidligere.

I rapporten Utenriksfergeutredning fra 2021 slås det fast: «Alternativ 3 (samlet terminal Kongshavn) vurderes som det alternativet med størst potensiell negativ påvirkning på naturmangfold på grunn av størrelsen på skipene og nærheten til sårbare områder og arter.»

Nærheten til sårbare områder og arter er den samme i 2026 som i 2022. Størrelsen på skipene er også uendret.

På spørsmål til Oslo Havn om de fremdeles står inne for innholdet i rapporten fra 2022, svarer fagsjef for kommunikasjon, Trude Thingelstad: – Vi uttaler oss ikke før behandlingen i bystyret.

Jødisk families arvinger krever tilbake maleriet. Men nå er striden med Munchmuseet helt fastlåst

Vil ikke uttale seg

Vi har også spurt miljøorganisasjon Sabima, som jobber for å stanse tapet av naturmangfold. Organisasjonens generalsekretær, Einar Wilhelmsen, var tidligere finansbyråd for MDG i Oslo.

Den gang helte byrådet for å beholde utenriksfergene på Vippetangen, i tråd med rådene fra Oslo Havn.

I dag sier Wilhelmsen: – Sabima har ikke sett på eller undersøkt denne konkrete saken.