Verken Lyn eller Vålerenga har søkt om bruk av pyroeffekter på deres tribuner denne sesongen.Foto: Annika Byrde / NTB
Oslos fotballfans har fyrt opp pyro uten tillatelse i hele år: – Vil si ja til noe vi ikke helt vet hva er
Mens Vålerenga-gutta har hatt blussing på så og si samtlige hjemmekamper denne sesongen, får ikke fansen lov til å støtte damene på samme måte under søndagens cupfinale. All blussing hittil i år på Oslos tribuner er gjort uten godkjenning fra brann- og redningsetaten.
Norges Fotballforbund (NFF) har i forkant av søndagens kvinnecupfinale på Ullevaal stadion, der Vålerenga møter Rosenborg, fått avslag på søknaden til Oslo brann- og redningsetat om å få lov til å bruke bluss og pyroteknikk under kampen.
Dette til tross for at man på hjemmekampene til herrelagene til Vålerenga og Lyn i ulik grad har sett bruk av slike effekter på tribunen denne sesongen.
Tidligere denne uken ble det kjent at supporterne til Oslo-klubbene utmerker seg som de som oftest synder mot tribuneregelverket. Vålerenga og Lyn har fått desidert flest pyrobøter for regelbrudd fra sesongstart til og med 1. september.
– Vi har ikke mottatt dispensasjonssøknader for bruk av nødbluss fra noen av fotballklubbene i Oslo i år, sier kommunikasjonssjef i Oslo brann- og redningsetat, Sigurd Folgerø Dalen, til VårtOslo.
Dette er et krav som stilles i den generelle dispensasjonen til slik bruk justis- og beredskapsdepartementet ga landets fotballklubber før denne sesongen.
Unge med utfordrende bruk
På Intility Arena har blussing og bruk av pyrotekniske effekter vært et svært gjentagende skue sesongen igjennom, selv om klubben ikke har søkt om den nødvendige dispensasjonen.
– Vi har hatt noen utfordringer med å få pyrobruken inn i de trygge formene vi ønsker å ha rundt dette. Det er grunnen til at vi foreløpig ikke har søkt dispensasjoner, sier sikkerhetssjef i Vålerenga Fotball Elite, Ronnie Bergheim, til VårtOslo.
– Vii har ikke fått pyrobruken helt inn i de trygge formene vi ønsker, sier sikkerhetssjef i Vålerenga Fotball, Ronnie Berghiem.Foto: Vålerenga Fotball Elite
Bergheim forteller at han opplever at mange av lagets supportere har stor kunnskap rundt og forståelse for hvordan blussene skal håndteres på tribunen, men sier klubben merker at noen av de yngre kreftene som har kommet til på østblokka denne sesongen ikke har den samme tilnærmingen som andre.
Det har ifølge sikkerhetssjefen gjort det vanskelig å søke om dispensasjon denne sesongen.
– Vi ønsker å skape en kultur hvor alle er enige om og har en felles forståelse av hvordan dette skal håndteres. Dette skal vi jobbe hardt gjennom vinteren for å få til.
– Når vi har det vil vi nok i framtiden søke om dispensasjoner, forklarer Bergheim.
Det kan skje allerede kommende sesong med retur til Eliteserie-fotball på østkanten.
– Ønsker å bidra til gode opplevelser
Når det gjelder vestkantrivalene hos Lyn, viser det seg at heller ikke de har funnet det for godt å sende inn en slik dispensasjonssøknad.
– Vi i Lyn ønsker å bidra til gode opplevelser med trygge rammer på våre arenaer.
– I løpet av denne sesongen har vi spilt på fire ulike hjemmebaner, det har dermed ikke latt seg gjøre praktisk å søke om dispensasjon, sier arrangements- og sikkerhetssjef Morten Evensen.
Også han lover bot og bedring før kommende sesong.
– Når logistikken rundt våre hjemmekamper for 2025-sesongen er på plass, vil vi gå videre i dialog med de ulike aktørene for å få plass en dispensasjon, forklarer Evensen.
– Vet for lite om hva vi sier ja til
Hos brann- og redningsetaten vil de ikke forskuttere noe rundt et resultat av eventuelt mottatte søknader neste år.
I tillegg til det rent sikkerhetsmessige, er brann- og redningsetaten også skeptiske til bruk av pyro på fotballtribunene med tanke på publikums ve og vel.
Både nødblussenes høye temperatur ved bruk og innholdet i røyken fra disse er elementer som bekymrer.
– Et nødbluss blir fryktelig varmt, og vi har allerede sett ulykker ved bruk av disse på norske tribuner. Det er noe vi ikke ønsker skal skje, sier Folgerø Dalen.
Han er heller ikke veldig glad i den manglende innholdsmarkeringen av nødrakettene som brukes, med tanke på hva de inneholder og hvilke helseskader røyken kan føre til.
– Vi vet egentlig ikke hva disse nødblussene eksakt inneholder og hvor helseskadelige røyken fra disse egentlig kan være. Derfor vil vi eventuelt si ja til noe vi ikke helt vet hva er, påpeker han.
Dette er brannvesenets bekymringer:
Brannfare: Nødbluss utgjør en betydelig brannfare. Nødbluss er ikke beregnet eller egnet brukt til underholdning. Nødbluss brenner med en temperatur på over 600 grader, og de er tilnærmet umulige å slukke. Bruk av nødbluss på en tribune full av tilskuere kan føre til alvorlige branner og brannskader. Det har vært hendelser på norske tribuner med personskader og hendelser hvor nødbluss har antent klær.
Evakuering: Ved avfyring av nødbluss produseres det store mengder røyk. Dette gir nedsatt sikt på tribunen og banen. Røyken vanskeliggjør en eventuell evakuering av stadion. Røyken vil også gjøre det vanskelig å oppdage uønskede hendelser som brann eller andre ulykker. Dette gir en økt risiko for uhell og ulykker ved en samtidig hendelse. Oppstår det i tillegg panikk blant tilskuere vil dette kunne skape meget farlige situasjoner i form av trengsel og mulige personskader.
Røykskader: Brannrøyk er giftig. Ved å avfyre flere nødbluss samtidig vil publikum på radene over bli eksponert for brannrøyk. Ved en fullsatt tribune har publikum ingen mulighet til å unngå å puste inn røyken. I mange blussprodukter benyttes strontiumnitrat for å fremstille de kraftige røde flammene. Når strontiumnitrat blir oppvarmet til punktet for selvødeleggelse vil det produsere strontiumoksid som danner den giftige gassen nitrogendioksid (NO2). Dagens dokumentasjon beskriver ikke hvilken helserisiko så store mengder røyk kan utgjøre for publikum. Det er vesentlig forskjell på risiko når det avfyres et nødbluss i forbindelse med en nødsituasjon, versus samtidig og kontinuerlig avfyring av et større antall bluss på fullsatte tribuner.
