Bydelsutvalgsleder på Grünerløkka, Geir Storli Jensen (MDG), sier det er trist at det enda ikke har skjedd noe med det historiske bygget i Thorvald Meyers gate. Nå krever han at riksantikvaren tar grep.

- Riksantikvaren har hatt evig tålmodighet! Lokalpolitikere på Grünerløkka krever at noe gjøres med den tomme Halléngården

Ni millioner kroner har blitt brukt på reparasjon og sikring av Halléngården, men det historiske bygget på Grünerløkka står fortsatt like tomt som det gjorde for 19 år siden. Nå krever lokalpolitikere at riksantikvaren tar tak. — Det burde være slutt på tålmodigheten, og det er tragisk at man ikke har satt ned foten før.

Publisert

På hjørnet av Olaf Ryes plass på Grünerløkka ligger det fredede bygget Halléngården. Etter at butikkdriften ble lagt ned i 2004 har lokalet stått tomt og ubrukt, og de siste årene har flere Løkka-beboere ventet på at det ikoniske bygget skal få nytt liv.

— Gården har skapt mye engasjement, og det er mange som har ment mye om bygget. Men jeg skjønner at mange gir opp når ting dras ut og det ikke skjer noe. Det er trist for byen og Grünerløkka at det ikke skjer noe, forteller bydelsutvalgsleder på Grünerløkka, Geir Storli Jensen (MDG).

Støtter riksantikvaren i ekspropriasjon

I 2014 inngikk riksantikvaren et samarbeid med eier av bygget, Thorstein Thune, om å istandsette Halléngården til fremtidig bruk. Riksantikvaren har til nå brukt ni millioner kroner på nødvendige, akutte reparasjoner og sikring. Ni år senere står lokalet fortsatt like tomt.

— Riksantikvaren har hatt evig tålmodighet og gitt masse midler på å holde bygget oppe. Men det burde være slutt på tålmodigheten, og det er tragisk at man ikke har satt ned foten før. Nå må de ta frem hele verktøykassen og gjøre noe, mener Jensen.

I april i fjor fortalte riksantikvaren at de var svært bekymret for eiendommen, som var utsatt for hærverk og forfall som følge av manglende tilsyn og ivaretakelse fra eier. Allerede da vurderte riksantikvaren ekspropriasjon av Halléngården, der grunneier må gi fra seg hele eller deler av eiendommen mot erstatning.

Den historiske bygget fikk sitt navn da Thorleif Hallén overtok i 1930 og åpnet det to etasjer høye butikklokalet, som i flere år var Norges største forretning for kvinneklær, kjent under navnet Alt for damene.

Storli Jensen forteller at Grünerløkka byutviklings- og næringskomite nylig vedtok en uttalelse hvor de støtter riksantikvaren med en ekspropriasjon av lokalet. Dette for å vise at bydelen er utålmodige, og at det må hardere virkemidler til.

— Manglende vedlikehold er en trussel

— Nå må riksantikvaren sette i gang prosessen med ekspropriasjon. Det tar lang tid med en sånn prosess, så det hadde vært fint om det skjedde noe med lokalet i mellomtiden. Men det er viktig at vi har en endeholdeplass hvis tiden bare fortsetter å dras ut som den har gjort, forteller bydelsutvalgslederen.

Kaare Stang, seniorrådgiver i juridisk seksjon i kulturminneavdelingen hos riksantikvaren, forteller at de fortsatt er svært bekymret for Halléngården. De mener manglende vedlikehold og bruk er en trussel mot det fredede bygget.

Halléngården har i lang tid stått tomt, og mange lurer på når lokalet vil få liv. — Det burde være slutt på tålmodigheten, mener bydelsutvalgsleder på Grünerløkka, Geir Storli Jensen (MDG).

— Riksantikvaren registrerer likevel som positivt at all tagging er fjernet fra butikkvinduene ved siste kontroll rundt årsskiftet, og det er på nytt iverksatt kamerakontroll fra eiers side. Det er i alle fall foreløpig godt nytt, sier Stang.

Han forklarer at riksantikvaren alene ikke kan fatte en beslutning om ekspropriasjon av fredete bygninger og kulturminner. Det er det regjeringen ved klima- og miljødepartementet som har myndighet til.

— Ekspropriasjon er et inngripende tiltak

Statssekretær i klima- og miljødepartementet Aleksander Øren Heen (Sp) sier det per nå er vanskelig å si når de kan finne en løsning på saken.

— Halléngården er en bygning med rik kulturhistorie og stor kulturmiljøverdi. Jeg synes det er trist at den står ubrukt slik den gjør i dag. Vi skulle gjerne sett at eiendommen ble brukt på en slik måte at disse verdiene kom til sin rett, til glede for bymiljøet, naboer, besøkende og folk flest. Etter loven er det likevel slik at eier står ansvarlig for vedlikehold og bruk, også av en fredet bygning. Det er riktig at klima- og miljødepartementet nå vurderer ulike tiltak for å ivareta kulturmiljøverdiene i bygget, og ekspropriasjon kan være et slikt tiltak. Men ekspropriasjon er også et inngripende tiltak, og derfor uvanlig på kulturmiljøfeltet, sier Øren Heen.

I 2021 ble Halléngården lagt ut for tvangssalg, etter at eier Thorstein Thune hadde misligholdt sine låneforpliktelser i BN Bank. Den norske bakevarekjeden United Bakeries betalte ned gjelda til Thune, og fikk dermed forkjøpsrett til bygården.

United Bakeries forteller at de fortsatt har forkjøpsretten, men eier enda ikke lokalet. Derfor har de ingen planer for stedet, og kan ikke kommentere saken videre.

VårtOslo har prøvd å komme i kontakt med eier Thorstein Thune, uten hell. Advokat Aslak Førde representerer Thune, og forteller at Thune ikke er tilgjengelig.

— Thune er på sykehus og det er derfor ikke mulig å kontakte ham nå. Planene for eiendommen er fortsatt istandsetting og utleie, skriver Førde i en e-post til VårtOslo.

Powered by Labrador CMS