– Jeg har familiemedlemmer som går i moskéen i morgen. Jeg er en av mange som kjenner på frykt

Da jeg i 2015 stod utenfor synagogen i Bergstien og så muslimer danne en beskyttende fredsring rundt den, syntes jeg det var en vakker og sterk opplevelse. 

Viktigheten av denne symbolske fredsringen derimot, den skjønte jeg ikke til fulle før flere år senere. 

Sittende inne i synagogen på et flerreligiøst dialogarrangement overhørte jeg en samtale mellom en gruppe jøder.

Jo, men de strakk ut en arm til oss, hørte jeg dem si seg i mellom. De slo ring rundt oss. De vil passe på oss. Det var en endring. Det betydde noe. Ungdommene. De gav håp, denne nye generasjonen. Og vi må komme dem i møte.

Særnorskt samarbeid og dialog

I etterkant har jeg fått være vitne til flere slike møter mellom norske jøder og norske muslimer.

Jeg har sittet sammen med jøder, kristne og muslimer i moskéen, i kirken og i synagogen. Jeg har fått se hvordan tillit ble bygget opp. 

Pluss

Jøder er solidaritetsvakter ved terrortruet Oslo-moské: – Truslene mot muslimer er uakseptable, sier jødiske Mia Habib (43)

Fred, tenkte jeg. Dette er viktig! Dette er slik vi bygger fred. Ved å møtes, ved å snakke sammen, ved å stå sammen i det som betyr noe. Beskytte hverandre. 

Vi i Norge holder på å skape noe unikt, har jeg sagt til folk rundt meg og hyllet Samarbeidsrådet for tro og livssynssamfunn (STL) som har lagt grunnlaget for dette særnorske interreligiøse samholdet.

Men så kom 7. oktober 2023, og fra sidelinjen har jeg sett samholdet bli satt på prøve. 

Nå rakner det, dette vakre, skjøre har jeg tenkt for meg selv. Dette tåler det ikke. Det noen ser på som forsvarskamp ser andre på som et pågående, grufullt folkemord. 

Da blir det vanskelig å stå sammen. Selv når det virkelig gjelder. Jeg har sett frykt, og jeg har sett sinne og sorg. På begge sider.

I moskéen lette jeg etter nødutganger

Jeg har hatt to større prosjekter her i VårtOslo. En serie om kirkene våre her i byen, og en om moskéer. 

Den største forskjellen var at i moskéer så jeg etter nødutganger. Fluktruter. I tilfelle noen skulle gjøre alvor av alle truslene som finnes der ute mot muslimer, mot moskéer. 

Oslo-politiet bevæpner seg etter trusler mot moskeer: – Truslene er fremsatt på et åpent nettsted

Det ville ikke være første gangen. En av moskéene jeg besøkte hadde knyttnevestore kulehull i veggene etter et høyreekstremt terrorangrep.

Slik er det også i synagogen vår. Man kan ikke gå i synagogen uten å bli konfrontert med at trusler mot den og mot vår jødiske minoritet er en realitet. Og at å måtte tenke sikkerhet er en del av det å besøke synagogen. 

Å måtte leve med trusler i forbindelse med sin religionsutøvelse er noe norske jøder og muslimer har tilfelles, noe de begge har opplevd over år nå. 

Av litt nyere dato her hos oss er det at vi år også opplevde at politiet bevæpnet seg i forbindelse med den kristne påskehøytiden.

Pluss

«Israel = Nazisme», sto det flere steder på Søndre Nordstrand: – Historisk feil, fastslår Holocaust-forsker

I kveld er ramadan over

Når solen går ned i kveld, er ramadan over, og i morgen samles svært mange muslimer seg til idbønn i moskéene våre. 

Det skjer i skyggen av at vi i helgen opplevde sterke trusler mot navngitte moskéer her i Oslo.

Jeg er en av dem som har familiemedlemmer som går i moskéen i morgen. Jeg er en av mange som også kjenner på frykt i den forbindelse. 

Denne gangen var truslene heldigvis kun av den typen som skaper frykt, ikke av den typen som dreper. 

En mindreårig høyreekstremist i et annet europeisk land viste seg å stå bak. Og jeg legger merke til at moskéene som opplevde å bli truet selv har skrytt av politiets behandling. De føler seg godt ivaretatt, sier de. 

PST: Mindreårig gutt sto bak trusler mot Oslo-moskéer

Likevel sitter frykten i meg. Er det egentlig trygt? Er det virkelig trygt å sende tusenvis av festkledde, glade unger inn i rom noen anser som legitime terrormål?

Samles i moskéen

Vi hører om ramadan som fastemåneden. Om muslimer som avstår fra mat fra solen står opp og til den går ned, i en hel måned. Vi hører mindre om varmen, samholdet og maten som hver kveld serveres. Man ber iftarbønn, og så spiser man. 

Ramadan er også en måned hvor familier møtes, i de tusen hjem og ikke minst i våre mange moskéer. Og derfor rammer trusler ekstra hardt i denne tiden.

En ramadan i skyggen av Gaza

Årets ramadan har for svært mange muslimer foregått i skyggen av lidelsene som skjer på Gazastripen. For mange muslimer så kjennes hendelsene på Gaza personlig og svært nært. 

Oslo kommune bistår norsk-palestinere: – Psykososial akuttjeneste bistår utsatte, pårørende og vitner med krisehjelp

En moské har mistet minst ett eget medlem, og mange har mistet medlemmer av egen familie i krigshandlingene. 

Derfor var det ekstra vakkert å se norske jøder stille seg opp og holde hender i en beskyttende lenke foran ICC-moskéen, en av moskéene som mottok trusler denne helgen, og si «vi er her for dere». Vi vil passe på dere.

Skaper håp

Det gir meg håp om at det unike samholdet, dialogen, vi har vært så heldige å ha her i Norge mellom ulike religiøse samfunn ikke dør med bombene over Gaza. 

Et håp om at norske jøder og norske muslimer kan fremdeles finne sammen.

DEBATT

– Trygt å vere jøde i Oslos gater

«Skaper vi menneskeverd, så skaper vi fred», skrev Nordahl Grieg i «Til ungdommen». 

Og det var nettopp det denne gruppen av norske jøder viste i praksis med sitt initiativ. 

Det gjorde også ICC-moskéen som kom dem i møte og inviterte aksjonsgruppen inn til å dele iftarmåltidet med dem i moskéen.

En mandagskveld utenfor en moské på Grønland i Oslo så tente en gruppe norske jøder håpet om at fred kan skapes og minnet oss alle om at vi alle først og fremst er mennesker, ikke kun representanter for en gruppe. Det er viktig i vår tid.

Pluss

Forsker roser byrådet for å tillate ramadan-pynting: – Smålig å ikke omfavne det som positiv inkludering