Bli varslet om siste nytt i VårtOslo-appen: Last ned for iPhone her og Android her!
På Universitetet i Oslo lages det kostymer av papp og gaffateip. Budsjettet for fadderuka er på noen tusenlapper – langt unna festen på Aker Brygge, der BI-studenter betaler 690 kroner for å seile ut på Oslofjorden med champagneglass og allsang. For enkelte betyr hele uka et utlegg på 5–6000 kroner.
– Det er jo blitt som en ny russetid. Det begynner å gå over styr noen steder, sier kjemistudent Henrik Egeberg (21) til NRK.
Handelshøyskolen BI og Høyskolen Kristiania bruker rundt fem millioner kroner hver på fadderuka, mens Universitetet i Oslo nøyer seg med under én million.
– Oslo er svindyrt, det er ikke greit. Jeg har bare en tusenlapp igjen etter leia, sier OsloMet-student Marta Grete Aspehaug (21) til avisen.
Rapport: Studentene har fått mye dårligere råd
Samtidig viser en fersk rapport fra Samfunnsøkonomisk analyse, laget for Akademikerne, at studentenes økonomi er langt svakere enn for 20 år siden.
I 2002 dekket studiestøtten 90 prosent av basisutgiftene for en student i Oslo. I dag dekker den bare 75 prosent. For en student som deler bolig med to andre i hovedstaden betyr det et underskudd på 4197 kroner i måneden.
– Studentene har fått mye dårligere råd. Støtten må økes, ellers risikerer vi at utdanning blir noe bare de med støtte hjemmefra har råd til, sier Akademikerne-president Lise Lyngsnes Randeberg.
Også Norsk studentorganisasjon (NSO) krever grep, og vil knytte støtten til minst 1,5 ganger grunnbeløpet i folketrygden.
Festpress møter økonomisk virkelighet
For mange betyr fadderuka en viktig inngang til studielivet – men også en uke med ekstra utgifter. Enkelte studenter anslår at de bruker 5–6000 kroner på arrangementer, mat og alkohol.
Med Oslo som landets dyreste studentby blir kontrasten tydelig: Mens noen fester på seilbåt, må andre snu på krona for å ha råd til å delta i det hele tatt.
