Håndhilse-bråket: - Det virker som om mange har valgt å hoppe bukk over at eleven faktisk er et barn

Saken i seg selv beviser ingenting om utvikling hva gjelder integrering (for det er snakk om norske ungdommer), holdninger eller verdier.

Derimot er det et solid bidrag til å skape større skiller og mer  «oss » og  «dem» . 

- Var det en dårlig sketsj?

Sånn omtrent da jeg landet på Gardermoen etter to ukers ferie, landet jeg til video av situasjonen på vitnemålsutdelingen. Jeg ble spurt om hva jeg tenkte og svarte kort og greit «absurd og hårreisende». 

Selv om jeg i utgangspunktet hadde bestemt meg for å ikke kommentere, så gjør jeg det nå. Særlig ettersom flere av mine partikamerater har gått ut med offentlig støtte til rektoren. 

Pluss

Eivor Evenrud (Ap) om håndhilse-bråket ved ungdomsskole: - Rektor har min fulle støtte

Presisering: jeg kjenner hverken eleven(e), rektor og/eller andre som var tilstede og legger derfor til grunn det man ser og hører på videoen. 

Første gang jeg så videoen så var jeg usikker på om det var en dårlig sketsj eller en faktisk situasjon. 

Dessverre viste det seg at det var det siste.

- Dumt å ikke gjøre som de andre

Det korte jeg vil si om eleven er at det var dumt av han å ikke gjøre som de andre elevene. Om hans valg om å ikke håndhilse var religiøst betinget eller et slags ungdomsopprør vet jeg ikke og det har jeg heller ingen intensjon om å spekulere i.

Eleven er et barn(!) - som skal feile og lære og utvikle seg, men det er det tydeligvis ikke rom for. Det virker som om altfor mange har valgt å hoppe bukk over akkurat det faktumet at eleven faktisk er et barn og behandler han som en voksen. Jeg håper han har noen gode voksenpersoner rundt seg.

- Bruk av ordet haram bekrefter ingenting

Hva gjelder påstand om at det ble ropt «haram», så har ikke jeg klart å høre det på den versjonen av videoen jeg har sett - selv etter at flere har skrevet det. Ble det sagt, så var det utidig, men uten at man trenger å legge noe mer i det enn at det var dårlig oppførsel. 

Selve begrepet er en del av sjargongen til ungdommer og blir brukt både i tide og utide. Gjerne i en kontekst som er nærmest er umulig for utenforstående å forstå. Selv om mange bruker denne situasjonen til å bekrefte sitt eget narrativ, så bekrefter den ingenting.

Regner med at alle de som mener at eleven(e)s oppførsel viser patriarkalske eller fundamentalistiske holdninger kjenner dem og til og med deres foresatte - og at de har snakket med med de etter denne situasjonen. NOT! Det kan til og med hende at eleven(e)s foresatte er like overrasket over oppførselen som oss aller fleste andre. 

Rektors håndtering

At rektor valgte å håndtere situasjonen ved å fysisk ta tak i eleven og deretter komme med følgende tirade (med forbehold om at jeg har hørt lyden på videoen riktig) er mildt sagt absurd:

«Folkens vi bor i Norge, vi kan ikke ha det sånn, jeg mener det, jeg mener det. Og dere foreldre; vi bor i Norge. Dere skal jobbe med norske kvinner, eller så lykkes dere ikke i Norge. Dette må dere ta dere av. Jeg mener det. Dere foreldre; dere må ta tak i sånne ting.» 

Tror noen virkelig at rektors oppførsel og de overnevnte ordene vil få eleven(e) på bedre tanker?

- Fremmedgjort i sitt eget land

Vi lever i en tid hvor barn og ungdommer født i Norge, som til og med har foreldre som er født i Norge, likevel ikke føler seg som norske. Jeg vet hva jeg snakker om. Både gjennom min kontakt med ungdommer og fordi jeg selv har kjent på fremmedgjøring gjennom oppveksten og som voksen, og fra tid til annen gjør min datter på 14 det samme.

Svaret på spørsmålet jeg har stilt over er opplagt nei. Det er heller større sannsynlighet for at det vil ha motsatt effekt og eleven(e) vil føle seg marginalisert og fremmedgjort i sitt eget land. 

- Burde ha kalt inn til samtale i etterkant

Rektor burde ha innkalt eleven(e) og foresatte til samtaler i etterkant, og kunne til og med ha kommentert sin bekymring vedrørende håndhilsing og «vi bor i Norge»-tankegang helt på slutten på en rolig måte. 

Ellers; Når ble det greit med generalisering og kollektiv ansvarliggjøring og offentlig reprimande? La meg si det enkelt - det er uakseptabelt og hadde nok ikke skjedd noen andre steder enn hvor det er «utlendinger».

Som FAU-leder har jeg selv tatt opp temaer som mange mener at vi som samfunn ikke tør å ta opp. Jeg har aldri opplevd det som utfordrende og/eller problematisk. Tvert i mot, opplevd at vi har hatt gode diskusjoner. Poenget med å dele denne erfaringen er at tilnærmingen og hvordan man gjør det er av betydning. 

- Blåst ut av proposjoner

Denne saken har blitt blåst helt ut av proposjoner (min post er er helt sikkert også et bidrag til akkurat det). Saken i seg selv beviser ingenting om utvikling hva gjelder integrering (for det er snakk om norske ungdommer) eller holdninger eller verdier.

Derimot er det et solid bidrag til å skape større skiller og mer «oss» og «dem».

Så la meg komme til oppsummeringen av min lange og rotete post - det var dumt av eleven og bruken av begrepet «haram» var utidig - men beviser ingenting utover dårlig oppførsel, rektors håndtering og det som ble sagt var uakseptabelt og beklagelsen var riktig å komme med - det er ingenting modig med rektors tirade gitt tid og sted. 

Og en presisering avslutningsvis: jeg mener ikke at rektor er rasistisk, og for dem som måtte lure - jeg håndhilser og klemmer uavhengig av kjønn.

Dette innlegget ble først postet på skribentens Facebook side.