Artist og aktivist fra Aksjonsgruppa for Palestina, Charlotte Qvale, var en av åtte aksjonister som torsdag 4. april ble oppsøkt av politiet inne på kaféen på Litteraturhuset, etter å ha adlydet ordre om å fjerne seg fra utsiden av Israels ambassade. Bildet er fra en tidligere aksjon.Foto: Eyad Zaro
Oppsøkt av politi på kafé etter fredelig aksjon: – Vi opplever et autoritært reaksjonsmønster fra politiets side, sier aktivist Charlotte Qvale
En liten gruppe aktivister fra Aksjonsgruppa for Palestina har gjentatte ganger blitt bortvist fra Israels ambassade av politiet når de har igangsatt fredelige demonstrasjoner. Torsdag 4. april skjedde det igjen. Men denne gangen ble aksjonistene i tillegg oppsøkt etter å ha adlydet anmodning om å fjerne seg fra området.
Torsdag 4. april samlet en liten gruppe aksjonister fra Aksjonsgruppa for Palestina seg utenfor hovedinngangen til Israels ambassade i Parkveien.
Med seg hadde de gryter og lokk for
å lage lyd. Dette, ifølge aksjonistene, for å gjøre ambassaden oppmerksom på at Israel utsulter befolkningen i Gaza i forbindelse med den pågående krigføringen i området. De fikk imidlertid ikke stå der i stort mer enn ett minutt før politiet bortviste dem fra stedet.
– Politiet gjetet oss bortover fortauet, sier artist og aktivist Charlotte Qvale, som var en av de åtte aksjonistene som møtte opp denne torsdagen. Med seg som medaksjonist hadde hun blant annet artist Marte Wulff.
Det var ikke første gang at en liten aksjonsgruppe fra Aksjonsgruppa for Palestina på kort tid ble anmodet om å bevege seg bort fra utsiden av den israelske ambassaden.
Aksjonistene beskriver i en redegjørelse, som VårtOslo har fått tilgang til, at dette har hendt ved flere anledninger i løpet av de siste månedene siden 7. oktober i fjor. Da angrep Hamas Israel, noe som utløste en massiv krigsrespons fra sistnevnte.
Denne gangen ble de i tillegg oppsøkt av politiet etter at de hadde fjernet seg fra plassen foran ambassaden.
– Vi gjorde som vi ble bedt om og forlot området utenfor ambassaden og dro til kaféen på Litteraturhuset for å oppsummere og snakke om aksjonen. Der ble vi oppsøkt av fire bevæpnede politibetjenter, forteller Charlotte.
Artist Charlotte Qvale i samtale med politiet inne på kaféen på Litteraturhuset. Hun var her en av åtte aksjonister som ble oppsøkt av politiet torsdag 4. april, etter en avbrutt aksjon utenfor Israels ambassade.Skjermdump: Instagram
Charlotte og andre aksjonister har merket seg at metodene til politiet varierer fra aksjon til aksjon.
– Det avhenger av hvem fra politiet man
møter. Den torsdagen spurte de oss først hvem som var leder og ville ha ID-en til vedkommende. Vi forklarte at vi opererer med flat struktur, men til slutt meldte jeg meg som representant for gruppa fordi det opplevdes ekstremt invaderende å bli omringet av bevæpnet politi inne på en kafé sammen med mange andre mennesker, sier Charlotte.
– Da ville de plutselig ha ID på hele gruppa. De forklarte oss at de var på oppdrag for den israelske ambassaden og at de ønsket å kartlegge ID på oss aksjonister. Vi ønsket å avslutte kontakten med politiet inne på kaféen, og alle oppga dermed ID der og da, legger hun til.
En av de andre aktivistene filmet deler av hendelsen på Litteraturhuset, og videoen er delt på Instagram.
Oslo-politiet ønsker ikke å gi utdypende kommentarer til videoen som ble filmet på Litteraturhusets kafé.
Politiet har heller ikke svart på VårtOslo sitt spørsmål om hvorfor politiets rutiner ser ut til å variere fra gang til gang.
Stabssjef Harald Nilssen i Oslo politidistrikt svarer derimot følgende når VårtOslo spør hvorfor politiet oppsøkte aksjonistene i etterkant av aksjonen:
– Ved demonstrasjoner må deltakere og andre rette seg etter politiets pålegg på stedet. Alle er pliktige til å oppgi personalia dersom politiet ber om dette. På generelt grunnlag kan det være aktuelt for politiet å beslutte eventuelle reaksjoner i ettertid.
– Ingen trussel
Aksjonistene melder om at de aksjon etter aksjon, får demonstrere i veldig kort tid før de blir anmodet vekk fra området foran den israelske ambassaden av politiet. I de fleste tilfeller blir de henvist videre til et angitt sted, som beskrives i mer detalj lenger ned i saken.
– Vi blir jagd vekk. Ved ett tilfelle fikk vi et par minutter, men de andre gangene er det snakk om under ett minutt før en eller flere politibetjenter anmoder oss om å forlate fortauet foran ambassaden, sier Charlotte.
– Vi blir fortalt at vi risikerer å bli arrestert om vi
ikke etterkommer politiets anmodning. Det er fast stasjonert politi utenfor ambassaden. Politiet har selv sagt til oss at det er på grunn av et konstant forhøyet trusselnivå mot ambassaden. Men fredelige aksjoner utgjør ingen trussel, og det er uforståelig at politiet bruker så store ressurser på å følge oss opp, mener hun.
Artist og aktivist Charlotte Qvale har vært til stede på mange aksjoner i løpet av de siste månedene. Her fra tidligere aksjon hvor det ble demonstrert at Israel til da hadde drept nærmere 14.000 barn siden 7. oktober. Aksjonistene fra venstre til høyre; Sondre Kehus, Marte Wulff, Charlotte Qvale og Hanna Sælensminde Bolstad.Foto: Eyad Zaro
– Første gang da politiet dukket opp med flere betjenter under en aksjon, kjente jeg meg vantro over ressursbruken og maktutøvelsen deres. Store politiressurser brukes på å forfølge og kartlegge fredelige aktivister. Det er alvorlig, sier hun.
– Det er en skummel følelse av at det har skjedd noe med betingelsene for ytringsfriheten vår. Skal det ikke være lov å kritisere et land som har drept snart 34.000 mennesker, så er vi på vei til å likne på stater som vi absolutt ikke vil sammenligne oss selv med, legger Charlotte til.
Charlotte påpeker at aksjonene går fredelig for seg.
– Vi utøver fredelige aksjoner som består av høyst ti mennesker. Vi henvender oss på en fullstendig ikke-voldelig og deeskalerende måte mot både ambassaden og politiet, sier hun.
– Men vi opplever et veldig autoritært reaksjonsmønster fra politiets side. Det er urovekkende og oppleves som et forsøk på å kneble vår
bevegelses- og ytringsfrihet, sier en bekymret Charlotte.
Aktivister hos Aksjonsgruppa for Palestina har i flere måneder aksjonert for å sette lys på Israels krigføring i Gaza. Her sees aksjonist Mohamad Walid i en tidligere aksjon.Foto: Eyad Zaro
– En av politiets uttalte oppgaver er å ivareta ytringsfriheten. Ingen av aksjonene som jeg og mine medaktivister involverer oss i, kan beskrives som en trussel mot den israelske ambassaden, sier hun.
– Det tror jeg både politiet og ambassaden er fullstendig klar over. Spørsmålet jeg sitter igjen med, er om det kanskje er slik at det er sannheten om hva Israel gjør i Gaza, som utgjør den store og veldig ubehagelige trusselen, legger Charlotte til.
– Særskilt behandling
I en redegjørelse som aksjonistene har skrevet påpeker de at det er særlig utenfor israelsk ambassade at deres rett til ytringsfrihet blir trampet på.
Den 27. februar tok fem fredelige aktivister først turen til Tysklands ambassade og ble stående der i hele 15 minutter før de beveget seg videre mot Israels ambassade.
«Samme format, samme aksjon. Ingenting skjedde», skriver de om aksjonen utenfor den tyske ambassaden.
«På veien bort (til israelsk ambassade) ble vi stoppet av to politipatruljer (hvorav en var innsatsleder) som ønsket å vite hvor vi var på vei. Etter samtale med dem, fikk vi passere den israelske ambassaden, men måtte være i bevegelse», skriver aksjonistene i redegjørelsen.
«Politiet stod tungt bevæpnet og ventet på oss da vi kom bort til ambassaden. Det var et sted mellom 6–8 patruljer i gaten. Vi fikk 25 sekunder før vi ble vist bort», skriver de videre.
– Ingen ambassader skal ha særskilt behandling, mener Charlotte.
Charlotte melder om en stort ressursbruk fra politiets side og at det ofte er flere politibetjenter og/eller patruljebiler til stede når de aksjonerer i små grupper.
– Forsterket tilstedeværelse
VårtOslo har vært i kontakt med Oslo-politiet om politiets tilstedeværelse ved til den israelske ambassaden.
Her er Rami Samandar, talsperson for Aksjonsgruppa for Palestina, avbildet i møte med politiet under en aksjon utført av Aksjonsgruppa for Palestina.Foto: Ylva Holm
– Israels ambassade har ingen særskilte beskyttelsesrettigheter, sier stabssjef i Oslo-politiet, Harald Nilssen.
– Det gjøres alltid en konkret vurdering i henhold til det gjeldende trusselbildet om hvilken grad av politi-tilstedeværelse som er nødvendig på ulike objekter, sier Nilssen.
– Da krigen brøt ut, ble det fra politiets side besluttet at politiet skulle ha forsterket tilstedeværelse utenfor den israelske ambassaden, legger han til.
Angitt sted
De store demonstrasjonene, som oftest arrangert av Palestinakomitéen i Oslo, forhåndsvarsles alltid til politiet. Flere av demonstrasjonene ender ved Israels ambassade, eller rettere sagt i nærheten av israelsk ambassade.
Demonstrantene blir henvist til angitt sted ved «gul bu», altså en gardebu ved Slottsparken, som står mellom 100–200 meter lengre bort i veien fra frontinngangen til ambassaden.
– Ved små markeringer melder vi ikke fra til politiet fordi vi blir henvist til det samme stedet (gul bu), uansett antall aksjonister. Vi ønsker å markere foran ambassaden, ikke på et fortau langt borte, sier Charlotte.
– Det (angitte stedet) er i kort avstand fra ambassaden, og et sted der en demonstrasjon ikke er til hinder for øvrig ferdsel og trafikk i området, sier stabssjef Nilssen om plasseringen til det angitte demonstrasjonsstedet.
Charlotte opplyser om at når de er små aksjonistgrupper som møter opp foran ambassaden, blir de som oftest henvist til det angitte demonstrasjonsområdet lengre borte i veien av politiet.
– Men på torsdag 4. april ble vi gjetet fullstendig bort fra området, sier Charlotte.
Harald Nilssen har også svart VårtOslo på spørsmål om aksjonister sin rett til å demonstrere, og angitte demonstrasjonssteder.
– Politiet nekter ingen å benytte ytringsfriheten. De som ønsker å benytte ytringsfriheten utenfor den israelske ambassaden er gitt anledning til det, og politiet legger til rette for dette ved å henvise til angitt sted, svarer Nilssen.
Små aksjonsgrupper fra Aksjonsstemmer for Palestina har de siste månedene gjentatte ganger opplevd å bli anmodet vekk fra området foran den israelske ambassaden under fredelige demonstrasjoner. Her sees aksjonistene Sondre Kehus (t.v.), Hanna Sælensminde Bolstad og Mohamad Walid.Foto: Ylva Holm
– Politiet har forpliktelser til å beskytte diplomatiske interesser gjennom Wien-konvensjonen og har i den anledning vakthold på flere objekter. Politiet har anledning til å sette vilkår for gjennomføring av demonstrasjoner, legger Nilssen til når han blir spurt om hvorfor aksjonistene blir henvist til angitt sted og ikke får stå foran ambassaden og demonstrere.
Reagerer på aggresjon
Aksjonistene mener at i tillegg til å forsøke å kneble ytringsfriheten, så oppfører også noen av politibetjentene seg lite godt i møte med aksjonistene.
– Det begynner å ligne en slags maktkamp. Under en aksjon som vi hadde den 20. februar, stod en betjent og viftet med automatvåpenet sitt i vår retning, hevder Charlotte.
Aksjonistene skal også ved denne anledningen ha blitt anmodet bort fra området foran den israelske ambassaden, og de skriver i redegjørelsen sin at de også denne gangen skal ha fulgt politiets ordre.
«Politikonstabelen med maskingeværet fulgte etter oss, og krevde personalia på alle. Det fremsto som at de hadde lite selvinnsikt på trusselverdien av disse automatvåpnene, og det var veldig ubehagelig at en liten, fredelig gjeng, som fulgte alle beskjeder, ble anholdt (politiets egne ord),» skriver aksjonistene i redegjørelsen.
«En av aktivistene fikk en så sterk reaksjon på politiets oppførsel, at hun ikke har ønsket å delta i flere aksjoner siden», står det videre i redegjørelsen om hendelsen fra 20. februar.
Politiet har avstått fra å bekrefte eller avkrefte de ovennevnte hendelsene fra den 20. februar og ønsker heller ikke å kommentere dem, men de svarer på uttalelsene om aggresjon på generelt grunnlag.
– På generelt grunnlag vil politiet behandle demonstranter så skånsomt som mulig. Dersom det blir behov for å gi anvisninger eller pålegg vil dette foregå muntlig og i form av dialog med de oppmøtte, sier Martin Strand, leder av felles enhet for operativ tjeneste hos Oslo-politiet, når spurt om å svare på uttalelsene fra aksjonistene om aggressiv politioppførsel.
– Dersom demonstranter ikke følger politiets pålegg eller på annet vis opptrer på en måte som gjør det nødvendig for politiet å gripe inn, blir dette foretatt med minst mulig maktbruk, legger han til.
Noen av aksjonistene har følt seg ubekvemme og engstelige i møte med politiet.Foto: Ylva Holm
Tar saken videre
Etter gjentatte møter med politiet hvor aksjonistene ikke har fått gjennomføre sine aksjoner foran ambassaden, har aksjonistene til slutt valgt å ta saken videre.
– Vi har verken lyst eller tid til å bli arrestert. Det eneste vi ønsker å gjøre, er å kjempe for våpenhvile og slutt på en folkerettsstridig okkupasjon. Men i løpet av disse månedene har vi fått en tydelig fornemmelse av at ytringsfriheten vår her i Norge er under press, sier Charlotte.
– Frem til nå har vi ikke sendt inn noe klage, vi har rett og slett ikke hatt tid. Men ivaretakelse av ytringsfriheten er en forutsetning
for et velfungerende demokrati, og det tar vi på stort alvor. Derfor er vi nå i kontakt med både politikere og advokat, avslutter hun.
