DEBATT

Fengselsbetjenten og Arbeiderparti-bystyrerepresentanten Faruk Qureshi gjør seg noen refleksjoner i lys av masseslagsmålet på Norway Cup tidligere denne uken.

– En gang hadde vi Tveita-gjengen, i dag har vi andre. Hva er fellesnevneren? I hvert fall ikke etnisitet og kultur.

– Ingen er tjent med at diskusjonen om ungdomskriminalitet nærmest forsøkes begrenset til innvandring, mener fengselsbetjent og bystyrerepresentant Faruk Qureshi.

Publisert

La meg si det åpenbare først som sist: voldshendelsen for noen dager siden på Norway Cup er uakseptabel (og det gjelder enhver annen voldshendelse som har vært den siste eller som kommer til å skje i tiden fremover). Det er alvorlig og trist at barn og ungdommer begår slike handlinger. 

I godt over ti år har jeg jobbet med barn, ungdommer og unge voksne gjennom fotballen, jobben i fengsel og nylig gjennom praksisen i politiet. Så her mine tanker om barne- og ungdomskriminalitet:

Marginaliserte barn/ungdom og kriminalitet har en sammenheng, og har eksistert lengre enn innvandringen. En gang i tiden hadde vi Tveita-gjengen, i dag har vi andre gjenger og konstellasjoner og utfordringer. Hva er fellesnevneren? I hvert fall ikke etnisitet og kultur. Ingen er tjent med at diskusjonen om ungdomskriminalitet nærmest forsøkes begrenset til innvandring. Det hindrer en konstruktiv diskusjon om de reelle årsakene og løsningene. 

Dette er komplekst, og det finnes ingen raske løsninger. Hvis man legger til grunn at gutta fra Tveita på 60-, 70- og 80-tallet vokste opp med sosioøkonomiske utfordringer, så trenger man ikke å være forsker for å skjønne at dagens barn og unge har de samme sosioøkonomiske utfordringene pluss par, tre, fire til. Som for eksempel manglende språkferdigheter, følelsen av annerledeshet og opplevd rasisme for å nevne noen. 

Det er selvfølgelig ikke overraskende at Sylvi Listhaug og Fremskrittspartiet i sin vante stil er mer opptatte av disse barna og ungdommenes etniske opphav, enn hva som faktisk får disse barna og ungdommene til å begå slike handlinger. De aller fleste er født og oppvokst i Norge – og er til og med både andre og tredje generasjon nordmenn. De fleste har kanskje en annen hår- og hudfarge enn vikingene, men hvor lenge skal disse barna og unge stemples som innvandrer- og minoritetsbarn og -ungdom med negativt fortegn? Det er et solid bidrag til å skyve disse barna og unge enda lengre ut og marginalisere dem ytterligere. 

«Løsningene» til Sylvi og Fremskrittspartiet er populistiske forslag som kanskje kan gi inntrykk av at de er «tough on crime», men det er dårlig spill for galleriet, og det kommer ikke til å endre noe til det bedre. Tvert i mot. 

Det er urimelig at hver gang en med «innvandrerbakgrunn» gjør noe så er man i gang med generaliseringen, kollektiv ansvarliggjøring og det forsøkes å årsaksforklare det med kultur (og nå til og med religion – både direkte og indirekte). Det er faktisk ikke bare urimelig, men drøyt. 

Sier som Raymond (Johansen, red.anm.) – disse barna og ungdommene som begår voldskriminalitet, er våre barn og unge. Ja, de har gjort noe dumt og alvorlig, men vi kan ikke skyve dem lengre unna. Vi må sørge for å inkludere dem i fellesskapet og sørge for at de forblir der. Vi må fortsette å forebygge gjennom å fortsette satsing på våre fellesarenaer som barnehage, skole, etterskoletilbud, idretten/frivilligheten og arbeid – og dette har vært og er prioriterte satsningsområder for oss. 

Så må vi sammen knekke en kode. Hvordan kan vi engasjere enda flere foresatte? For det er ingen tvil om at de både har et ansvar, men at de i utgangspunktet er de viktigste personene i sine barns liv gjennom deres oppvekst. Det er viktig at dette arbeidet ikke går på bekostning av innsatsen rettet mot barna og ungdommene, men må skje parallelt. Vi må fortsette med å finne tiltak som bidrar til styrke foresatte slik at de kan mer aktiv del i sine barns oppvekst. 

Ja, det er valgkamp og som alltid kommer innvandring på banen. Det fristet å ikke kommentere, og gjennom sommeren klarte jeg la være da f. eks. leder av Unge Høyre gikk ut med sitt ønske om innvandringsstopp og påstand om «vi får et samfunn som faller fra hverandre», men denne gangen sklei jeg og med det denne posten. 

Før jeg runder av – det hjelper ikke å være «tough on crime», hvis man ikke gidder å være «tougher on the causes of crime». For det er det siste som betyr noe i det lange løp.

Dette innlegget ble først publisert på Farukh Qureshi sin Facebook-side og er gjengitt med tillatelse.

Powered by Labrador CMS