Mest lest
Her kan du melde deg på VårtOslo sitt nyhetsbrev.
Vennligst fyllt ut skjemaet på denne siden for å motta gratis nyhetsbrev fra oss.
Året er 2014. På en strand i sydlandske strøk ligger Mirjam Sorge Folkvord (29) og tenker på å skaffe seg og samboer Brian Cliff Olguin (36) et nytt sted å bo når de kommer hjem til Oslo. Her i det kjølige nord deler de en trang men koselig leilighet på Sagene.
Vel hjemme i Oslo igjen begynner Mirjam å lete etter boligprospekter. Særlig ofte er hun inne på eiendomsmarkedet på finn.no. Her dukker det opp flere leiligheter som vekker hennes interesse. Alle ligger i samme bygård på Torshov, og er vesentlig billigere enn tilsvarende leiligheter i nabolaget. Dette vekker hennes journalistiske interesse.
— Jeg lurte jo på hva det var med denne gården som gjorde den så forskjellig fra de andre gårdene i nabolaget. Det ene ledet til det andre, og nå sitter vi her med en bok om gården, smiler hun til VårtOslo.
Etter Finn-søkene var interessen virkelig tent for å titte nærmere på hva denne gården egentlig var. Hvorfor var den så mye billigere enn andre i samme nabolag. Etter første besøk var forskjellene fra nabolaget slående.
— Blokka gården bestod av lignet ikke på noe annet vi hadde sett. Egentlig lurte vi på om vi hadde kommet feil, men fant raskt ut at vi var på riktig sted, forteller Brian.
Gården ligger på Torshov, nærmere bestemt på Søndre Åsen. Postnummeret blokka har tilhørighet til, 0479, er det postnummeret i Oslo som huser flest kommunale boliger. Det første møtet med Portalgården var nærmest "sjokkerende" for to unge og samfunnsbevisste osloborgere på boligjakt. Blokka lignet mer på en borg enn en blokk. Bussen kjørte tvers gjennom gården og fasaden hadde sett sine beste dager. Fra et vindu i fjerde etasje hang et skilt og ønsket velkommen:
— Arve dra til helvete, var velkomsthilsen fra papp-plakaten i fjerde etasje.
Det ble ikke noe boligkjøp på det unge paret i Portalgården, men en idé ble født. Idéen om i bokform å lage et portrett av gården og de som bodde der. Prosjektet skulle koste både tid og krefter. I løpet av de fire årene prosjektet pågikk har ikke forfatterne noe tall på antall timer de har brukt utenfor og inne i boligkomplekset.
Det vanskeligste var selve starten. Hvordan skulle de komme seg innenfor veggene og få et møte med beboerne?
— Det ble mye "henging" i starten. Vi måtte vise en interesse samtidig som vi ikke måtte bli for pågående. Samtidig måtte vi også jobbe hardt for å skape en tillit mellom oss og beboerne. De måtte kunne stole på oss for at vi i det hele tatt skulle klare å komme oss inn i hverdagen deres, forteller fotograf Brian.
Etterhvert opplever de å få innpass hos stadig flere.
— Vi har snakket med mange flere en det vi har fått plass til i boka. Vi er takknemlige overfor alle som har sluppet oss inn i livene våre, understreker forfatter Mirjam.
Prosessen med å bli kjent med beboerne i blokka var heller ikke helt uten dramatikk. Mange av de som bodde der var av utenlandsk opprinnelse, og flere var av norsk-somalisk opprinnelse. Det var her det raskt oppstod "knute på tråden". Norsk-somalierne viste seg å være i overkant skeptiske til forfatterparet. Ikke minst til Brian som stadig "lusket" rundt ute og inne med kamera klart til skudd.
— Mange i dette miljøet trodde vi var fra barnevernet og skulle overvåke dem. Særlig mødrene var tydelig skeptiske til oss, forteller Sorge Folkvord.
For å forsøke å få kontakt også med norsk-somalierne får Brian en idé. Han rigger til en gammeldags "foto-shoot" med gamle kameraer, stort lerret og store reflektorer i bakgården. Dette er med på å trigge og skape en dialog. Etterhvert er kontakten også med disse beboerne etablert.
Tanken bak boka har vært å gi et hverdagsbilde av livet i en bygård med et stort antall utleie- og kommunale leiligheter. Men ikke bare det. Boka er også på mange måter blitt en oppsummering av norsk boligpolitikk gjennom historien.
— Historien i boka forteller på en god måte historien om norsk boligpolitikk de siste 100 årene. Det er en fortelling om fortid og nåtid. Om marked og velferdsstad. Om hvordan boligpolitikken påvirker oss alle, og hva det gjør med et menneske når en i dag ike har råd til å eie egen leilighet, mener Brian.
Gjennom boka håper de to forfatterne å kanskje kunne være med på å skape en ny debatt rundt dagens boligpolitikk. Kanskje er det på tide å gjøre noe med dagens modell hvor det eie egen bolig nærmest blir sett på som et et hellig gode.
— Boligen var lenge en grunnleggende del av velferdsstatens reisverk. Det kan vi bestemme oss for at den skal bli igjen. Både for oss som lever noenlunde etter malen, og de som sliter mer enn oss andre. Velferdsstaten ble ikke bygd på "slump", den er ikke noe som bare ble sånn. Den ble bygd på grunntanken om et samfunn som legger til rette for gode liv for alle slags folk. Slik kan det bli igjen, slår de to forfatterne fast.
Tilbake i hverdagen er forfatterne straks ferdige med en hektisk boklansering på baren Glasnost på Tøyen Torg. Etter en hektisk kveld med forfatterintervju, boksignering, boksalg, kunstnerisk innslag fra en av hovedpersonene i boka, og mange gode samtaler og klemmer går onsdagskvelden mot slutten. To slitne med tydelig fornøyde forfattere kan ta en pust i bakken.
— Det føles helt fantastisk å se boka igjen. De siste ukene har det vært mye ferdigstillelse på store skjermer. Det å se boka i sin faktiske form er nesten som å se babyen sin igjen. Følelsen kan nesten ikke beskrives, smiler Brian Cliff Olguin før han tar en god slurk av ølgølasset, og sammen med samboer Mirjam fortsetter lanseringsfesten ut i de små nattetimer.
Boka "Bygården - historier om drømmer, virkelighet og norsk boligpolitikk" kan du kjøpe her.