– Oslo trenger et taktskifte. Mindre sløsing betyr mer penger til innbyggerne

I en nylig publisert artikkel i VårtOslo advarer Arbeiderpartiet mot konsekvensene av de store kuttene i bydelenes budsjetter.

Det er lett å forstå frustrasjonen, for kuttene rammer reelle mennesker: barn, eldre og familier som er avhengige av kommunale tjenester i hverdagen. Men samtidig er det påfallende hvordan de som nå slår alarm, unnlater å snakke om årsaken til situasjonen.

For sannheten er at denne økonomiske krisen ikke oppsto over natten – den er resultatet av år med feilslått rødgrønn styring, dårlig prioritering og symbolpolitikk fremfor ansvar.

DEBATT

– Rammekutt til bydelene betyr velferdskutt for Oslos innbyggere

Tungt og kostbart

Fra 2015 til 2023 ledet Raymond Johansen et rødgrønt byråd bestående av Arbeiderpartiet, SV og MDG. Det var åtte år preget av høyt forbruk, sterk vekst i byråkratiet og en stadig mindre effektiv kommuneorganisasjon.

I stedet for å modernisere driften og få mer ut av pengene, ble det skapt en tung og kostbar forvaltning som i dag gjør det vanskeligere å opprettholde velferdstjenester. I bydelene ble konsekvensene gradvis tydelige: barnevern, skolehelsetjenester og eldreomsorg ble underfinansiert, mens ressurser gikk til prosjekter med liten betydning for folks hverdag.

Vanskelig å se logikken

Vi så dette spesielt tydelig i Alna bydel, hvor Arbeiderpartiet har hatt flertall i bydelsutvalget gjennom mange år. I stedet for å lytte til lokale advarsler og behov, ble viktige nærmiljøtiltak skadelidende.

Tveten gård, en sosial og kulturell bærebjelke for området, med opptil 10.000 besøkende i året, brukes av mange foreninger og fungerer som læringsarena for Tveita skole. Likevel ble stillingen som gårdsbestyrer fjernet i fjorårets budsjettvedtak – et kutt som svekker både frivilligheten og det sosiale fellesskapet i bydelen.

Galopperende økning i Stovners utgifter til sosialhjelp: – Nivået er historisk høyt

Samtidig har Haugerud Eldresenter, som i mange år har vært en forebyggende og livsviktig møteplass for eldre, vært gjenstand for flere forslag til kutt. Det er vanskelig å se logikken i å redusere slike tiltak, når forebygging er blant de mest kostnadseffektive investeringene kommunen kan gjøre.

Lite troverdig

Derfor blir Arbeiderpartiets bekymring over «velferdskutt» lite troverdig. De samme partiene som nå advarer mot konsekvensene, satt i førersetet da Oslo levde over evne, uten nødvendig vilje til effektivisering eller prioritering.

Det rødgrønne byrådet brukte store ressurser på prosjekter som verken bedret velferden eller styrket byens bærekraft. Satsingen på kostbare sykkelstier og fjerning av bilparkering i sentrum, mens bydeler måtte kutte i fritidsklubber og eldretilbud, er symbolpolitikk i sin reneste form.

Det var et Oslo som ble mer ideologisk enn praktisk, og resultatet ser vi nå: et kommunebudsjett som ikke tåler press, og bydeler som tar støyten.

Full ammestrid på Tøyenbadet: – Er det nødvendig å forby amming i vannet på grunn av dette?

Håpløse sykkelprosjekter fortsetter

Men heller ikke det borgerlige byrådet med Høyre og Venstre går fri for kritikk. De har arvet en krevende økonomi, men likevel valgt å videreføre mange av de prosjektene som har liten betydning for folks hverdag.

De håpløse sykkelprosjektene fortsetter, klimaetaten vokser videre og kommunen bruker fortsatt store summer på flyktning- og integreringsprosjekter som burde vært finansiert nasjonalt, ikke lokalt.

Det er selvsagt bra at byrådet forsøker å få kontroll på økonomien, men man må tørre å kutte der det virkelig monner. Når det spares inn på eldreomsorg og fritidstilbud, men ikke på kommunalt byråkrati og symbolske tiltak, mister politikken sin troverdighet.

Vi må bort fra sløsingen

Oslo trenger et reelt taktskifte. Vi må bort fra sløsingen og det tunge byråkratiet som har vokst ukontrollert gjennom årene og i stedet bygge en mer effektiv og nøktern kommune som setter innbyggerne først.

To direktører i Oslo kommune tjener godt over fem millioner kroner

Det handler om å redusere antallet unødvendige stillinger og prosjekter som ikke tilfører verdi og bruke ressursene på det som faktisk betyr noe: trygghet, helse, skoler og eldreomsorg.

Vi må våge å prioritere det nære fremfor det ideologiske, og gjøre Oslo til en by som drives med fornuft, ikke prestisje. Mindre sløsing og mindre byråkrati betyr mer penger til barnehager, fritidstilbud, skole og pleie – og det er akkurat det byen trenger nå.

Kutte der det ikke smerter

Fremskrittspartiet mener Oslo kan ha et sterkt og moderne velferdstilbud uten å drive rovdrift på økonomien. Men da må vi tørre å si sannheten: Den økonomiske situasjonen bydelene står i, er en direkte konsekvens av mange års dårlig styring fra Arbeiderpartiet.

Nå må Høyre og Venstre vise at de virkelig er et alternativ – ved å gjøre det rødgrønne byrådet aldri turte: kutte der det ikke smerter innbyggerne og bruke pengene på de tjenestene som faktisk betyr noe.

3000 mennesker i 900 meter lang kø på Grünerløkka: – Jeg har stått her siden halv ett