Kortversjon
- En gransking fra Ernst & Young viser at kun 5 prosent av idrettsmillioner bystyret bevilget til barneidrett gikk direkte til barn og unge.
- 95 prosent av pengene bystyrepolitikerne trodde gikk til prosjektet Nabolagsklubb ble brukt til lønn, administrasjon og IKT i Oslo idrettskrets (OIK).
- Representanter fra OIK fastholder imidlertid i granskingsrapporten at pengene bystyret bevilget er brukt i tråd med intensjonen.
- Byrådet har på vegne av Oslo kommune fremmet krav om tilbakebetaling. OIK bestrider imidlertid kravet og har samtidig svært anstrengt økonomi grunnet det feilslåtte Campus Ekeberg-prosjektet.
I fjor høst pirket daværende kultur- og idrettsbyråd Anita Leirvik North (H) i et vepsebol. Hun stilte kritiske spørsmål om pengebruken i Oslo idrettskrets (OIK).
Kultur- og idrettsbyråden ville vite hvor flerårige bystyrebevilgede millionsummer til idrettslags satsing på barn og unge hadde tatt veien.
Bitter konflikt
Det ble starten på en bitter konflikt med OIKs mektige generalsekretær Magne Brekke på den ene siden og Anita Leirvik North på motsatt banehalvdel.
Nå foreligger imidlertid fasiten på flere av spørsmålene som ble stilt. Nylig ble den første av to varslede granskingsrapporter ferdigstilt og publisert.
I den ferske rapporten fra revisjons- og konsulentselskapet Ernst & Young, laget på oppdrag for bymiljøetaten, er stein etter stein blitt snudd.
OIK-regnskaper bakover i tid er gjennomgått, bystyrevedtak er undersøkt og ulike parter i konflikten er intervjuet.
Kort sagt har revisjonsgiganten sporet hvor det er blitt av et tosifret antall millioner kroner politikerne trodde gikk direkte til barn og unge i idrettslag i prosjektet Nabolagsklubb.
Lønn, IKT og administrasjon
Nabolagsklubb startet opprinnelig som "Idrett for alle" i 2018. Målet var å redusere barrierer for idrettsdeltakelse blant barn og unge i Oslo, særlig i sårbare og utsatte områder av byen.
OIK mottok deretter årlige tilskudd fra Oslo kommune basert på bystyrevedtak, unntatt for koronaperioden 2019–2020.
Pengene ble fra bystyrepolitikere og byrådet ment brukt på klubbutvikling, inkludering og administrativ støtte.
Oppsummert slås det imidlertid fast i Ernst & Young-rapporten at nesten samtlige av de bystyrebevilgede millionsummene er brukt på administrasjon, IKT og lønn sentralt i Oslo idrettskrets.
95 prosent til OIK
Ifølge en oppstilling av tallene i rapporten ble benyttede midler, cirka 9,5 millioner kroner i 2024 og 5 millioner kroner i perioden fra januar til september i 2025, hovedsakelig brukt til OIKs interne kostnader:
- 75 prosent av de bevilgede pengene gikk til OIKs lønn/personalkostnader.
- 20 prosent av de bevilgede pengene gikk til generell drift/IKT i OIK.
- Resten av pengene, cirka 5 prosent gikk til såkalte programaktiviteter, altså direkte til idrettlagene som var omfattet av prosjektet Nabolagsklubb.
I starten på den nevnte konflikten mellom byrådet og OIK dukket uttalelser fra et intervju kretsens generalsekretær Magne Brekke hadde gjort med Avisa Oslo opp.
I intervjuet fra juli 2025 ble Brekke sitert på at penger bevilget fra bystyret var brukt på det feilslåtte gigantprosjektet Campus Ekeberg.
Mener seg feilsitert
I kontradiksjonen til rapporten fra Ernst & Young har Brekke uttalt seg om sitatet.
Kontradiksjon er den berørtes rett til å få vite hva rapporten bygger på, og til å komme med sine innsigelser, forklaringer og motargumenter før rapporten ble publisert.
- Midlene er ikke brukt til Campus Ekeberg. Vi har kun brukt tilgjengelig likviditet til Campus Ekeberg. Mine uttalelser til Avisa Oslo er ikke korrekt gjengitt av avisen, skriver Brekke.
I intervjuer med Ernst & Youngs granskere har ulike representanter fra OIK uttalt at de aldri oppfattet tilskuddene fra Oslo kommune på samme måte som tidligere idrettsbyråd Anita Leirvik North og et klart flertall av bystyrepolitikerne.
Tilbakebetaling
- Flere av OIK sine representanter har i intervju understreket at midlene aldri har vært forstått som direkte klubbstøtte, men som midler som kunne benyttes til å finansiere OIK sine egne ansatte, veiledere, kurs, kompetansearbeid og annen støtte rettet mot klubbene på systemnivå, heter det i granskingsrapporten.
I kjølvannet av konflikten som startet i fjor har Oslo kommune via bymiljøetaten krevd tilbakebetaling fra OIK. Det kravet bestrider imidlertid OIK.
Spørsmålet er om OIK i det hele tatt er i en økonomisk posisjon der det er mulig å betale tilbake noe som helst.
Den økonomiske situasjonen i Oslo idrettskrets tok en dramatisk vending for fire år siden. Det førte til at organisasjonen, som er underlagt Norges idrettsforbund, er blitt kraftig gjeldstynget.
Sliter økonomisk
Fra 2020 til 2021 økte gjelden fra 15,5 millioner kroner til over 161 millioner kroner, viser idrettskretsens egne regnskapstall.
Den kraftige gjeldsøkningen skyldes i hovedsak det mislykkede Campus Ekeberg-prosjektet, og førte til at Oslo idrettskrets fra 2022 til 2024 betalte over 34 millioner kroner i avdrag og renter.
Men som nevnt benekter OIK-topp Magne Brekke at kommunale, bystyrebevilgede penger ment til prosjektet Naboklubb er brukt til Campus Ekeberg.
Likevel peker representanter fra bymiljøetaten, som er intervjuet i Ernst & Youngs granskingsrapport, på det mislykkede gigantprosjektet på Ekeberg.
Bymiljøetatens folk påpeker at de økonomiske vanskene OIK har havnet i på grunn av Ekeberg-prosjektet trolig gjør tilbakebetaling til kommunen vanskelig.
- Brudd på kriteriene
- Representanter fra bymiljøetaten har vist til at tildelingsvilkårene inkluderer en mulighet for tilbakebetaling av ubenyttede midler, hvilket tilsier at midlene skal være likvide og ikke kan brukes til andre formål, herunder Campus Ekeberg-prosjektet, om så midlertidig, står det i rapporten.
- Tilsvarende har bymiljøetaten vist til at OIK skal rapportere om forhold som gjør at de ikke kan benytte tildelte midler til definerte formål, skriver Ernst & Youngs granskere.
Bymiljøetatens folk mener i granskingsintervjuene at OIK burde opplyst om egne likviditetsproblemer knyttet til Campus Ekeberg.
- Dette burde ha blitt formidlet til bymiljøetaten på et tidligere tidspunkt. En slik tilbakeholdelse av informasjon oppfattes av bymiljøetaten som brudd på tildelingskriteriene for de øremerkede midlene til nabolagsklubbene, heter det i rapporten.
Ønsker ordning
Ifølge granskerne har OIK og bymiljøetaten helt forskjellig oppfatning av hvordan idrettsmillionene fra oslopolitikerne skulle vært brukt.
- Gjennomgangen viser at partene har lagt ulike forutsetninger til grunn for forståelse, konkluderer Ernst & Youngs granskere.
På senhøsten i fjor holdt bymiljøetaten, etter ordre fra byrådet, tilbake utbetalinger til OIK.
På nyåret i år ble det besluttet at tilskudd til prosjektet Nabolagsklubb inntil videre administreres direkte fra bymiljøetaten til de ulike idrettslagene omfattet av ordningen.
Nåværende kultur- og idrettsbyråd Mehmet Kaan Inan (H) har imidlertid gitt utrykk for at han ønsker å finne en ordning der OIK igjen får ansvaret for å fordele pengene.
